oss 150 kroner!
Det var fortellingen om et varslet nederlag, og det gikk slik det har gått med britiske ledere i lang tid. Keir Starmer i Labour fikk en ydmykende avgang. Han felte aldri en tåre for barna i Gaza eller for elevene på barneskolen i Iran. Men da han sjøl varslet sin avgang, gråt han.
Keir Starmer var statsminister fra juli 2024 til juni 2026. Kritikken førte til hans fall og oppsigelse 22. juni 2026, etter massive lokale valgnederlag, intern opprør i Labour og synkende popularitet. Her er bare ei kort liste over kritikken mot mannen som sammen med Macron og Merz gjerne ville ha krig mot Russland.
1. Mangel på visjon og retning («no sense of direction»)
Starmer ble kritisert for å være vag, uinspirerende og uten en klar idé om hva han ville med makten. Han fremsto som pragmatisk teknokrat uten «guiding light» eller stort narrativ.
Mange mente han manglet karisma og evne til å kommunisere entusiasme – han ble beskrevet som «kjedelig», «svak», «glassmanet» eller «dørmatte».
2. Brutte valgløfter
Han brøt mange valgløfter og snudde på politikk, som kutt i vinterfyrings-støtte til pensjonister (et stort symbol på svikt mot vanlige folk). Helomvendinga kom for seint etter massiv kritikk.
Andre eksempler: Endringer i velferdsreformer, arbeiderrettigheter, skatt og grønn politikk. Dette skapte inntrykk av svakhet og manglende prinsipper.
3. Økonomiske problemer og «all pain, no gain»
Starmer mislyktes med å levere rask vekst, takle levekostnadskrise og fikse offentlige tjenester (NHS osv.). Kutt i velferd rammet sårbare grupper hardt og bidro til upopularitet blant kjernevelgere.
4. Elitestil og hykleri
Starmer mottok dyre gaver (klær, briller osv.) fra donorer tidlig i perioden noe som ble sett på som hykleri etter valgløfter om integritet.
5. Kontroversielle utnevnelser
- Utnevnelsen av Peter Mandelson (med Epstein-forbindelser) som ambassadør til USA vakte stor kritikk.
6. Immigrasjon og kulturelle spørsmål
Ble kritisert fra høyre for ikke å håndtere ulovlig innvandring godt nok og fra venstre for «tough on immigration»-retorikk og raids. Tap av velgere til Reform UK på den ene sida og Greens på den andre.
7. Intern partikritikk og autoritær stil
Rensket ut venstresida i partiet (Corbyn-tilhengere), ble anklaget for å være autoritær eller det som verre er. Dårlig forhold til deler av kabinettet og backbenchers – flere ministre og MP-er gikk av eller krevde hans avgang.
8. Valgtap og partiopprør
Massive tap i lokale valg i mai 2026 ble dråpen – Labour mistet tapte enormt mange seter, og rivalen Andy Burnham vant en viktig byvalg, noe som utløste åpent opprør.
9. Pådriver for krigen mot Russland
Sammen med Emmanuel Macron og Friedrich Merz ga Starmer Vladimir Zelenskij full støtte til fortsatt krig mot Russland så seint som 6. juni i år. Macron og Merz er like upopulære i sine hjemland som Starmer er i Storbritannia. De har nok også framtida bak seg.
Starmer ble en av flere kortvarige britiske statsministre på kort tid og han vil ikke bli savnet.
