oss 150 kroner!
Hizbollah fortsetter motstanden
Israelske tropper skal ta kontroll over store deler av Sør-Libanon og blir stående der for en lengre periode, informerte Israels forsvarsminister Yisrael Katz. “Sikkerhetssonen” vil gå helt opp til den strategiske vannveien Litani som har sitt utspring i Antilibanon-fjellene, omtrent tretti kilometer nord for grensa til Israel.
Budskapet er klart: De som har blitt fordrevet fra Sør-Libanon vil ikke få lov til å vende tilbake. For å understreke varigheten av den israelske okkupasjonen, blir nå bruene over Litani sprengt. Israel legger naturligvis ansvaret på Hizbollah, men målsettinga med okkupasjonen gir Hizbollah rett i to av sine varsler siden våpenhvilen som ble inngått i november 2024: Grunnen til at Israel aldri har overholdt våpenhvileavtalen, men brøyt den før det siste krigsutbruddet, er at Israel har langsiktige okkupasjonsplaner om å knytte Sør-Libanon til de annekterte Golanhøydene og de nye okkuperte områdene i Syria.
Hizbollah har også utfordret den USA-vennlige regjeringa til statsminister Nawaf Salam og president og tidligere forsvarssjef, general Joseph Aoun med at den libanesiske hæren ikke er i stand til å forsvare libanesisk territorium – og heller ikke i stand til å avvæpne Hizbollah som Israel og USA har gjort til eneste hovedpunkt i våpenhvileavtalen.
At Hizbollah er Israels påskudd, kommer ikke som noen overraskelse: Finansminister Bezalel Smotrich var raskt ute med å annonsere at Israel vil anlegge bosettinger i Sør-Libanon som han tegner som kjerneland i Erez Yisrael (Landet Israel) eller “Stor-Israel” from the river to the sea.
Hizbollah har overrasket Israels væpnede styrker (IDF) og den politiske ledelsen i Israel med sin harde motstand på bakken og rakettangrepene. Elitestyrken Al-Hajji Radwan har stanset flere framrykninger i Sør-Libanon. Det minner israelske militæranalytikere om krigen i Sør-Libanon i 2006. Det tvang fram Dahieh-doktrinen med massive luftangrep. Motstanden har til nå begrenset landoffensiven i sør. Israel trenger større styrker for å fullføre okkupasjonen opp til elva Litani.
Israel gir Hizbollah rett
Israel gjennomførte opp mot ti tusen brudd på våpenhvilen som ble inngått 27. november 2024 mellom Libanon og Israel og fem land som hadde bistått i meklinga, inkludert USA og Frankrike. Våpenhvilen inkluderte FN-resolusjon 1701 som Sikkerhetsrådet vedtok 11. august 2006, etter krigen som ble oppfattet som et nederlag for Israel og en seier for Hizbollah og organisasjonens milits som da ble ledet av generalsekretær Hassan Nasrallah. Han ble drept i et israelsk bombeangrep i Haret Hreik, en blandet bydel av sjiamuslimer og kristne maronitter i forstaden Dahieh i Sør-Beirut 27. september 2024. Etter krigen i 2006 dukket det opp slagord på “den arabiske gata” over hele Midtøsten hvor sjiamuslimen Nasrallah ble hyllet på linje med Gamal Abdel Nasser, Egypts sunnimuslimske, sekulære president (1954-70) med henvisning til Suez-krigen mot Storbritannia, Frankrike og Israel: “Nasser 1956, Nasrallah 2006”. Dette var ilddåpen for det som ble omtalt som “Motstandsaksen”.
Den enstemmige FN-resolusjon 1701, hvor Danmark, Hellas og Slovakia utgjorde de europeiske, alternerende stemmene, inneholdt det urealistiske og virkelighetsfjerne kravet om å avvæpne Hizbollah som umiddelbart ble hovedkravet for USA og EUropa som del av støtten til Israel i regionen. I stedet fikk Hizbollah større betydning i Libanons politikk.
