Er også Norge ført bak lyset?

Jeg kjenner en tidligere amerikansk general og veteran. Når temaet kommer opp, rister han bare på hodet. Ikke fordi han er naiv. Ikke fordi han «heier på Russland». Men fordi han har sett systemet innenfra.

Hans dom er knusende: Også amerikanerne selv er blitt ført bak lyset.

Hele det politiske systemet i USA har druknet i sin egen propaganda om den amerikanske krigsmaskinen. De har fortalt seg selv at USA er uovervinnelig. At Pentagon alltid ligger teknologisk foran. At amerikansk etterretning ser alt. At amerikanske våpen avgjør alle kriger. At NATO er historiens sterkeste allianse.

Til slutt begynte de å tro på løgnen selv.

Men virkeligheten har innhentet dem. Afghanistan endte med flukt. Irak endte med kaos. Libya ble ødelagt. Ukraina ble ikke den raske strategiske triumfen mange i Vesten forespeilet. Og i Iran-krigen fikk også Israel, USAs nærmeste allierte i Midtøsten, kjenne at motstanderen ikke lenger er teknologisk hjelpeløs.

Iran viste at missiler, droner og metningsangrep kan påføre selv en av verdens mest militariserte stater betydelig skade. Reuters har rapportert om iranske missilangrep mot Dimona og Arad, og om flere bølger av iranske missiler mot Israel. Analyser har samtidig pekt på at Israels høyteknologiske luftforsvar ble presset av iransk taktikk og våpenteknologi. 

Dette er ikke et forsvar for Iran. Det er en konstatering av virkeligheten. Vestens motstandere er ikke lenger statister i amerikanske propagandafilmer. De lærer. De bygger. De kopierer. De forbedrer. De finner hullene i systemene våre.

Og det er nettopp dette USA og NATO ikke vil innrømme.

For hvis den amerikanske krigsmaskinen ikke lenger er teknologisk enerådende, faller hele grunnlaget for den europeiske lydigheten. Da er ikke amerikanske baser automatisk trygghet. Da er ikke NATO-tilknytning automatisk beskyttelse. Da er ikke F-35, missilskjold og amerikansk etterretning noen garanti mot krig. Da kan de like gjerne gjøre oss til mål.

Også USAs atomarsenal viser tegn på alderdom. Det må moderniseres for enorme summer. Missiler, bombefly, ubåter, kommandosystemer og infrastruktur er bygget for en annen tid og må oppdateres i et tempo og til en pris som avslører at selv den ytterste garantien for amerikansk makt ikke er tidløs. Når et forgjeldet, splittet og overstrukket imperium må pusse opp hele sin atomtriade, er det ikke bare et tegn på styrke. Det er også et tegn på forfall.

Og Norge har latt seg binde til dette systemet.

Vi har fått høre at amerikanske baser i Norge gjør oss tryggere. At F-35 gjør oss tryggere. At øvelser i nordområdene gjør oss tryggere. At flere milliarder til forsvar gjør oss tryggere. At våpen til Ukraina gjør oss tryggere. At sanksjoner, konfrontasjon og militarisering er veien til fred.

Men hva om alt dette er motsatt?

Hva om Norge ikke først og fremst blir forsvart av USA, men brukt av USA?

For Norge er i ferd med å bli en framskutt amerikansk militærplattform mot Russland. Vi har åpnet døren for amerikansk nærvær, amerikansk infrastruktur, amerikansk etterretning og amerikansk strategisk tenkning. Nordområdene gjøres til et stadig mer brennbart frontavsnitt.

Og norske politikere kaller det ansvarlighet.

Det er ikke ansvarlighet. Det er underkastelse.

Det første skrittet er å si sannheten: Vi er blitt ført bak lyset. Ikke bare av USA, men av våre egne ledere. De har solgt oss avhengighet som trygghet. De har solgt oss militarisering som fred. De har solgt oss underkastelse som solidaritet.

Norge trenger ikke mer krigshysteri. Norge trenger et oppgjør med lydigheten, basepolitikken og NATO-automatikken.

For når krigsmaskinen er gått ut på dato, er det livsfarlig å sitte fastspent i baksetet.