oss 150 kroner!
Anne Kalvig om LO som rambukk mot kvinnelige arbeidere. Innlegget ble refusert av avisa Klassekampen.
Klassekampen refuserte dette svarinnlegget til Jonas Bals, som skriver om meg og mitt facebookinnlegg (6. juni) i et langt innlegg i avisa den 10. juni.
Under LOs støvel
LO, med alle sine forbund, svikter kvinnene. LO feirer seier om egne garderober og toalett for kvinner på byggeplasser, samtidig som de hyller at kvinner også betyr menn, som forlanger å bruke alle kvinners rom og rettigheter. Dette var LOs parole 1. mai i år og mangeårig politikk. Det er kognitiv og etisk kollaps. Fordi jeg tar til orde mot denne situasjonen i et facebookinnlegg, kaller Jonas Bals i LO meg hatefull, antitrans og kulturkriger.
Bals er seksjonsleder i LO og har stor makt, slik han også hadde som statsministerrådgiver. Hans innlegg er titulert «Å sparke nedover», med adresse til oss som har mistet arbeid, inntekt, nettverk og rennommé for å protestere mot kontrafaktisk kjønnstro og maktmisbruk. I et speilvendt samfunn er det vi som er skrevet ut av loven, som er mektige, ikke LO-topper, politikere og kulturelite som har sørget for å endre lovverk, språk, opplæring og virkelighetsforståelse. Jeg gjenga i mitt innlegg ordrett Bals’ kopling av realiteten av to kjønn med fascisme. Det er like fullt hat og stråmenn, ifølge Bals.
Som universitetsansatt i 25 år, var jeg medlem av LO-forbundet NTL, Norsk tjenestemannlag. I 8. mars-utgaven av medlemsbladet i 2022, var ikke kvinner i arbeidslivet tema, i stedet fikk medlemmene et 4 siders portrettintervju med Fri-rådgiver Christine Marie Jentoft. Jentoft, som sier han er kvinne, mor og lesbisk, hadde deltatt på NRKs Debatten i januar, om kjønn. Han ble hyllet i NTL-magasinet, og meningsmotstanderne i Debatten og ellers i samfunnet ble omtalt på nedsettende vis, uten motstemmer.
I magasinet til LO-forbundet for fengselsansatte, er videre dette dommen over sårbare kvinner i fengsel: «Fra norske kvinnefengsler fortelles om konflikter mellom innsatte transkvinner og øvrige innsatte som ikke tåler å dele fellesskap med noen de oppfatter som mann». «Øvrige innsatte som ikke tåler», tygg litt på den. Ingen kvinner kommer til orde.
I oljearbeidernes magasin, Industri og energi, blir en mann som krever å dele garderobe med kvinner på plattform, hyllet, i to ulike oppslag. Ingen motforestillinger, ingen motstemmer. Smugling av hormoner offshore framstilles som nødvendig og ærefullt, selv om mannen beskriver store følelsesmessige svingninger, i en jobb som krever fokus og tilstedeværelse.
Da jeg selv ble høyreekstremiststemplet av kollega i «forskning», svertet av fagfeller og andre i fagartikler og media gjennom flere år og kalt usømmelig, marginal og til hinder for et opplyst ordskifte av egen UiS-rektor, rådet NTL sentralt meg til ikke å varsle. Det var vel ikke så attraktivt å støtte et kvinnelig medlem som sto opp mot kjønnstro? Jeg endte med å måtte si opp, arbeidssituasjonen min var uutholdelig.
LO var og er transaktivister, og nåde den kvinne som trenger hjelp av dem, når transaktivisme i arbeidslivet er problemet. Jeg spekulerer i motsetning til Bals ikke i hvorvidt hat er motivasjon, jeg konstaterer at LO svikter oss. De fjerner alle kvinners hardt tilkjempede rettigheter, og de ber oss om å holde kjeft mens de gjør det. De promoterer Fris kjønnsforståelse for sårbare barn og unge, og vil stilne motstemmer.
Nå sist har LO trukket seg fra styret i Spleis. LO er nemlig imot at Spleis ikke har kansellert en innsamling til advokatutgifter, frontet av Kristent ressurssenter. Rettslig prøving av en splittende politisk feiring og flagging i barnehage og skole, skal LO slett ikke ha noe av. En fagbevegelse for folk, demokrati og frihet – dersom folk adlyder pampene, vel og merke.
Når virkeligheten fasciststemples av LO, har arbeidsfolk intet vern. Jo takk, Bals, vi er merket av støvelsålene – og vi gir oss aldri!