Da statsminister Fouad Siniora fra Framtidsbevegelsen (og 14. mars-alliansen) – en nær alliert av det politiske entreprenør-dynastiet Hariri – forsøkte å tjore fast Hizbollah, satte Hizbollah regjeringa militært i sjakk matt – og ved hjelp av Qatars diplomati fikk de innsatt forsvarssjef Michel Suleiman som president i mai 2008.
Det var ikke bare Qatars første diplomatiske seier, men det smidde alliansen mellom Libanons væpnede styrker og Hizbollah som landets forsvarsverk. Det befestet også Hizbollahs posisjon som en tilbaketrukken aktør med stor innflytelse gjennom 8. mars-alliansen. Et uttrykk for posisjonen var at Hizbollah overlot posten som parlamentets president, som i henhold til forfatninga skal innehas av en sjiamuslim, til Nabih Mustafa Berri (88), lederen for det sjiamuslimske partiet Amal som har sittet i posten under fem presidenter siden oktober 1992.
FN-resolusjon 1701 krever en fullstendig stans i fiendtlighetene mellom Israel og Hizbollah, tilbaketrekking av Hizbollah og andre styrker fra Libanon sør for Litani, avvæpning av Hizbollah og andre væpnede grupper, og tilbaketrekking av israelske styrker fra Libanon, uten andre væpnede styrker enn UNIFIL og det libanesiske militæret sør for Litani-elven. Resolusjonen understreker Libanons behov for at regjeringa utøver full kontroll, noe den ikke hadde verken før eller etter resolusjonen ble vedtatt.
At FN-resolusjonen fra atten år tilbake ble lagt til våpenhvileavtalen, viser hvor lite situasjonen i Libanon har endret seg, både internt, men framfor alt i forholdet til Israel. I 2006 forsøkte Israel igjen å klore seg fast i Sør-Libanon; nå gjør de et nytt, utilslørt forsøk mens spenninga i regionen er langt høyere enn den var for atten år siden.
Hizbollah ble opprettet i 1982, med hjelp fra den vel to år gamle islamske republikken Iran, midt under den libanesiske borgerkrigen (1975-90) da Israel benyttet anledninga til å okkupere landet for å fordrive Den palestinske frigjøringsorganisasjonen (PLO) fra Libanon til Tunisia.
Opp til Litani
Israel begrunner den nye okkupasjonen med trusselen fra Hizbollah i håp om at det vil føre til reaksjoner som kan sette Libanon i en tilstand av borgerkrig. Israels forsvarsminister Katz begrunner sprenginga av fem bruer over den 140 kilometer lange Litani-elva (Nahr al-Litani) som deler Libanon i to, fra Antilibanon-fjellene til Tyre ved Middelhavet, med at de blir «brukt av Hizbollah for passasje av terrorister og våpen», skriver BBC. Navnet er avledet av den sjuhodede semittiske sjøslangen Ltn som var tjener av havguden Yam. Elva er en viktig vannvei for Libanon som vannkilde, vanning og elektrisitet for Sør-Libanon og Beka’a-dalen, begge sjiadominerte områder. Sjiamuslimene (mutawali) utgjør vel 31-32 prosent av vel 5,3 millioner; de fleste er “tolvere” som skiller seg fra alavittene i Syria og Tyrkia.
Bruene blir i enda større grad brukt av sivile libanesere mellom Beirut og landsbyene i særlig den østre delen av Sør-Libanon for mennesker og varer. Den systematiske ødeleggelsen av hus og hele landsbyer som har pågått under hele våpenhvilen, bærer åpenbart preg av at Israel er ute etter å fordrive libanesere, og da ikke bare sjiamuslimer, fra sør til nord og sørge for at de ikke vender tilbake over de samme bruene.
«Litani må være vår nye grense mot staten Libanon», sa han til medlemmer av sitt religiøse sionismeparti på mandag. “Vår nye grense” må bli som grensa Israel har mot Syria på de okkuperte Golanhøydene og i Gaza, sammenliknet Smotrich – åpenbart uten å gå nærmere inn på hva han mener bør skje med de tre provinsene i Sør-Syria – Quneitra, Dera’a og Sweida – som Israel er gitt kontrollen med av Syrias fungerende president Ahmed Hussein ash-Shara’a gjennom Paris-avtalen fra 6.januar, eller Gaza-stripa som Smotrich mener må innlemmes i Israel i sin helhet.
