oss 150 kroner!
Donald Trump besøkte Kina forrige gang i 2017. Nå er dynamikken en annen. Trump kommer til verdens største industri- og handelsnasjon med et foreløpig nederlag mot Iran bak seg. Og han møter en president Xi Jinping som er mer sjølsikker på vegne av Kina enn noen gang. Kinas teknologiske kvantesprang stiller USA i skyggen og begge parter er klar over at Trums forsøk på å «straffe» Kina ble en fiasko.
Selv haukene i USA har ikke større forhåpninger til møtet enne at det kan bli et beskjedent skritt i retning av større stabilitet. CSIS (Edgard D. Kagan og Scott Kennedy) beskriver besøket som et forsiktig skritt mot stabilitet i verdens viktigste bilaterale forhold, snarere enn store gjennombrudd. USA ønsker økte kinesiske kjøp av amerikanske varer (landbruk, fly), bedre tilgang til rare earths, samarbeid mot fentanyl, og støtte på Iran (åpne Hormuz-stredet). De vil etablere en «Board of Trade» for å følge opp avtaler. Trump vil vise at personlig relasjon med Xi gir resultater.
Scott Kennedy understreker kinesisk selvsikkerhet: Kina har blitt en teknologisk peer (EVs, AI, etc.), har lært å håndtere Trump («TACO – Trump Always Chickens Out») gjennom motpress (rare earths), og har bedre diplomatisk posisjon globalt.
Brookings-eksperter har lave forventninger, men finner verdi i selve møtet etter år med redusert kommunikasjon.
Norske kommentarer beskriver Trump som svekket inn i møtet pga. fastlåst situasjon i Midtøsten og høye oljepriser, mens Xi sitter med et sterkere kort. Kina føler de har «løst Trump-gåten» gjennom tidligere runder. Fokus på handel, Taiwan og KI, med risiko for at sikkerhetspolitiske innrømmelser handles mot økonomiske deals.
Asiatiske analytikere ser besøket som et viktig, men beskjedent møte for stabilitet i en turbulent tid, med lavere forventninger til store gjennombrudd. De understreker Kinas sterkere forhandlingsposisjon sammenlignet med 2017, USAs behov for «wins» etter Iran-situasjonen, og regionale bekymringer rundt Taiwan, handel og en mulig G2-dynamikk som kan marginalisere andre asiatiske aktører.
Indiske eksperter og kommentarer (bl.a. via Indian Express og analyser) følger møtet tett. New Delhi frykter at Trump prioriterer en bilateral «grand bargain» med Kina på handel/Iran, noe som kan svekke USAs fokus på Indo-Pacific og Quad-samarbeid.
Kinesiske kommentatorer og statlige medier (som People’s Daily, CGTN, Global Times og offisielle talspersoner) fremstiller Trumps besøk som et positivt, strategisk viktig møte for stabilitet og gjensidig respekt i et turbulent globalt landskap. De understreker at relasjonen har kommet til et «nytt historisk vendepunkt» , der dialog og samarbeid veier tyngre enn konfrontasjon. Tonen er fremoverlent og sjølsikker, med fokus på Xi Jinpings lederskap.
Vår vurdering er at det er Kina som framstår som den ansvarlige supermakta i forhold til USA. Det er et solid materielt grunnlag for Kinas sjølsikkerhet og de nyeste meldingene fra Kina forteller også om betydelige militære framganger som vil gjøre et eventuelt amerikansk angrep på Kina i en krig om Taiwan til et enda mer risikabelt spill for USA.
Og er det et punkt der Kina er totalt urokkelig så er det Taiwan-spørsmålet. Øya er en del av Kina, og det er ikke forhandlingstema.
