oss 150 kroner!
Bolivias president Rodrígo Paz har lagt til rette for å innføre unntakstilstand for å knuse den omfattende protestbevegelsen som har lammet landet ved å beleire hovedstaden La Paz. Det er opprettet over hundre veisperringer over hele landet. Restriksjonene for å innføre unntakstilstand i den gamle loven er strøket, og nasjonalforsamlinga har gitt Paz retten til å sette inn militæret mot demonstrantene som i flere sammenstøt har tvunget politi til retrett med uforrettet sak i hva som på folkemunne kalles “maurenes krig”.
Situasjonen begynner å bli prekær i iskalde La Paz som ikke får inn varer til hovedstaden. USA har skjerpet anklagene om at protestene er “et statskupp” og dekker seg “Shield of the Americas” (“Amerikas skjold”) for å kunne gripe inn militært. President Paz som sliter politisk, peker fingeren mot den tidligere presidenten Evo Morales som opprørslederen. Morales er igjen truet på livet og viser til USAs kidnapping av Venezuelas president Nicolás Maduro.
Bolivia utgjør det tredje hjørnet i USAs “litiumtrekant”, og Paz er villig til å åpne landet for USAs tekgiganter og vrake tidligere inngått kinesiske kontrakter. Paz plasserer dermed Bolivia midt i USAs nye nasjonale sikkerhetsstrategi (NSS) som ble lagt fram i desember og blir kalt “Donroe-doktrinen”.
“Maurenes krig”
Lørdag barket opprørspolitiet sammen med demonstranter da de forsøkte å rydde vekk veisperringer i Santa Cruz øst i landet. Demonstrantene står samlet bak kravet om at president Rodrígo Paz må tre tilbake og har anlagt over hundre veisperringer på hovedveiene over hele landet. Hver dag blir det reist nye barrikader, og folk legger kilometervis med store steiner i veien; de blir ryddet vekk, men er tilbake på veien dagen etter i hva som på folkemunne kalles “maureners krig”, opplyser Jorge Soria, som er medlem av det uregistrerte partiet EVO Pueblo (Estamos Volviendo Obedeciendo al Pueblo, “Vi vender tilbake til å adlyde folket”) i Bolivia, hvor han er engasjert i nyhetsformidlinga. Han er også medlem av Rødt i Norge.
Torsdag var det registrert 105 veisperringer. Noen blir revet; flere kommer til, og mange steder blir politiet tvunget til å trekke seg tilbake og gi etter for den folkelige mobiliseringa.
Den andinske nasjonen er lammet av protestene, rapporterte det franske nyhetsbyrået AFP lørdag. Det har oppstått alvorlig mangel på mat og medisiner i de større byene, som La Paz som på det nærmeste er beleiret. Køene for å få tak i relativt rimelige varer i La Paz, hvor temperaturene nærmer seg det bitende frysepunktet, blir stadig lengre, rapporterer Al-Jazeera.
Sammenstøtene blir hyppigere; de blir kraftigere. De paramilitære sikkerhetsstyrkene avfyrte tåregass for å bryte opp veisperringa i San Julián, nordøst for provinshovedstaden Santa Cruz de la Sierra. Byen ligger i Bolivias brødskurv som forsyner resten av landet med landbruksprodukter.
Demonstranter kastet steiner og satte fyr på dekk for å prøve å stoppe politiets framrykning, ifølge AFP og lokale tv-opptak. Politsjefen i Santa Cruz opplyser at styrkene ble tvunget til å trekke seg tilbake for å unngå at flere ble såret. Veien ble siden ryddet, men ble raskt blokkert igjen, som en illustrasjon på “maurenes krig”.
Forsyningene er i ferd med å gå tomme i La Paz og El Alto (“Høyden/toppen”) som ligger på altiplano over La Paz på vel 4000 meters høyde, i Cochabamba, Oruro og Potosí. Det er et varsel om det snart kommer til å smelle på alvor, at Bolivia står på randen av et omfattende opprør, mener Soria.
Forberedelsene er gjort, advarer han og viser til en video fra Paz som ble lekket før den ble trukket tilbake. Her oppfordrer Paz i interne meldinger gjennom WhatsApp-grupper, i reine ord for bolivianos eller dollar, til voldelige sivile sammenstøt med demonstrantene, slik at soldater og politi kan slå ned protestene. Videoen ble avskrevet av Paz som et “uhell”, men den levner lite tvil om hva Paz åpenbart ønsker seg.