Tidspunktet er like viktig som de israelske ugjerningene som tok livet av flere hundre sivile og sendte tusenvis på flukt fordi det undergraver den gjengse utlegginga i media om at det siste krigsutbruddet startet ved at Hizbollah sendte rasketter mot en militærbase ved Haifa som hevn for at et israelsk angrep hadde tatt livet av Irans øverste åndelige leder, ayatollah Ali Hosseini Khamenai (86), lørdag 28. februar, i hans kontor i Tehran.
Israel hadde trappet opp sine skarpe brudd på våpenhvilen rettet mot militære og sivile mål i Sør-Libanon, og Hizbollah hadde begynt å svare med angrep mot militære mål som radarstasjoner og kommunikasjonssentraler i Nord-Israel. Dette kom etter at Hizbollash hadde konfrontert regjeringa til Salam blant annet ved å vise til at Beirut ikke har fått svar på sine henvendelser til det internasjonale samfunnet, inkludert FNs sikkerhetsråd, og i stedet har latt seg presse av USAs spesialutsending Thomas J. Barrack (som samtidig er ambassadør til Tyrkia).
Hizbollah etterlyste dessuten aksjoner fra den libanesiske hæren som har tatt seg inn i tidligere Hizbollah-stillinger i Sør-Libanon, for å forsvare de landsbyene som var under konstant skyts fra Israels væpnede styrker (IDF), enten fra lufta eller med artilleri på bakken som la hus etter hus i grus.
Siden den gang har mer enn tusen mennesker blitt drept, ifølge helsedepartementet i Beirut, inkludert minst 118 barn og 40 helsearbeidere. Mer enn en million mennesker har blitt fordrevet. Den humanitære krisa brer om seg og blir stadig mer livstruende i det kalde vårregnet. Tirsdag lå temperaturen i Beirut på 18 til 13 grader, onsdag fra 17 til 13 grader, torsdag 16 til 14 grader, mens det regner nær sammenhengende fram til fredag kveld.
Ingen retur
Forsvarsminister Katz som framstår som den fremste Likud-politikeren ved siden av statsminister Binyamin Netanyahu, retter nå skytset mot regjeringa til Salam og president Joseph Aoun, den femte forsvarssjefen som har inntatt presidentpalasset i Ba’abda i fjellet over Beirut. De har gjort “ingen ting”, anklager Katz med tanke på å avvæpne Hizbollah. IDF rykker nå fram langs bakken for å erobre en frontlinje, eliminere Hizbollah-terrorister og ødelegge terrorinfrastrukturen som var etablert der, refererer BBC. Det gjelder også husene i de libanesiske grenselandsbyene, som Katz betegner som “terroristposter”.
Formålet er «å skape et forsvarsområde og holde trusselen unna», ifølge Katz som heller ikke han går av veien fra å dra paralleller til Gaza. Nå er det modellen som ble fulgt i de tette befolkningssentraene Rafah og Beit Hanoun – som på det nærmeste er utsletta av israelske luftangrep og som fortsatt ligger under IDFs kontroll bak “den gule linja” – som utgjør den nye okkupasjonssona. Tidligere har finansminister Bezalel Smotrich fra Det religiøse sionistpartiet (HaTzionut HaDatit), offisielt kjent som Nasjonalunionen–Tkuma (HaIchud HaLeumi–Tkuma), truet med alt vest for Beirut vil se ut som Gaza.
Fordrevne libanesere «vil ikke returnere sør for Litani-elva før sikkerheten er garantert for innbyggerne nord i Israel», sa Katz.
