oss 150 kroner!
Når flere enn forventet dør i et land med et av verdens beste helsesystemer, må vi lete med lupe etter svar. Når FHI ikke gjør det, må de i det minste slippe eksterne til.
Nye tall fra Statistisk sentralbyrå viser at overdødeligheten vedvarer. I snitt hadde vi 0,93 prosent underdødelighet fra 2000 til 2021 – færre enn forventet døde altså i de elleve årene, men så snudde det brått:
Hvert år siden 2021 har flere enn forventet dødd i Norge, og bildet likner i andre vestlige land. Det er historisk. Overdødelighet er et alvorlig signal om noe ved vår helse eller samfunnsutvikling, og det holder ikke at Folkehelseinstituttet (FHI) «følger situasjonen nøye». Når skal fagmiljøer, forskere og institusjoner utenfor FHI få full tilgang til anonymiserte rådata fra de nasjonale registrene? FHI skal åpnet dokumentere og dele data, verken skremme eller berolige.
Endret referanseområdet for år 2024
For året 2024 konkluderer FHI ingen overdødelighet, men deres grunnlag for beregning var da plutselig endret. FHI bruker ikke de samme referanseårene for 2024 som for beregningen av årene 2020-2023 med referanseår 2010-2019. For 2024 tar FHI med året 2023 i beregningen, altså referanseår 2011-2019 + 2023. Et år med overdødelighet regnes inn i grunnlaget.
Hva vil skje for året 2025?
FHIs beregninger:
2020 Ingen overdødelighet
2021 3,4 %
2022 11,8 %
2023 5,6 %
2024 Ingen overdødelighet
LES OGSÅSenskader av koronavirus versus vaksiner – hva er verst?
For å forstå årsaker trenger vi detaljerte helseregistre, dødsårsaksdata og koblinger mellom sykdom, behandling, vaksinasjon, demografi og tid. Altså koblingen mellom Nasjonalt vaksinasjonsregister (SYSVAK) og Dødsårsaksregisteret samt flere andre registre. Det er FHIs ansvar, men de tåker det til, og instituttets makt er nærmest total: FHI forvalter dataene, definerer kategoriene, bestemmer publiseringene, og legger premiss for tolkningen av tallenes betydning.
Når FHI eier både grunnlaget og konklusjonen, blir uavhengig etterprøving nærmest umulig. Generelt er det uheldig, og ved vedvarende overdødelighet er det uakseptabelt. Hvis systemene gjør det vanskelig for andre enn FHI å løfte steinene, er det systemene det er noe galt med, ikke kritikerne og vi som etterspør.
Innsynet stopper der dataene blir interessante
FHI publiserer oversikter, rapporter og modeller for overdødelighet. De deltar i internasjonal overvåkning, og det skorter ikke på fagkompetanse. Historien viser imidlertid at selv de beste kan ha «blinde flekker». Når uavhengige forskere ikke får standardisert tilgang til tilstrekkelig detaljerte, anonymiserte data, får vi et kunnskapsmonopol: FHI blir både kilde, filter og fortolker. Da forsvinner selve premisset for vitenskapen: å utfordre, teste alternative modeller og stille nye spørsmål. FHIs tåkelegging går på tilliten løs, og veien til spekulasjoner blir kort. FHI begrunner sin tåkelegging med personvern, men det er fullt mulig å kombinere strengt personvern med bredere forskertilgang. FHI trenger den motmakt som uavhengig kontroll utgjør. Det gjelder liv og død.
Overdødelighet fordrer at alle hypoteser må undersøkes
Den vedvarende og betydelige overdødeligheten krever at vi studere alt som kan påvirke dødelighet:
– sykdom
– utsatte diagnoser og behandling under pandemien
– press i helsetjenestene
– psykisk uhelse og rus
– demografi
– massevaksinering av et nytt genprodukt
LES OGSÅME etter covid-vaksinen, nå går Mariannes sak i Trøndelag tingrett
Å undersøke hypoteser er ikke å fastslå årsak. Når så å si hele befolkningen har vært gjennom en historisk massevaksinering med ny teknologi av et hasteutviklet produkt, må vi analysere grundig og fritt.
Det som ikke tåler spørsmål, er ikke vitenskap.
Praksis hos FHI som vanskeliggjør etterprøvbarhet, men de fleste av kildene til dette finnes ikke lenger hos FHI:
- Instituttet har flere ganger endret måten data fremstilles på i sine registre, ofte uten begrunnelse eller dokumentasjon.
- For eksempel ble dødsfall relatert til covid-19-vaksiner i dødsårsaksregisteret for 2021 lagt sammen med de covid-19-assosierte dødsfallene. Etter sterke reaksjoner fra fagfolk, ble dette så endret tilbake.
- Instituttet skriver at ressursmangel gjør det umulig å publisere enkelte data, men det var altså ressurser til å endre, fjerne og omdefinere eksisterende data.
- For eksempel i registeret for vaksiner, SYSVAK: Vaksinedosenummer oppgis ikke lenger, aldersgrupper er slått sammen, mm.
- Endringene reduserer registerets nytte, og ulike aldersgrupper i forskjellige registre gjør det vanskelig å sammenstille data fra de forskjellige registrene.
- Det er inkonsistens i data og uklarhet i definisjonene knyttet til covid-19-relaterte dødsfall, for eksempel i bruken av begrepene «covid-19-assosierte dødsfall» og «covid-19-døde.»
- Ulike tall fra 2023 forvirrer:
Dødsårsaksregisteret oppgir 1 276 døde,
figur 1 i statusrapporter om covid-19, influensa og andre luftveisinfeksjoner oppgir 1 534 døde,
rapporten Dødsårsaker i Norge 2023 oppgir 1 275 døde,
rapporten Luftveisinfeksjoner inkludert covid-19 og influensa sesongen 2023/2024 uke 21 oppgir 1 546 døde.
Se også: Helsemyndighetene som bukken og havresekken.
Denne artikkelen ble publisert av Helsemagasinet. Du kan abonnere på magasinet her.