Aktiverer irregulære styrker
Venstresida jobber med å avdekke den irregulære virksomheten som pågår, blant annet med utgangspunkt i militærakademiet i La Paz, med å væpne og trene irregulære grupper og ved å benytte seg av grupper og enkeltpersoner til å spre desinformasjon og plante rykter for å spre forvirring og motsetninger i protestbevegelsen. Protestene blir drevet fram av fagbevegelsen, bonde- og kvinneorganisasjoner med særlig røtter blant urfolk, og lærere.
De paramilitære gruppene er “gamle kjenninger” på høyresida fra tidligere politiske kamper. Unión Juvenil Cruceñista (UJC), den paramilitære ungdomsbevegelsen i Santa Cruz, har sine voldelige røtter tilbake til 1957 og oppsto som en grein av Comite Pro Santa Cruz. UJC gjenoppsto under høyresidas kamp mot president Evo Morales og ble aktivert til støtte for autonomibevegelsen i Santa Cruz.
Resistencia Juvenil Cochala (Cochabamba ungdomsmotstand) er en sjokkgruppe og sivile organisert i byen Cochabamba som ble kjent under den politiske krisa i oktober og november 2019 som tvang den gjenvalgte president Morales til å gå av og i eksil. Den har opptrådt som en motorsykkelridende terrorgruppe som har jaktet på ledere og medlemmer av MAS, ifølge Universidad de Córdoba
En tredje, relativt ny gruppe, har nå blitt avdekket, Resistencia Juvenil Paceña (La Paz ungdomsmotstand).
Det er avslørt planer hvor disse gruppene trolig vil bli involvert gjennom å provosere fram sammenstøt mellom demonstrantene og “paramilitære sivile”. Under sammenstøtene vil protestledere på et lavere nivå bli kidnappet eller bare forsvinner. Den overhengende faren har fått flere av dem til å gå i dekning.
Forbereder unntakstilstand
Dette skal framskynde den politiske prosessen som skjer på overflaten. Onsdag begynte nasjonalforsamlinga behandlinga av et knippe forslag som alle går ut på å skrive om loven for unntakstilstand etter at Paz trakk sitt opprinnelige forslag fordi han ikke engang evner å samle høyresidas kompakte flertall i nasjonalforsamlinga. Forslagene har til felles at de kvitter seg med tidligere restriksjoner, tilknytning til menneskerettighetene og kravene om å holde parti- og opposisjonsledere og institusjonene løpende informert om unntakstilstanden. Fem av seks forslagene kommer fra USA; det sjette er fra en høyreparlamentariker, påpeker Soria.
En av de sentrale pådriverne er landets nye forsvarsminister, Ernesto Justiniano. Han ble satt inn for å knuse opprøret og lovet da han ble innsatt at han ville få Evo Morales ut av landet innen 13. juli. Årsaken til skiftet i rekkene er at forsvarsminister Marcelo Salinas trakk seg fra stillingen tirsdag som følge av de interne motsetningene som Paz har skapt i sin egen regjering gjennom sin lederstil og politiske kurs med å innføre unntakstilstand og sett i gang voldelig undertrykking.
Soria viser til at Paz flere ganger har oppfordret til dialog med demonstrantene for i neste omgang komme med trusler mot ledere om de ikke umiddelbart innfinner seg på hans kontor. Heller ikke presidentens far, tidligere president Jaime Paz Zamora (1989-93) fra Movimiento de la Izquierda Revolucionaria – Nueva Mayoría (Den revolusjonære venstrebevegelsen – Nytt flertall, MIR–NM), er synlig imponert over sønnens politiske ferdigheter.
– Han er et politisk null, fastslår Soria. – Den breie høyresida trodde den hadde vunnet med Paz som president. De mente det var åpent å gjøre hva som helst. Men når folk ikke lenger får plass i det politiske systemet, forsøker de å ta plass selv likevel. Paz er for forkastelig arrogant til å innse det. Dette begynner å likne et opprør. Folk våkner, ikke bare i Bolivia, mener Soria og viser til de nye ungdomsprotestene i Chile og protestene i Argentina som er regionale og derfor ikke får samme internasjonale oppmerksomhet.
