oss 150 kroner!
Dette er ikke noe forsvar for Russlands invasjon av Ukraina, som jeg har kritisert mange ganger, fra invasjonsdagen og framover. Jfr min første krigsdagbok. Men alle har en grense for hvor mange provokasjoner, nederlag og ydmykelser de tåler, mennesker som stater. Derfor også Russland.
USA/NATO/EU visste at de førte en politikk som Russland i lengden ikke ville tåle og som derfor ville føre til krig. Men de fortsatte med det, i strid med løfter, avtaler og advarsler. Vi kan begynne med avslutningen av den kalde krigen, da Sovjetunionen ble oppløst etter at 15 av delstatene i unionen valgte å gå ut. Russerne kunne hovedsakelig kun klandre seg sjøl for dette, som de fleste syntes var tragisk. Men det var et nederlag, og i Vesten ble det tolket som en seier over unionen. Så det gir seg sjøl at Vesten var involvert i den svekkelsen som til slutt førte til at Sovjetunionen falt sammen. I dag er det kjent at USA støttet ukrainske nazister mot Sovjetunionen fra og med da andre verdenskrig gikk over i det vi kaller den kalde krigen.
Da Sovjetunionen gikk inn i Afghanistan jula 1979 var det fordi USA en stund hadde støttet islamistiske terrorister der og fordi den afghanske regjeringen ba om unionen om hjelp mot disse. Dette har blant annet William Blum beskrevet, i artikkelen «Afghanistan, 1979-1992: America’s Jihad».
Det ydmykende nederlaget i Afghanistan bidro mye til at sovjeterne mistet motivasjonen for å opprettholde Sovjetunionen, mens man i Vesten altså feiret Sovjetunionens sammenbrudd.
Den russiske føderasjon ble navnet på den nye i rekken av statsdannelser med hovedsete i Moskva og som vi vanligvis kaller Russland. Hele 90-tallet ble en ydmykelse for Russland og russerne – med en fyllik til president, som USA i 1996 sørget for gjenvalget av – som ikke maktet å hindre oppløsningen av Jugoslavia, som USA/NATO/EU også bidro til, særlig med bombingen av Jugoslavia i 1999. Russerne fryktet da at NATO ville gjøre det samme med Russland.
NATO-utvidelsene fra og med samme år, alle i strid med løfter om at NATO ikke skulle utvides østover, svekket ikke den mistanken. «Avklassifiserte dokumenter viser sikkerhetsforsikringer mot NATO-utvidelse til sovjetiske ledere fra Baker, Bush, Genscher, Kohl, Gates, Mitterrand, Thatcher, Hurd, Major og Woerner».
Vladimir Putin prøvde likevel, da han ble president i 2000, å skape gode forbindelser til Vesten, særlig da Putin/Russland hjalp USA med angrepet på Afghanistan i 2001. Sjøl etter USA/NATO-lands angrep på Irak i 2003, som Russland og de fleste andre land var svært kritiske til, prøvde Russland/Putin å få et godt forhold til USA/Vesten. Til ingen nytte, da NATO-utvidelsene fortsatte, mens USA plasserte raketter i Romania, til forsvar mot Iran, påsto USA. Alle skjønner at det var en løgn og at russerne måtte se på det som nok en trussel.
I 2007, under sikkerhetskonferansen i München, hadde Putin mistet tålmodigheten.
«Med NATO bare ett år unna å invitere Ukraina og Georgia til å bli NATO-medlemmer i 2008, understreket Putin hvordan Russland oppfattet alliansens tidligere og planlagte ekspansjon østover som en trussel: ’Jeg synes det er åpenbart at NATO-ekspansjonen ikke har noen sammenheng med moderniseringen av selve alliansen eller med å sikre sikkerhet i Europa. Tvert imot representerer den en alvorlig provokasjon som reduserer nivået av gjensidig tillit. Og vi har rett til å spørre: mot hvem er denne utvidelsen ment? Og hva skjedde med forsikringene våre vestlige partnere ga etter oppløsningen av Warszawapakten? Hvor er disse erklæringene i dag? Ingen husker dem engang.’
