oss 150 kroner!
Invasjonen av unge, stort sett marokkanske menn, i den spanske eksklaven Ceuta er ikke noen migrasjonskrise. Den er et grundig planlagt angrep. Da Spania nektet å være angrepsplattform mot Iran og landet anerkjente Palestina som stat, ble Spania blinket ut som det nye angrepsmålet av Mossad og CIA:
Benjamin Netanyahu og hans sønn Yair Netanyahu, har siden minst 2019 oppfordret til en invasjon av Spanias byer Ceuta og Melilla av «arabere og muslimer». Netanyahus sønn skrev: «Kjære arabere og muslimer: Vil dere frigjøre okkuperte arabiske islamske land? Her er et godt utgangspunkt!»
Tidligere i år uttalte Netanyahu at Spania hadde bestemt seg for å reise seg mot Israel, og at han ville gjøre et eksempel av landet.
«Jeg har ikke til hensikt å la noe land føre en diplomatisk krig mot oss uten å betale en umiddelbar pris».
Marokko og Israel er allierte
I vår argumenterte israelske analytikere for at Israel burde hjelpe Marokko å erobre Ceuta og Mellilla. Amine Ayoub skrev i den i israelske nettavisa YNet Global:
«Det geopolitiske jordskjelvet som ryster Washingtons forhold til Madrid har åpnet et uventet vindu for en av den arabiske verdens eldste territoriale klager. Spanias nektelse av å gi USA tilgang til sine militærbaser i Rota og Morón under Iran-kampanjen, landets konsekvente manglende evne til å oppfylle NATOs forsvarsmål, og statsminister Pedro Sánchez’ konfronterende holdning overfor Trump-administrasjonen har samlet sett skapt noe sjeldent i nordafrikanske anliggender: En ekte sprekk i Spanias strategiske rustning over Ceuta og Melilla. Inn i denne sprekken er Marokkos mest betydningsfulle nye partner, Israel, unikt posisjonert til å presse på.
Det er her Israel kommer inn i bildet, og gjør det med uvanlig stor innflytelse».
Abraham-avtalene forvandlet Marokko fra en stille samtalepartner med Israel til en formell militær partner. I januar 2026 signerte Israel og Marokko en felles militær arbeidsplan for året under det tredje møtet i deres felles militærkomité i Tel Aviv, som IDF beskrev som et dypere samarbeid med en «nøkkelpartner for regional stabilitet». De to landene hadde allerede inngått en sikkerhetssamarbeidsavtale i 2021. Denne bilaterale arkitekturen gir Israel noe det sjelden har hatt i nordafrikansk politikk: direkte strategisk eierandel i Rabats regionale suksess.
Den større premien er Gibraltarstredet
10% av verdens maritime transport passerer gjennom Gibraltarstredet og 100.000 skip passerer årlig.
I januar 2026 signerte Israel og Marokko en felles militær handlingsplan. Israel leverer nå minst 51% av Marokkos missiler. Med israelsk støtte utvider Marokko massivt sin droneproduksjon. De har utplassert det israelske «Spyder» luftforsvarssystemet og produserer lokalt det israelske SpyX loitering-munitionen (kamikazedrone). Et felles maritimt overvåkningsenter etableres for øyeblikket på Marokkos nordkyst.
En amerikansk rapport identifiserer Israel-Marokko-våpenavtalen som et vendepunkt i maktbalansen innenfor Gibraltarstredet. Marokko foreslo til og med for Trump å flytte USA-basene ved Morón og Rota fra Spania til Marokko. En spansk general innrømmet: «Morón flystasjon vil før eller siden flyttes til Marokko».
Washington, Tel Aviv og Rabat handler i fellesskap for å presse Spania ut av Gibraltarstredet og erstatte det med et lydig Marokko.
Det handler også om Vest-Sahara
USA anerkjente marokkansk suverenitet over Vest-Sahara i 2020 – ikke Ceuta eller Melilla. Israel fulgte etter i 2023.
Marokko fortsetter å konsolidere kontrollen over Vest-Sahara og har til og med kunngjort en motorvei oppkalt etter Donald Trump i det omstridte territoriet etter hans anerkjennelse av marokkansk suverenitet over Vest-Sahara.
Israels statsminister Benjamin Netanyahu anerkjente 17. juli 2023 Marokkos suverenitet over Vest-Sahara i et brev til kong Mohammed VI.
Netanyahu sier at han også planlegger å åpne et konsulat i byen Dakhla, Vest-Sahara, for å styrke Marokkos krav i det området.
Vest-Sahara er særlig kjent for store, høykvalitets fosfatforekomster. Den viktigste er Bou Craa (også kalt Phosboucraa eller Oued Eddahab)-gruven sørøst for Laâyoune/El Aaiún. Fosfatet ligger grunt og er av høy kvalitet, og det transporteres via verdens lengste transportbånd til havnen. Produksjonen har typisk ligget på rundt 1–2,6 millioner tonn årlig de siste årene og utgjør en betydelig del av fosfatsteineksporten fra området som Marokko kontrollerer.
Marokko (inkludert Vest-Sahara) kontrollerer en svært stor andel av verdens kjente fosfatreserver (ofte anslått til rundt 70% eller mer av totale globale reserver, med Bou Craa som en mindre, men strategisk og kvalitetsmessig viktig del).
Moderne intensivt jordbruk er helt avhengig av fosfatgjødsel. Uten den ville matproduksjonen falle kraftig – spesielt for korn, mais, soyabønner og andre storskala-avlinger. Uten fosfat – ingen mat.
Marokko og Gaza
I mellomtiden framtrer Marokko som en nøkkelutfører av Israels etterkrigsplaner for Gaza. For første gang vil Marokko være vert for treningsøvelser for en multinasjonal styrke som forventes å telle rundt 20.000 soldater. Omtrent 30 marokkanske militæroffiserer har allerede gått inn i Gaza for å gjennomføre terrengbasert rekognosering. Marokko forventes å utplassere rundt 500 soldater til Gaza. Israelske tjenestemenn beskriver nå Marokko som Israels viktigste sikkerhetspartner på det afrikanske kontinentet.
Det burde ikke være vanskelig å se forbindelsene mellom punktene.
Ceuta er ingen migrasjonskrise, det er en del av en hybridkrig som igjen er en del av den stadig mer omfattende verdenskrigen som forbinder krigene i Ukraina, Iran og Midtøsten, og nå altså Nord-Afrika og Sør-Europa.