Bak “Amerikas skjold”
USAs utenriksminister Mario Rubio var raskt ute med å stemple det folkelige opprøret som et «pågående statskupp» som Morales og andre radikale krefter står bak for å undergrave Paz- Han viser til at Paz er valgt i henhold til Bolivias konstitusjon. Torsdag var krigsminister Pete Hegseth ute i samme ærend med å omtale anti-regjeringsprotestene som kuppforsøk og understreket av USAs militære vil «avvise alle forsøk på å styrte den legitime regjeringa». Han knyttet demonstrasjonene, i tråd med USAs nasjonale sikkerhetsstrategi som ble lagt fram i desember, å stå i ledtog med «narkoterrorister», en betegnelse som har sine røtter tilbake til Plan Colombia som president Bill Clinton og president Andrés Pastrana inngikk i 1999 og var myntet på geriljaorganisasjonene Farc-EP (Fuerzas Armadas Revolucionarias de Colombia – Ejército del Pueblo), ELN (Ejército de Liberación Nacional) og EPL (Ejército Popular de Liberacíon).
“USA følger med. Bolivia må ikke la seg bli offer for den gamle status quo med narkoterrordominans i regionen», skrev Hegseth på sosiale medier og sendte dermed ut et varsel om at Trump-administrasjonen er på hugget og planlegger å fortsette å ta en aktiv rolle i latinamerikansk politikk og sikkerhet. «Dette er VÅR halvkule, og president Trump vil ikke tillate at vår sikkerhet trues», skrev utenriksdepartementet i januar, minner al-Jazeera om.
Ved å gjenopplive Monroe-doktrinen fra 1823, som president Barack Obama mer eller mindre la på is i 2025-16, gjennom den såkalte “Donroe-doktrinen” har Rubio, med eksilkubansk bakgrunn, fått i oppgave å plante om i USAs tidligere bakgård, som newyorkeren Trump nå omtaler som “nabolag”, for å demme opp for Kina og stagge Beijings geopolitiske innflytelse.
USA dekker sine offensive framstøt bak “Amerikas skjold” (Shield of the Americas) som har den offisielle betegnelsen Americas Counter Cartel Coalition (ACCC eller A3C). Det er en multinasjonal militær og politisk koalisjon som Trump opprettet på toppmøtet i Washington med ledere for den vestlige halvkule i Washington 7. mars. ACCC har som mål å koordinere militær og sikkerhetsmessig innsats mellom deltakende nasjoner for å bekjempe transnasjonale kriminelle organisasjoner, spesielt narkotikakarteller som opererer over hele Amerika, som det heter i vaskeseddelen som består av om lag en halv side med “analyse” og en hel bunke med hemmeligstemplede dokumenter.
Marea negro, den svarte bølgen
Det er imidlertid en dårlig skjult hemmelighet at dette “Escudo de las Américas” ikke bare deler etterretning og koordinerer operasjoner for å lokalisere og oppløse narkokartellenes nettverk, som det heter i rammeverket, men åpner for militære intervensjoner for medlemslandene, inkludert USA, i medlemslandene, enten gjennom direkte henvendelser fra statsledere eller gjennom operasjoner fordekt som regionale tiltak mot narkokarteller eller -terrororganisasjoner”.
De som dekker seg bak “Amerikas skjold” er Latin-Amerikas nye skare av svært høyreorienterte presidenter. Flere har blitt valgt på en plattform av “lov og orden”. Organisert kriminalitet er et dypt samfunnsproblem i en rekke land, ikke minst på grunn av den sivile og offentlige reorganiseringa av statene. Det er den samme politiske kampen som nå utspiller seg i Colombia foran andre runde i presidentvalget mellom venstresidas Iván Cépeda fra Pacto Histórico (Den historiske pakten) og den høyreekstreme Abelardo de la Espriella for Defensores de la Patria (Fedrelandets forsvarere).
Da Colombias avtroppende president Gustavo Petro tilbød seg å mekle, ble ambassadøren Elizabeth García Carrillo utvist 20. mai.
Paz ble valgt i oktober og tiltrådte 8. november, og gjenopprettet forbindelsene med i USA, angivelig på grunn av uoverensstemmelser om USAs aggressive og høyst politisk-infiserte narkotikapolitikk. De ble brutt i 2008 og hadde i virkeligheten røtter i de politiske konfrontasjonene Washington hadde med “den rosa bølgen” (marea rosa) med Venezuelas president Hugo Chávez som pådriver og alliert med Morales i Bolivia. Paz var blant lederne som deltok på A3C-toppmøtet i mars, og Trump kvitterte torsdag ved å love Paz støtte, mens Hegseth bekrefter hva som vil bli lagt til grunn når han skriver at «vi vil fortsette å støtte våre A3C-partnere som Bolivia for å sikre at narkoterrorister avskrekkes fra å tjene på død og ødeleggelse på vår halvkule».
