oss 150 kroner!
Den massive satsinga på vindkraft har mange negative virkninger på miljøet. En av dem er det søppelberget som de brukte rotorbladene forårsaker. En studie som er publisert i Science Direct anslår at globalt årlig bladavfall fra vindturbiner vil nå 2,9 millioner tonn innen 2050, med en kumulativ mengde på 43 millioner tonn. Fordelingen inkluderer Kina (40%), Europa (25%), USA (16%) og resten av verden (19%).
WindEurope spår at Europa alene vil ha 25.000 tonn bladavfall årlig innen 2025, økende til 52.000 tonn innen 2030, noe som har ført til forbud mot deponering i flere land.
Til nå har turbinbladene stort sett havnet i deponier og fyllinger som usirkulerbare. Dette har lagt et press på industrien for å finne sirkulerbare løsninger. Det finnes opplegg for både kjemisk og mekanisk resirkulering, men konsekvensene av disse løsningene er ikke utredet. Dette har naturligvis skapt et marked for resirkulering. Verdien av dette markedet er på 350 millioner dollar i dag og ventes å stige til en milliard innen 2030.
Nok en gang press på regnskogen
Rundt 2020–2021 eksploderte etterspørselen etter balsatre på grunn av global utbygging av vindkraft, særlig i Kina, Europa og USA. Balsatre brukes som lett og sterkt kjerne-materiale i rotorbladene på vindturbiner, ofte i en sandwich-konstruksjon sammen med glassfiber, karbonfiber og epoksy-resin. Dette gir bladene nødvendig stivhet, fleksibilitet og lav vekt – spesielt for lengre blader (opptil 80–100 meter). Et enkelt stort turbinblad kan kreve 150 kubikkmeter balsatre eller mer, tilsvarende flere tonn tre.
Ecuador er verdens største produsent og eksportør av balsatre (opptil 90% av global handel), og boomen førte til alvorlige problemer. Plantasjene (hovedsakelig på kysten) ble raskt uttømt, spesielt for modne trær (4–6 år gamle) som gir riktig tetthet. Dette førte til økt hogst i Amazonas-regnskogen, inkludert ulovlig hogst på øyer, elvebredder og i beskyttede områder som Yasuní nasjonalpark og urfolksterritorier (f.eks. Waorani og Achuar). Det oppsto sosiale konflikter, trusler mot urfolk, korrupsjon, smugling over grensen til Peru (f.eks. inn i Wampís-territoriet), og erosjon av økosystemer siden balsatre vokser naturlig som pionertrær og beskytter elvebredder.
Rapporter fra blant annet The Economist (2021), Environmental Investigation Agency (EIA, 2024), Mongabay og Rainforest Rescue dokumenterer at en betydelig andel (opptil 50% eller mer i perioder) av balsatre kom fra ulovlig eller uegnet hogst i primærskog, noe som bidro til avskoging og press på regnskogen.
Denne balsafeberen ble et problem også for industrien som nå mer og mer går over til andre løsninger. Men problemet vedvarer.
Sement- og stålfotavtrykk
Et typisk fundament for en 2–5 MW onshore-turbin krever 400–600 m³ betong, som tilsvarer ca. 1000–1500 tonn masse (avhengig av grunnforhold). For større turbiner (4–5 MW+) kan det overstige 1000 m³. Sement utgjør typisk 10–15% av betongmassen, så ca. 100–200 tonn sement per fundament.
Fundamentene inkluderer 100–150 tonn stål (hovedsakelig armeringsjern og forankring), med et CO₂-fotavtrykk på ca. 120 tonn CO₂e (basert på 1,12 tonn CO₂e per tonn stål).
I USA forventes sementbehovet for vindkraft å dobles innen 2032–2036, mens stålbehovet øker med 511% (fra 853 kt i 2018 til 5215 kt i 2033).
Disse konstruksjonene blir i praksis aldri fjernet, sjøl om vindturbinene skulle bli det. De vil bli liggende som sår i naturen til evig tid.
Tap av natur
Ifølge NVE har norske vindkraftverk ført til at 385 km² har mistet status som inngrepsfri natur, mens 71 km² har gått fra villmarkspreget natur (kategori 3, mer enn 5 km unna inngrep) til lavere kategorier. Oslo fylke er på 454 km², så vi nærmer oss et så stort areal.
Miljødirektoratet rapporterer at inngrepsfri natur i Norge ble redusert med ca. 830 km² i perioden 2018–2022. Energiutbygging, inkludert vind- og vannkraft med tilhørende veier og kraftledninger, står for 55–60 % av denne reduksjonen de siste årene. Dette tilsvarer hovedårsaken til tapet, og veier er en sentral faktor siden de fragmenterer store sammenhengende områder.
Samlet sett utgjør inngrepsfri natur nå bare ca. 43% av Norges landareal (per 2023), og vindkraft bidrar til ytterligere nedgang gjennom infrastruktur som anleggs- og transportveier.
