oss 150 kroner!
I de siste dagene har Israel intensivert kampanjen i Libanon betydelig. Dette er ikke bare vanlige utvekslinger av angrep i sør, men en demonstrativ utvidelse av bakkeoperasjoner. Israelske styrker har krysset Litani-elva og erobret Beaufort-slottet – en symbolsk og strategisk viktig festning på en høy klippe i det sørlige Libanon.
Forsvarsminister Israel Katz understreket at operasjonen ble gjennomført på ordre fra politisk og militær ledelse. IDFs offisielle begrunnelse er å eliminere Hezbollahs infrastruktur og krigere i området. Netanyahu beskrev erobringen som et «dramatisk stadium og en dramatisk endring» i Israels politikk overfor Libanon. Målet er å utvide kontrollen over områder som tidligere har vært under Hezbollahs innflytelse, og dermed skape en ny militær-politisk virkelighet i sør-Libanon – enten gjennom direkte eller indirekte israelsk kontroll. Israel går altså utover ren grenseforsvar og målrettede angrep.
Les: The Lebanon escalation: Netanyahu is betting Trump can’t stop him.
Strategisk spill mot USA-Iran-forhandlinger
Aksjonen handler ikke bare om Libanon og Hezbollah. Netanyahu bruker den libanesiske fronten som et verktøy for å undergrave eventuelle avtaler mellom USA og Iran. Forhandlingene mellom Washington og Teheran har vært skjøre, preget av mistillit og usikkerhet. Israel ser selv den minste mulighet for kompromiss som uakseptabelt, fordi det kunne redusere amerikansk støtte og la «motstandsakser» (Hezbollah, Iran m.fl.) gjenoppstå.
Ved å utvide operasjonene i Libanon tvinger Netanyahu Iran til å reagere, øker kostnadene ved forhandlinger for Teheran og gjør det vanskeligere for Trump å framstille diplomati som vellykket. Iran trakk seg raskt ut av forhandlingene med USA og pekte på Israels handlinger i Libanon som årsak. Teheran argumenterer med at den libanesiske fronten var en del av en bredere våpenhvileavtale, og at Israel (med eller uten USAs viten) bryter balansen. Dermed framstilles USA enten som ute av stand til å kontrollere Israel eller som medskyldig. Netanyahu oppnådde dermed det han ville: ekstra press på USA-Iran-sporet.
Israelsk innenrikspolitikk og motstand mot våpenhvile
For Netanyahu personlig er en våpenhvile farlig. Den ville rette søkelyset mot regjeringens ansvar, interne kriser, krigens kostnader og Israels internasjonale isolasjon. Så lenge krigen pågår, kan han opprettholde unntakstilstand, mobilisering og fokus på sikkerhet. Fortsettelse av konflikten er derfor et politisk ressurs for ham.
USA har foreslått en ny, pragmatisk våpenhvileplan: Første fase innebærer at Hezbollah stopper alle angrep mot Israel, mens Israel avstår fra eskalering mot Beirut. Målet er å hindre at Libanon ødelegger det større Iran-forhandlingssporet. Likevel rapporterer Axios om en svært spent telefonsamtale der Trump skal ha vært rasende på Netanyahu, krevd stans i angrep på Beirut og anklaget ham for å handle uansvarlig og sette allierte i en vanskelig posisjon. Trump bekreftet samtalen offentlig, men holdt detaljene tilbake og uttrykte håp om rask enighet.
Paradokset i USAs innflytelse
Trump har erklært fred og arbeidet for de-eskalering, men Israel fortsetter å handle etter eget hode. Washington ber om tilbakeholdenhet, men er tilsynelatende ikke villig til å tvinge gjennom det. Den israelske nasjonale sikkerhetsministeren Itamar Ben-Gvir (fra den ytterste høyresiden) sa åpent at det nå er tid for å si «nei» til vennen Trump. Dette reflekterer en radikal fløy i israelsk politikk som krever at Israel ikke skal gi etter for amerikansk press, spesielt ikke hvis det betyr å la Libanon bli del av en deal med Iran.
Netanyahus strategi bygger på antakelsen om at USA uansett vil støtte Israel – på grunn av pro-israelske lobbyer, geopolitisk konfrontasjon med Iran og manglende vilje til åpen splittelse. Derfor virker amerikanske våpenhvileinitiativ stadig mindre overbevisende. Israel beholder retten til å tolke trusler som grunnlag for nye angrep og utvidelser, noe som gjør enhver «våpenhvile» til en midlertidig pause snarere enn en varig løsning.
Netanyahu er ikke interessert i å avslutte krigen, og at den libanesiske fronten blir et pressmiddel mot både Iran, USA og hele ideen om regional de-eskalering. Den som tror varig fred er mulig nå, er enten for optimistisk eller naiv. Israels handlinger viser begrensningene i USAs innflytelse over sin nærmeste allierte, selv under en president som Trump som aktivt ønsker å forme en ny avtale i regionen.
Iran krever umiddelbar stans i angrepene
Irans Revolusjonsgarde (IRGC) har gitt ut en sterk uttalelse der de krever umiddelbar stans i israelske angrep på Libanon og avviser ethvert vestlig forsøk på våpenhvile som ikke inkluderer alle fronter i konflikten. Uttalelsen kom torsdag 4. juni 2026, mens israelske styrker fortsatt gjennomfører angrep i sørlige Libanon og områder nær Beirut.
IRGC understreker at regionens nasjoner ikke vil forlate det libanesiske folket alene under «den brutale offensiven fra den usurperende sionistregimet». De krever at Israel umiddelbart stanser angrepene, trekker seg raskt tilbake til de internasjonale grensene, evakuerer okkuperte libanesiske områder og anerkjenner Libanons territorielle integritet. Libanon beskrives som «et land av ære og verdighet» som fortsatt utsettes for vold.
En sentral del av uttalelsen er avvisningen av pågående våpenhvileforhandlinger. IRGC mener at det libanesiske folket ikke vil la Israel oppnå gjennom en «påtvunget kontrakt» (støttet av det «barne-drepende amerikanske regimet») det de ikke klarte å vinne på slagmarken. Dette sikter til forhandlinger som krever at Hezbollah trekker seg tilbake fra områdene sør for Litani-elva. IRGCs hovedbetingelse for en regional våpenhvile er at den må gjelde alle fronter samtidig, inkludert Libanon. Uten full israelsk tilbaketrekning fra okkuperte libanesiske områder vil det ikke bli fred i regionen, slår de fast.
Uttalelsen kommer i kjølvannet av en direkte iransk trussel tidligere i uka. Iran advarte Israel mot å bombe Dahiyeh-distriktet i Beirut og lovet å bryte våpenhvilen med USA og gripe inn direkte i konflikten hvis angrepet ble gjennomført. Dette skal ha ført til at USAs president Donald Trump ringte Israels statsminister Benjamin Netanyahu og beordret stans i aggresjonen og tilbaketrekking av tropper som var på vei mot Beirut.
Iran og Russland har signert en memorandumsavtale på 25 milliarder dollar for samarbeid i kjernefysikksektoren, sa Irans ambassadør i Moskva, og understreket det økende samarbeidet mellom de to landene om store kjernekraftprosjekter.