Soria refererer til lokale meldinger om at det allerede befinner seg utenlandske soldater i landets største departamento, Santa Cruz, øst i landet på grensa mot Brasil og Paraguay. Antatt “mer enn ti” til “mer enn hundre”, og ikke bare amerikanske, mens også argentinske.
Argentinas president Javier Milei har allerede sendt to Hercules-flylaster med utstyr for opprørskontroll til La Paz. Avtalen åpner anledninga for at Milei og Chiles nye president, Augusto Pinochet-tilhengeren José António Kast, som tiltrådte 11. mars, kan sende styrker til Bolivia, advarer Jorge Soria.
Han peker på departementene Santa Cruz som er om lag på størrelse med Japan, noe mindre enn Norge, og på Oruro med de mange saltørknener som grenser til den knusktørre Atamarca-ørkenen helt nord i Chile, på grensa til Peru. Økonomien i Oruro som har navn etter urfolket Uru-Uru, har gått fra forhåpningsfulle økonomisk utsikter til kollaps i utvinninga av kalium (fra arabisk al-qali, «fra aske») som brukes i produksjon av gjødsel (kaliumklorid) og pottaske (kaliumkarbonat, K2CO3).
Bolivia er, som Norge, en del av USAs avtaler med en rekke land for å skaffe seg kontroll over forekomster av sjeldne eller kritiske metaller og opprette internasjonale forsyningslinjer, påpeker Soria. Det kan være påskudd godt nok for et eventuelt militært innrykk eller innblanding fra nabolandet Chile.
Bolivia har en av verdens største litiumreserver. Landet er også rikt på tinn, sølv, sink, kobber og naturgass. USAs Southern Command har plottet inn den såkalte “litiumtrekanten”, Bolivia, Argentina og Chile, som strategisk region i kampen mot Kina. Målet er å få kansellert alle kontrakter med kinesiske og russiske firmaer. Paz-administrasjonen utarbeider derfor nye litium- og hydrokarbonlover for å tiltrekke seg utenlandske investeringer for å erstatte inngåtte kontrakter, inkludert amerikanske teknologiselskaper, Tesla, Amazon og Oracle.
Paz har dessuten invitert Israel ved å gjenopprette de diplomatiske forbindelsene som president Luís Arce brøyt i forbindelse med Israels folkemorderiske krig i Gaza. De nye forbindelsene kan gi Israel fornyet innpass i Bolivias sikkerhetsapparat, slik landet har hatt tidligere i Bolivia og andre land i Latin-Amerika.
Unntakstilstand i vente
Utskiftningene i regjeringa ryddet vei for vedtaket 27. mai om å sette inn militæret. Det kom etter at Paz i begynnelsen av mai måtte gjøre retrett med hensyn til Lov 1720. Den vedtatte jordreformloven truer med å undergrave livsgrunnlaget for urfolkbønder og landarbeidere. Bønder frykter, med rette, at Ley 1720 ville tillate at deres små landteiger ble omformet til større landområder gjennom oppkjøp og prokuratorgrep fra et lettbestikkelig rettsvesen.
Loven er derimot ikke gravlagt, og Paz har satt i gang en komité med å reformulere reformen uten å endre de grunnleggende forholdene som fikk protestene mot beslutninga om å fjerne drivstoffsubsidier til å springe ut i full blomst og ga rot til kravet som nå gjelder: Gå av, Paz.
Dette kom på toppen av at Bolivias økonomi har vært i uro i årevis: Valutareservene har tørket ut; eksporten av naturgass har brent ut og satsinga på å gjøre litiumforekomstene til en nasjonal inntektskilde glimrer med sitt fravær. Gruvesektoren har gått i stå.
(se bloggen: “Marsjen mot Paz til La Paz. Lov i Bolivia truer urfolks livsgrunnlag“, 29. mai 2026)
Neste skritt i opptrappinga kom da den lovgivende forsamlinga 27. mai stemte for å sette inn militæret mot demonstrasjonene og protestene og å bryte opp de mange veiblokadene 27. mai. Nå står unntakstilstanden for tur etter at de juridiske begrensningene som var i Lov 1341, ble fjernet av Senatet 24. mai og representantenes hus fulgte opp to dager senere. Lov 1341 ble innført under kuppregimet til Jeanine Áñez (november 2019- november 2020) etter at Morales var blitt styrtet. Den satte grenser for hvor langt en president kunne gå i å suspendere rettigheter og slippe løs statlige styrker.
