Hjem Internasjonalt

«Multipolar verden» – Hva Putin og Xi ble enige om i Beijing

0
Møtet mellom Putin og Xi i Beijing forsterket det spesielle partnerskapet mellom Kina og Russland og la et veikart for en multipolar verden. Foto: Xinhua.

Den nyeste felleserklæringa mellom Russland og Kina ble undertegnet i Beijing 20. mai 2026 under Vladimir Putins statsbesøk til Kina. Den ble signert av Putin og Xi Jinping etter bilaterale samtaler i Folkets store hall. Erklæringa befester det strategiske partnerskapet mellom Russland og Kina og signaliserer en klar motvekt til USAs dominans.

Dette er ei omfattende erklæring som fokuserer på å styrke det omfattende strategiske partnerskapet, god-nabo-relasjoner og samarbeid, med vekt på en multipolar verden. Den er del av rundt 20–40 ulike avtaler som ble signert eller annonsert under besøket (blant annet innen energi, handel, teknologi, utdanning og miljø). Den fullstendige teksten foreligger ikke ennå (22. mai 2026), men hovedinnholdet er kjent gjennom pressemeldinger fra Moskva og Beijing.

Al Jazeera har et bra sammendrag i artikkelen ‘Multipolar world’: What Xi and Putin announced after Beijing summit.

Å etablere en «multipolar verden»

Onsdag sa det kinesiske utenriksdepartementet: «De to landene vil også utstede en felles uttalelse om å kjempe for en multipolar verden og en ny type internasjonale relasjoner». Den russiske presidentens assistent Jurij Usjakov beskrev denne erklæringa som et 47-siders policydokument.

En «multipolar verden» forstås som en verden der økonomisk, militær og diplomatisk makt og innflytelse er plassert i hendene på tre eller flere land, i stedet for bare ett eller to.

«Xi etterlyser en mer multipolar verden, der USA har mindre makt og innflytelse», rapporterte Al Jazeeras Katrina Yu fra Beijing mens møtet var i gang.

Både Putin og Xi har uttalt seg mot det «unipolare» hegemoniet som de sier USA har over verden.

I 2022, kort tid etter starten av Russlands krig med Ukraina, anklaget Putin USA for å underblåse fiendtlighetene i Ukraina for å opprettholde sin globale innflytelse.

«De trenger konflikter for å beholde hegemoniet sitt», sa Putin i en tale. «Den unipolare verdensordens æra nærmer seg slutten».

Kinesiske statsmedier rapporterte at Xi under det siste møtet sa til Putin: «Tidevannet av ensidig hegemoni herjer».

Bilaterale forbindelser når et «enestående» nivå

Ei pressemelding publisert på Kremls nettsted sa at forholdet mellom Russland og Kina hadde nådd «et virkelig enestående nivå og fortsetter å utvikle seg».

I uttalelsen fra det kinesiske utenriksdepartementet heter det: «Begge sider bør følge trenden med fred, utvikling, samarbeid og vinn-vinn-resultater for å fremme utvikling av høyere kvalitet i forholdet mellom Kina og Russland».

Uttalelsene la til at det bilaterale samarbeidet strekker seg til økonomi, sport, utdanning og media.

Kreml-uttalelsen legger til at i år markeres 70-årsjubileet for partnerskapet mellom det russiske nyhetsbyrået TASS og det kinesiske nyhetsbyrået Xinhua.

Styrke det økonomiske samarbeidet – og bevege seg bort fra amerikanske dollar

I uttalelsen fra Kreml ble det sagt at Beijing og Moskva hadde signert rundt 40 mellomstatlige, tverretatlige og bedriftsbaserte dokumenter. «Mange av disse fokuserer på en ytterligere fordypning av vårt økonomiske samarbeid», bemerket det.

Uttalelsen la til at handelen mellom de to landene nådde nesten 240 milliarder dollar i fjor, mens den kinesiske uttalelsen sa at den bilaterale handelen økte med 20 prosent i løpet av årets fire første måneder.

Siden krigen i Ukraina brøt ut i februar 2022, har Russland blitt stadig mer avhengig av kinesisk teknologi og produksjon. Forrige måned rapporterte Bloomberg at Russland nå importerer mer enn 90 prosent av teknologien som er rettet mot amerikanske og EU-sanksjoner via Kina, og bruker kinesiske leverandører og mellomledd for å skaffe komponenter med militære og dobbeltbruksapplikasjoner som er avgjørende for droneproduksjon og annen forsvarsindustri.

Økonomi og energi

Planer for økt handel (allerede rundt 200 milliarder USD), energisamarbeid (russisk olje/gass til Kina), teknologi og lokal valuta-bruk. Power of Siberia 2-rørledningen nevnes, men uten konkrete nye gjennombrudd på pris/tidsplan. Her kom de tydeligvis ikke helt i mål, men det later til at saka er overlatt til embedsverket i de to landene for ferdiggjøring.

Samarbeid om AI, klima, biodiversitet (f.eks. beskyttelse av tigre/pandaer) og utdanning.

Ukraina

Når det gjelder Ukraina understreker partene behovet for å fjerne «rotårsakene» til krisen gjennom dialog og respekt for FN-paktens prinsipper, i henhold til den russiske posisjonen.

Styrking av «no limits»-partnerskapet

Dette bygger videre på den berømte 2022-erklæringa (også signert i Beijing rett før OL og Ukraina-invasjonen), der de erklærte «vennskap uten grenser». Partnerskapet beskrives som på sitt sterkeste noensinne, men er nødvendigvis asymmetrisk – Kina er den økonomisk sterkere parten og kjøper billig russisk energi, mens Russland trenger Kina som marked og diplomatisk støtte.

Erklæringa kom kort tid etter Trumps besøk til Beijing og sees som et bevisst motstykke. Den understreker motstand mot amerikansk missilforsvar, NATO-utvidelse og «unipolar» dominans. Analytikere tolker det som et forsøk på å fremme en alternativ global orden via BRICS+ og lignende forum.

Pepe Escobars kommentar

Pepe Escobar har kommentert felleserklæringa flere ganger, spesielt i intervjuer rett etter Putins besøk i Beijing.

Han beskriver erklæringa som svært betydningsfull og «enorm» – et solid fundament for en multipolar verden. Den befester det strategiske partnerskapet mellom Russland og Kina og signaliserer en klar motvekt til USAs dominans.

Han legger vekt på at dette skjer i en kontekst med pågående spenninger (bl.a. rundt Iran), og ser det som del av en bredere eurasisk integrasjon der Russland, Kina og Iran danner et kjerne-team i BRICS+ og Shanghai-samarbeidet.

YouTube player

Det er også vel verdt å få med seg kommentaren til den tidligere CIA-analytikeren Larry Johnson:

YouTube player
Forrige artikkelKriminaliseringen av morsinstinktet
Neste artikkelEUs «Twin Transition»: Det juridiske grepet som gjør datasentre til klimapolitikk
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).