Putin kalte NATOs ekspansjon østover et ’provoserende’ trekk som undergraver tilliten. Han hevdet at NATOs militære infrastruktur nær Russlands grenser motsier forsikringene etter Warszawapakten om at alliansen ikke ville ekspandere østover. Putin siterte NATOs tidligere generalsekretær Manfred Wörner: ’Det faktum at vi er klare til ikke å stasjonere NATO-styrker utenfor Tysklands grenser gir Sovjetunionen solide sikkerhetsgarantier.’ Han advarte mot NATOs ’uhemmede militære ambisjoner’ og anklaget alliansen for å påtvinge andre sin vilje».
USA/NATO ignorerte som kjent også den advarselen ved året etter å slå fast at Ukraina og Georgia skal bli med når alle NATOs medlemsland blir enige om det. Da var det få ukrainere som så på NATO som noe postivt, men NATO ville altså likevel få landet inn. «I mai 2009 var det mer enn dobbelt så mange av innbyggerne som så på NATO som en trussel (40 %) enn som beskyttelse (17 %)», meldte Gallup i en artikkel 2. april 2010.
I 2014 sørget USA for å skaffe et regime som søkte NATO-medlemskap for Ukraina. «Om kuppet mot Ukrainas folkevalgte president Viktor Janukovitsj og USA/Vestens offentlige støtte til det». Men nå er USA blant de landene som (inntil videre) ikke vil ha Ukraina som medlem.
Kuppet førte til at Krim søkte gjenforening med Russland. Øst i Ukraina, i Donbass-området, ble heller ikke kuppet anerkjent. Kuppmakerne var ellers ikke populære i andre deler av Ukraina heller. Men i Donbass ble det reagert med krav om løsrivelse fra Ukraina evt en friere stilling innad i Ukraina. Da kuppmakerne slo ned på dette utviklet det seg snart til borgerkrig, der kuppmakerne brukte flyvåpen mot sin egen befolkning i det de kalte en anti terror-operasjon. Dette skjedde med full støtte fra USA/NATO/EU inkludert Norge, mens Russland støttet opprørerne.
Slik ble det en blanding av borgerkrig og proxykrig allerede i 2014, en krig om Ukraina, der både Russland og Vesten kjempet om innflytelse over landet.
Det ble snart klart at USA med hjelp av NATO og EU også brukte denne krigen for å svekke Russland. Som da USA-senatorene John McCain og Lindsey Graham dro til Ukraina i 2016 med løfter om full støtte til Ukraina mot Russland. «Deres kamp er vår kamp», sa de.
Dette var naturligvis også brudd på Minsk-avtalene, som Porojskenko, Merkel og Hollande i 2022 innrømte at de saboterte for å vinne tid til å ruste opp mot Russland.
I desember 2021 kom Russland med en liste med krav til USA/NATO. Det mest sentrale kravet, og det som var lettest for NATO å oppfylle, ble avfeid nok en gang, kravet om at USA/NATO skulle gi en garanti mot at Ukraina ble tatt inn i NATO.
Kravet ble ikke bare avfeid, det ble fulgt opp ved å eskalere NATO/Kievs krig mot Donbass. Eskaleringen fortsatte til tross for at Joe Biden, Jonas Gahr Støre og andre sa at de var sikre på at Russland ville komme til å invadere Ukraina. Det betyr at USA/NATO eskalerte for å sikre seg at Russland invaderte, noe også Norge var med på. Da Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022 hadde det blitt drept ca 15 000 mennesker i denne krigen, de fleste ble drept av USAs marionetter i Kiev.
Igjen: Dette er ikke noe forsvar for Russlands invasjon av Ukraina. Men de som sier at den var uprovosert juger. Alternativet er at de ikke vet noe som helst om konflikten.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Lars Birkelund