En talsperson for FNs generalsekretær António Guterres fortalte journalister mandag at konflikten har drevet mer enn 1,2 millioner mennesker på flukt fra hjemmene sine. Det tilsvarer omtrent én av fem personer i Libanon, sa Stephane Dujarric under en pressebriefing ved FNs hovedkvarter i New York.
Libanons president Aoun som i forrige uke sendte ut ildsprutende bannbuller mot Hizbollah, har beskrevet de israelske planene som en «politikk med kollektiv avstraffelse mot sivile». Salam sa i forrige uke at han var villig til å gå i direkte samtaler med Israel. Dette har bare gjort de politiske avstandene i Libanon større, mens Israels okkupasjon trenger dypere inn i sør under stadige intensive angrep i Beirut, Beka’a og Sør-Libanon, rapporterer Al-Jazeera. Tirsdag ble bydelen Bchamoun i Beirut og landsbyen Burj Shemali, 86 kilometer sør for Beirut og tre kilometer øst for Tyr ved Middelhavet i sør, rammet.
De siste angrepene mot Beirut har kommet uten forvarsler om å evakuere. Ifølge Al-Jazeeras Zeina Khodr har det knapt vært noen stans i angrepene mot de sørlige forstedene der Israel hevder at de er rettet mot Hizbollahs infrastruktur.
– Dette er et sted hvor Hizbollah er til stede, men det er også boligbygg og bedrifter som blir rammet, rapporterer Khodr og siterte helsedepartementet som opplyste at minst 1072 mennesker siden har blitt drept og 2966 skadet i israelske angrep. – Det israelske militæret sa at de var rettet mot medlemmer av Quds-styrken, den utenlandske enheten til Irans IRGC. Dette er ikke første gang den israelske hæren har hevdet å være rettet mot IRGC i Libanon, konstaterer hun.
Libanons statlige nasjonale nyhetsbyrå (NNA) rapporterte tirsdag om angrep mot sju mål i Beiruts sørlige forsteder, der Hizbollah har kontroll. «Fiendtlige krigsfly iverksatte sju raid over natten mot de sørlige forstedene, og rettet seg mot områdene: Bir al-Abed, al-Ruwais – utkanten av al-Manshiyya, Haret Hreik, Sayyed Hadi Nasrallah-motorveien, Saint Therese, Burj al-Barajneh og al-Kafaat», melder NNA.
Angrepene i sør gjør det «ekstremt vanskelig» for folk som befinner seg sør for Litani-elva å forlate området, også nordover langs kysten, melder Al-Jazeeras Obaida Hitto. – Og det gjør det vanskelig for de libanesiske væpnede styrkene å nå alle som trenger hjelp, eller til og med å legge til rette for levering av humanitær hjelp, la han til.
Motstanden fortsetter
Hizbollah har opprettholdt sine salver av droner og raketter mot Nord-Israel og har vært i trefninger med israelske tropper på bakken i Libanon. Hizbollah hevder å ha satt i gang fem angrep tidlig tirsdag morgen mot israelske troppesamlinger. Målene var en militærbrakke, et radarsted og artilleriposisjoner. Gruppa sendte dessuten droner mot Liman-militærgarnisonen i Liman i Nord-Israel og flere raketter mot en samling israelske soldater ved Fatima-porten i den sjiamuslimske byen Kfar Kila i Sør-Libanon som IDF har inntatt og okkuperer. Den ligger tett ved grensa, på vel 700 meter.
Hizbollah hevdet torsdag (19. mars) at de hadde ødelagt seks israelske Markava-stridsvogner i et koordinert bakhold i At-Taybeh i Marjayoum-distriktet i Nabatieh-provinsen ved hjelp av styrte missiler og artilleri.
Bakholdsangrepet fulgte gjentatte israelske forsøk på å rykke inn i området nord for Taybeh. Dette er en påminnelse av hva som skjedde i 2006, da Israel gikk på sine første tap av Merkava-stridsvogner. Det at IDF kjørte seg fast i Sør-Libanon i 2006, var med på å drive fram Dahieh-doktrinen med massive bombeangrep som ble utviklet av tidligere forsvarssjef Gadi Eizenkot som er politisk alliert med en annen tidligere forsvarssjef, Binyamin Netanyahu. Eizenkot befinner seg i et slags grenseland mellom å være i opposisjon til og likevel alliert med Binyamin Netanyahu i “nasjonale spørsmål.