Maskineriet er nå klart til å bruke hæren mot en generalstreik og eventuelt å innføre unntakstilstand, uten restriksjoner og uten rettigheter.
I denne prosessen er all debatt i Kongressen satt på gangen. Vedtakene skjedde på under 48 timer. Representantene møttes virtuelt fordi La Paz var beleiret.
Huset, med 130 representanter, er dominert av tre partier: det kristeligdemokratiske Partido Demócrata Cristiano (PDC): 49 seter; det høyreekstreme i Libre (Libertad y República), partiet til tidligere president Jorge Quiroga (august 2001 – august 2002) fra det høyreekstreme Nasjonaldemokratisk aksjon (Acción Democrática Nacionalista, ADN): 39 seter; og Bloque de Unidad (Enhetsblokken) som ble opprettet i desember 2024 mot president Luis Arce: 26 seter.
Movimiento al Socialismo – Instrumento Político por la Soberanía de los Pueblos (MAS-IPSP), det gamle regjeringspartiet som har implodert og eksplodert, sitter igjen med to representanter.
I stedet går dialogen med Washington, og Harvard-universitetet i Cambridge i delstaten Massachusetts arbeider med å utforme en økonomisk plan for president Paz som nå har hele staten til sin rådighet: Kongressen fjerner de juridiske begrensningene, påtalemyndighetene utarbeider anklager om terrorisme mot streike- og protestledere i tråd med retningslinjene i “Shield of the Americas”, og hæren blir satt inn for å utføre politiarbeid med arrestasjoner og bryte blokadene uten at det er erklært unntakstilstand.
Den ene aksjonen etter den andre er satt inn mot demonstrantene i La Paz. Streiken har blitt utvidet i byene. Det går stadig nye demonstrasjoner ned fra El Alto til La Paz, om lag 350 høydemetre. 18. mai ble rundt 2500 politibetjenter og over tusen soldater satt inn i La Paz. Generalsekretær Mario Argollo i landets største landsorganisasjon, Central Obrera Boliviana (COB), er siktet for terrorisme.
Det utstedt arrestordre på 25 fagforeningsledere med samme anklage. 23. mai forsøkte politiet og militæret, en styrke på 3000 mann, å bryte blokaden av motorveien La Paz-Oruro som regjeringa kalte «De hvite flaggs humanitære korridor”. Sucre, Bolivias konstitusjonelle hovedstad, har blitt isolert fra alle veiforbindelser av blokader i Chuquisaca.
Samme dag som Paz signerte vedtaket om å fjerne begrensningene for unntakstilstanden, fløy han til Santa Cruz for å møte lederne for borgerkomiteene i de ni departementene. De representerer det agroindustrielle og finansielle oligarkiet og har tette forbindelser med de paramilitære fascistiske og ofte “hvit herredømme”-gruppene som blir mobilisert mot arbeidere og urfolkssamfunn. Dette inngår i forberedelsene til å innføre unntakstilstand.
Morales uten MAS
Evo Morales Ayma er fullstendig klar over hvilken utsatt og truende situasjon han befinner seg i. Kampen fortsetter med eller uten meg, erklærte han nylig. Han mener, med kilder innen sikkerhetsapparatet, at det eksisterer en “Plano Morales”. Den er egentlig ikke ny, men har bare vært lagt til side da han gikk i eksil under president Áñez.
Nå ligger den på bordet igjen. Den går ut på at Morales skal kidnappes og bli brakt til Santa Cruz og derfra utlevert til USA. Det fins dessuten tegn til at det er deler av hæren som motsetter seg både dette og bruken av de irregulære gruppene. Det ligger nok bak byttet av forsvarsminister og at forsvarssjefen har gått av.
Mange vet hva som kan komme. Det er opprettet grupper av mødre som vil ta seg inn på garnisonene og hente ut sine vernepliktige sønner for at de ikke skal måtte skyte på sitt eget folk. En militærleir i nærheten av Cochabamba har blitt beleiret av bønder.
Det er satt opp en hel skog av antenner i kokadyrkingsområdet Chapare i departementet Cochabamba der Morales holder til, forteller Soria. De driver en omfattende spionasje av nettet og sporer opp og “trekker til seg” mobiler som blir registrert. Det gjør at mobilnettverket både kan legges dødt under eventuelle militære aksjoner eller styre kommunikasjonen på nettet.
