oss 150 kroner!
Ukraina (og Vesten) fremstiller seg som den modige underdogen som står opp mot det russiske «monsteret» som truer frihet, demokrati og europeisk orden. Zelenskij sjøl blir gjerne castet som den karismatiske, standhaftige lederen som nekter å gi seg. Dette er et bevisst grep som har vist seg uhyre effektivt til å kapre «hjerter og hjerner» i befolkninga som helhet og spesielt blant folk som tidligere var anti-imperialister og krigsmotstandere.
Jeg har i flere artikler vist hvor sentral fortellerkunsten er i å forme ikke bare opinionen, men også folks følelser og adferd. Hele koronaoperasjonen var en utstudert effektiv psykologisk krig mot folks vurderingsevne og deres forståelse av verden. De som sto bak visste hvor effektivt det er å spille på frykt for at folk skal bli lydige og underkaste seg.
I den forrige artikkelen forklarte jeg hvorfor det er slik:
Ukrainakrigen er scriptet fra første dag
Vladimir Zelenskij var med å grunnlegge Kvartal 95 Studio (ukrainsk: Студія «Квартал-95») i 2003 sammen med blant andre Serhij og Borys Shefir. Selskapet produserer TV-show, filmer, komedier og underholdningsprogrammer – mest kjent for serien Servant of the People (Tjener for folket), der Zelenskij spilte presidentrollen som seinere ble brukt i valgkampen.
Serien ble sendt på TV-kanalen 1+1, som eies av oligarken Ihor Kolomoijskij (Kolomoisky). Kolomoijskij og 1+1 ga serien en stor nasjonal plattform, og dette samarbeidet gikk tilbake til 2012 med andre Kvartal 95-produksjoner. Zelenskij og teamet hans fikk dermed enorm eksponering gjennom Kolomoijskijs kanal.
Det var de som skapte Zelenskijs «persona», hans rollefigur.
Han kom inn som den «vanlige» komikeren og skuespilleren (fra Servant of the People-serien, der han spilte en lærer som blir president mot korrupsjon). Dette ga ham en anti-elite, anti-karismatisk start – ikke den klassiske sterke mann-figuren, men «en av oss».
Etter invasjonen i 2022 ble imaget videreutviklet til den standhaftige krigslederen i olivengrønn t-skjorte (ofte ustelt skjegg, enkle klær, gjerne i bunkeren eller på fronten). Dette er ikke tilfeldig. Det skaper kontrast til Putin-bildet (sterk mann, dress eller militær-uniform med medaljer, distansert).
Den «anti-karismatiske» stilen fungerer fordi den trigger embodied simulation og mentalisering på en annen måte: Seerne oppfatter en mann som er midt i krigen, som ikke har tid til å pynte seg, som deler folks lidelser. Det signaliserer autentisitet og offer – selv om det er profesjonelt styrt.
Dette er klassisk PR-strategi: Man bruker tilsynelatende «ulemper» (ustelt utseende, skuespiller-bakgrunn) som styrker narrativet om den genuine underdogen.
De sju grunnplottene
Christopher Booker argumenterer i The Seven Basic Plots: Why We Tell Stories (2004) for at nesten all vestlig fortellerkunst bygger på syv (eller ni, avhengig av hvordan man teller) arketypiske grunnplott. Disse plottene er dypt forankret i menneskets psykologi, og en bevisst bruk av dem kan absolutt forsterke mentalisering, nevral kobling og kroppslig simulering i kommunikasjon og historiefortelling.
Her er en kort oversikt:
- Overcoming the Monster (Beseire monsteret) — Helten konfronterer en stor trussel.
- Rags to Riches (Fra filler til rikdom) — Fra lavstatus til høystatus, ofte med personlig vekst.
- The Quest (Søken) — Helten drar ut på en vanskelig ferd for å finne eller oppnå noe viktig.
- Voyage and Return (Reise og tilbakekomst) — Helten drar til en ukjent verden og vender hjem forandret.
- Comedy (Komedie) — Misforståelser og kaos som løser seg i harmoni.
- Tragedy (Tragedie) — Helten går til grunne på grunn av en fatal feil.
- Rebirth (Gjenfødelse) — Helten gjennomgår en dyp transformasjon fra mørke til lys.
Booker ser disse som universelle mønstre som speiler menneskets indre psykologi (sterkt påvirket av Jung).
Bevisst bruk av disse plottene kan forsterke det jeg skrev om i den forrige artikkelen på flere måter:
- Mentalisering**: Gode historier inviterer oss til å forstå karakterenes mentale tilstander, motiver og emosjonelle utvikling. Når lytteren/leseren «mentaliserer» karakterene gjennom et kjent arketypisk plott, blir det lettere å forutsi og føle med dem.
- Nevral kobling (neural coupling): Når historien følger et av disse grunnplottene, synkroniseres hjerneaktiviteten bedre mellom forteller og mottaker. Vi «kobler oss» til historien fordi den treffer dype, forventede mønstre – hjernen elsker prediksjon og oppfyllelse av mønstre.
- Kroppslig simulering (embodied simulation): Arketypiske plott aktiverer vår kroppslige simulering av handlinger, farer, triumfer og transformasjoner. Vi simulerer reisen, kampen, fallet eller gjenfødelsen i kroppen vår – selv om vi bare sitter stille.
Zelenskij som «den lille mann»
Zelenskijs framstilling følger klassiske arketypiske plott – spesielt Overcoming the Monster (David mot Goliat / lille helten mot det store ondskapsfulle imperiet).
Overcoming the Monster: Ukraina (og Vesten) framstiller seg som den modige underdogen som står opp mot det russiske «monsteret» som truer frihet, demokrati og europeisk orden. Zelenskij selv blir gjerne castet som den karismatiske, standhaftige lederen som nekter å gi seg.
Og det er jo et stivt stykke at verdens overveldende største militærmaskin gjennom skuespilleren Zelenskij har klart å framstille seg som underdog. Og det fascinerende er at folk biter på.
Dette er Hollywood-effekten. Zelenskijs bakgrunn som skuespiller og komiker gjør at mange opplever dette som «godt scriptet» – med klare helter, tydelige skurker, dramatiske taler, grønne skjermer og emosjonelle øyeblikk som er perfekte for medieformidling. Vestlige medier har i stor grad forsterket denne rammen.
Bevisst bruk av slike plott forsterker nevral kobling og mentalisering hos mottakerne – folk føler seg emosjonelt knyttet til «sin» side, simulerer heltenes følelser kroppslig, og det blir vanskeligere å se nyansene. Dette er klassisk propagandateknikk, uansett hvilken side man støtter.
Følelser trumfer fakta – nesten hver gang
Vi har publisert 3450 artikler om Ukraina-konflikten om historie, økonomi, nasjonalitetsspørsmål og en masse annet med mer enn 30.000 eksterne lenker til kilder, stort sett vestlige. Jeg har venner som har vært imot USA og Nato og militarisme hele sitt liv, men som nå har «kjøpt» hele den ukrainske pakka uten å vise til en eneste kilde.
Jeg har over 60 års politisk erfaring og jeg kan trygt si at jeg aldri har sett maken til massekonvertering av den norske befolkninga i et utenrikspolitisk spørsmål noensinne. Rottefangeren fra Hamln har fått sine overmenn.