Da IDF forsøkte å innta Abu Makna i landsbyen Deir Siryan, med 98,77 prosent sjiamuslimer (2014), i Marjayoun, ble de igjen angrepet med raketter som ødela flere stridsvogner og drev resten på retrett og evakuerte sårede med helikoptre. Den pan-arabiske nyhetsplattformen Al Mayadeen (Torgene), med hovedkontorer i Beirut, Kairo, Tunis og Teheran, melder at angrepene førte til israelske tap, som ikke slipper ut gjennom militærsensuren i Israel.
Rapportene fra felten går ut på at sammenstøtene fortsatt pågår, med israelske krigsfly som utfører luftangrep på Taybeh mens helikoptre fortsetter å operere midt i vedvarende motstandsild. Israelske medier har beskrevet hendelsen som en alvorlig sikkerhetsutvikling, derav militærsensuren som ikke tillater detaljerte reportasjer utover å melde om økende bekymring i IDF for Hizbollahs evner.
Medierapporter snakket om et «sjokk» blant bosettere i Nord-Israel og kritikk mot den politiske ledelsen på grunn av fortsatte missilangrep, blant annet fra Channel 12. Regjeringskilder erkjenner at «livet er nesten ikke-eksisterende i nord midt i myndighetenes forsømmelse», tross forutgående advarsler.
Hizbollah har konfrontert IDF ved Qaouzah ved Bint Jbeil i Nabatieh-fylket, tett på grensa lenger sørvest, vel 110 kilometer fra Beirut. Kraftige sammenstøt har begrenset den israelske framrykkinga i et område med åskammer som ligger på 700-800 meter. Landsbyen er et kjent kristent sted. I 2014 utgjorde kristne 97,59 prosent av de registrerte velgerne, hvorav 92,03 prosent var maronittiske katolikker.
Ifølge Al-Mayadeen rykket israelske tropper fram under tung artilleri- og missilild og forsøkte å trenge inn i området etter timer med forberedende luftangrep. Bombardementet var rettet mot flere nærliggende, sjiamuslimske småbyer langs grensestripa, inkludert Ramiya, Beit Lif og Yater i Bint Jbeil-distriktet i Nabatieh-fylket, kjent for norske UNIFIL-soldater. Al-Qaouzah har vært det fremste angrepspunktet hvor IDF har gjort flere forsøk på å trenge dypere inn.
Defensive operasjoner
Dette er et terreng som Hizbollah kjenner godt. Det er ikke lett å forsere uten intense angrep fra lufta. Mange israelske jagerfly er dessuten i virksomhet i Iran. Hizbollash rapporterer om et tilfelle der jagerfly angrep en gruppe israelske soldater i en boligbygning som ble direkte truffet av et styrt missil, skriver Palestine Chronicle. Hizbollah har vist “vedvarende overvåking og rask responskapasitet på slagmarka,” skriver nettstedet.
Libanesiske medier har denne uka meldt om kamper og angrep nær blandingsbyen Yaroun og Khiyam og i den vestlige sektoren av Sør-Libanon. I 2014 utgjorde muslimer 75,59 prosent og kristne 24,16 prosent av de registrerte velgerne i Yaroun, hvorav 74,89 prosent var sjiamuslimer og 21,31 prosent var gresk-ortodokse. I Khiyam 2014 utgjorde muslimer 93,17 prosent og kristne 6,48 prosent av de registrerte velgerne i 2014, hvorav 91,29 prosent var sjiamuslimer.
Hizbollah har angrepet nyetablerte israelske militære stillinger gjentatte ganger, noe som blir sett som tegn på at IDF har vansker med sine framrykkinger og trenger betydelige forsterkninger fra reserven for å nå opp til Litani-elva. IDF forsøker “å omgruppere eller etablere fremskutte posisjoner, mens Hizbollahs strategi ser ut til å være fokusert på å nekte slik konsolidering, og å opprettholde press gjennom kontinuerlige, lokale angrep,” skriver Palestine Chronicle.