Det har vært mystiske strømbrudd i regnskogprovinsen Chapare, inkludert hovedstaden Sacaba. Alarmen har gått blant urbefolkninga. Folk slår ring rundt Evo for å hindre at han blir arrestert eller kidnappet av USAs sørkommando under dekke av USAs føderale narkotikatilsyn (Drug Enforcement Administration, DEA). Han viser til bortføringa av Venezuelas president Nicolás Maduro og hans kone, Celia Flores, 3. januar.
Protestene de siste seks ukene representerer et folkelig opprør mot nyliberalisme og en regjering som underordner seg USA, erklærte Morales 28. mai. Demonstrasjonene har som mål å forsvare arbeidernes og familiens økonomier, demokratiet, grunnloven og Bolivias naturressurser, mener den 66-årige tidligere presidenten og fortsatt ubestridte lederen blant landets urfolk. Han er naturligvis pekt ut av Paz og hans administrasjon – og av USA – som den som organiserer protestene eller “statskuppet” som krever presidentens avgang.
Svaret fra Morales er tydelig: De ansvarlige er regjeringa som har fullstendig underlagt seg USA. – Jeg mener tida er inne for å bestemme hvem som styrer: Imperiet eller folket. Jeg er helt overbevist om at dette opprøret er mot den nyliberale modellen og mot den nykoloniale staten, mener han.
– Jeg skulle gjerne vært med på demonstrasjonene, men den juridiske trakasseringa hindrer meg i å gjøre det. Sult er det som driver denne mobiliseringa.
Morales advarte om at hvis Paz erklærer unntakstilstand og setter inn militæret, «tviler jeg på at folket ville gi seg.» Soria er ikke i tvil om at dersom Morales blir fjernet, vil det utløse det oppdemmede opprøret. Morales oppfordrer regjeringa til å skrive ut nyvalg innen 90 dager, men avviser at han vil stille som presidentkandidat, slik han ble forhindret fra i fjor gjennom en kjennelse i forfatningsdomstolen.
– Det er ikke lenger min tid. Men jeg har fortsatt ansvaret for å følge den politiske bevegelsen jeg leder.
I mars 2025, mens han utfordret president og tidligere partifelle, Luís Arce Catacora, “Lucho”, stilte han seg i spissen for et nytt parti:
EVO Pueblo, hvor EVO er forkortelsen for Estamos Volviendo Obedeciendo al Pueblo (Vi vender tilbake til å adlyde folket)
– Det er ingen som kan erstatte Morales. Det er en styrke – og vårt svakhet, understreker Soria. – Vi trenger alternative ledere; de fins i Cochabamba, i Santa Cruz, La Paz og Sucre.
Soria minner om at den sosialistiske bevegelsen klarte å tvinge president Gonzalo Sánchez de Lozada til å gå av i oktober 2003 uten kjente politiske ledere. MAS hadde flere “arvtakere” til Morales. Presidenten i senatet, Santos Ramírez, var arkitekten bak energiloven (som han blant annet diskuterte med Thorbjørn Jagland med Soria som tolk) og ble sjef for det statlige oljeselskapet Yacimientos Petrolíferos Fiscales Bolivianos (YPFB) og endte med en dom på tolv år for omfattende korrupsjon på vegne av det argentinske selskapet Catler Uniservice i 2012.
Neste var den lovende cocalero-aktivisten og fagforeningslederen Andrónico Rodríguez fra Cochabamba som prøvde å bli visepresident og ble sentatspresident under Arce (2020-25) etter å ha vist stort mot under kuppet til Áñez. Han havnet på kant med Morales og stilte som presidentkandidat i 2025 for Androniquistas i MAS i opposisjon til de tre andre fraksjonene: Arcistas, Choquehuanquistas og Evistas.
Soria mener nye ledere må fylle to kriterier: De må være urfolk og må ha erfaring fra fagbevegelsen og masseorganisasjoner, eller “sjølproletariserte” om de har høyere utdanning som veier tungt i Bolivia, som de fleste andre steder, og gjorde det i MAS. Senatspresident Ródriguez var statsviter.
Protestene samler ikke og gjenreiser ikke MAS som Morales var med å opprette i juli 1997. MAS gikk dukken under Arce. Kampen limer ikke fraksjonene, men omfatter i stedet også politikken som Arce førte.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen.