IDF forsøker angivelig å rykke fram langs flere akser samtidig, og iverksetter operasjoner fra forskjellige grensepunkter mot byer i sør. Framrykningene er imidlertid fortsatt av begrenset omfang, og militæranalytiker Charles Abi Nader sier til Al-Mayadeen at bevegelsene ser ut til å gjenspeile en taktisk fase som tar sikte på å presse noen kilometer inn i grenseområdene, snarere enn en fullskala bakkeinvasjon. Han omtaler de militære framstøtene som “undersøkende operasjoner”, ikke en “synkronisert storskala offensiver”. For å kunne gjennomføre en “breiere eskalering”, trengs det “koordinerte framrykk fra flere israelske divisjoner over flere fronter samtidig”, mener han.
Derimot er den israelske ødeleggelsen av grensebyene systematisk i den innledende fasen. Ødeleggelsene er om lag 90 prosent i landsbyene Aita al-Shaab, Adaisseh, Markaba og Kfar Kila. Stedene har blitt ubeboelige. Det skal ikke bare hindre tilbakeflytting, men gjøre framrykkinger lettere. Det har dessuten betydelig effekt på Libanons produksjon av landbruksvarer som frukt, grønnsaker og krydder.
Utviklinga følger det Abi Nader kaller “kontrollert eskalering der Israel tester framrykk langs spesifikke akser uten å forplikte seg til en fullskala offensiv.” Han mener det er for tidlig å avgjøre om det er tatt beslutninger om å utvide operasjonene.
De israelske angrepene spredde seg fra Beirut til Beka’a-dalen. De skjer fra lufta. Et forsøk på å landsette flere helikopter ved byen An-Nabi Shayth (Profeten Seth etter Adam og Evas tredje sønn) strandet i bakhold fra motstandsfolk, ifølge Al-Mayadeen. Helikoptrene kom fra fjellområdet på den syriske delen av grensa. Landsbyen er hjemstedet til den tidligere Hizbollah-lederen Abbas al-Musawi som var med å grunnlegge organisasjonen sammen med Nasrallah, og til andre framtredende Hizbollah-ledere som Fuad Shukr.
Abbas al-Musawi var Hizbollahs andre generalsekretær etter Subhi at-Tufayli (77/78), fra mai 1991 til han ble drept av Israel i februar 1992. Han ble avløst av Nasrallah. Fuad Shukr (Al-Hajj Mohsen) fra grunnleggergenerasjonen ble drept 30. juli 2024 under et israelsk angrep i Haret Hreik i Sør-Beirut.
Det israelske angrepet mot Nabi Shayth møtte hard motstand på bakken. I sør opererer Hizbollahs eliteenhet Radwan som deltok i kampene ved Khiyam som IDF ikke klarte å innta 29. oktober 2024 etter harde slag med Hizbollah. Nå møter IDF ny motstand fra et Hizbollah som benytter seg av Kornet antitankmissiler og egenproduserte eksplosiver langs veiene. I spissen for kampene står al-Hajji Radwan-styrken (Fawj al-Ḥajj Raḍwan) som er spesialtrent til å infiltrere Galilea og Nord-Israel. Styrken (Unit 125) som har vært aktiv siden 2008, basert på erfaringene fra krigen i 2006, ble anslått til 2500 elitesoldater i 2022. Hizbollah hadde elitestyrker på 90-tallet, men Radwan ble omorganisert og gjorde ære på Imad Fayez Mughniyeh, Hizbollah-kommandanten “Hajj Radwan” som ble likvidert av Mossad i Kfar Sousa i Damaskus i februar 2008.
Den libanesiske regjeringa har ikke gitt ordre til full mobilisering for å stanse Israels nye okkupasjon. Den libanesiske hæren forholder seg i ro.
Denne artikelen ble publisert på bloggen til Peter M. Johansen:
