oss 150 kroner!
USA har brakt fram offensiven våpen til Irans nærområder og Trump truer åpenlyst med at hangarskipsgruppa kan komme til å bombe Iran. Regjeringa i Iran tar dette på alvor og har varslet om at i så fall vil de angripe USAs baser og påføre USA følbare tap. For Iran vil dette i så fall være en eksistensiell krig, og det vil det være for Israel også.
Et angrep ville trolig rette seg mot kjernefysiske anlegg, luftforsvar og missilsystemer, som i 2025-krigen der Iran mistet halvparten av sine overflate-til-overflate missilutskytere og store deler av luftforsvaret. USA har også signalisert at de vil prøve å drepe viktige ledere i det iranske regimet i en hodekapperoperasjon. Israel viste mot Hezbollah at de er i stand til dette, og det vil også USA være. Iran tar dette så alvorlig at det er utnevnt etterfølgere til alle ledere i tilfelle de skulle bli drept.
Iran har gjort mye for å lagre sine viktigste militære ressurser djupt nede i fjellhaller. USAs største konvensjonelle bomber vil kunne ødelegge noen av dem, men neppe alle. Iran vil sannsynligvis ha mer enn tilstrekkelig med våpen som kan ramme USAs styrker og påføre Israel større tap enn under 12-dagerskrigen i 2025.
Vår antakelse er at dersom Iran overlever et slikt angrep vil landet gå aktivt inn for å skaffe seg atomvåpen til tross for Khameneis fatwa mot det.
Se rapporten fra Pentagons tenketank Rand Corporation: The Israel-Iran Détente Won’t Last.
Houthi-militsen i Jemen, Ansarallah, har gjort det klart at de vil svare på et slikt angrep.
USA og Israel risikerer motangrep mot baser i regionen, som Al Udeid i Qatar, eller skip i Persiabukta. Dette kunne føre til en «eksistensiell krig» for Iran, med potensial for blokade av Hormuzstredet, som håndterer 20-30% av global oljehandel.
For Iran ville et nytt angrep fra USA og Israel være en «eksistensiell krig».
En blokade av Hormuz kunne sende oljeprisene over 150 dollar per fat, forårsake global resesjon og inflasjon. Irans økonomi, som allerede er svekket av sanksjoner i 2025, ville kollapse videre, med hyperinflasjon og matmangel.
Titusenvis av sivile dødsfall, som i 2025 der flere utbrudd av vold rammet Midtøsten fra Iran til Jemen. Dette ville forverre flyktningkriser og interne protester i Iran, potensielt destabilisere naboland som Irak og Syria.
Forstyrrelser i shippingruter, økte forsikringskostnader for tankskip, og potensielle handelskriger. Europa, som allerede er av gjeninnførte FN-sanksjoner mot Iran i 2026, ville lide ytterligere under ei energikrise de sjøl har vært hovedansvarlige for.
The Risks and Implications of a U.S. Attack Against Iran.
Russland og Kina vil spille en indirekte rolle
Sjøl om både Russland og Kina har en «strategisk allianse» med Iran er det lite som tyder på at de vil gå direkte inn i krigen. De vil fordømme et angrep og gi militær og teknologisk hjelp, men vil ikke sjøl bli dratt inn. Det er i alle fall slik posisjonene ser ut nå. Russland vil prioritere Ukrainakrigen og trenger en slags détente med USA for å få til en varig fredsløsning.
Kina har investert mye i Iran og trenger Iran i sin silkeveibeltestrategi og i BRICS og Shanghaigruppa. Men Kina er konsekvent uvillig til å bli dratt inn i kriger. Dessuten har de Taiwan å tenke på.
Kina kjøper mesteparten av Irans olje (med rabatt) og har hjulpet med omgåelse av sanksjoner (jernbane for olje, etc.). Xi og Putin snakket sammen under 2025-krigen, men ikke om militær intervensjon. Beijing unngår direkte konflikter som truer oljeforsyning eller global handel – de vil tape stort på en Hormuz-blokkade. De fordømmer angrep, men prioriterer «nøytral» image og unngår å bli trukket inn. Analytikere sier eksplisitt: Verken Kina eller Russland ventes å gi betydelig forsvarsstøtte utover det de allerede gjør.
Russlands forsvarsminister Andrei Belousov og Kinas Dong Jun har diskutert utviklingen i Iran, og de understreket behovet for å «konstant analysere sikkerhetssituasjonen og ta passende tiltak». Dette kom fram i en samtale nylig, der de fokuserte på å holde tett kontakt.
China calls for closer defence ties with Russia in ministers’ talks.
Israel tåler ikke en langvarig krig
12-dagerskrigen viste at til tross for sin «Iron Dome» og sine avanserte våpen er landet svært sårbart. Iran klarte å slå ut viktige militære anlegg og Israel og USA brukte enore mengder av sine våpenlagre i delvis mislykkede fprsvarstiltak.
En «24-dagerskrig+» vil trolig være helt katastrofal, kanskje fullstendig skjebnesvanger for Israel.
Analytikere (f.eks. fra EU Institute for Security Studies, RUSI, ACLED) sier eksplisitt: Israel kan ikke opprettholde en langvarig krig mot Iran uten massiv, aktiv US-støtte (både militært og økonomisk).
En langvarig krig vil bety slutten for Israel, derfor ønsker Netanyahu & co en kortvarig og ekstrem krig mot Iran slik at deres hovedmotstander i regionen kan bli slått ut en gang for alle.
12-dagerskrigen og de tiltakene Iran har tatt etterpå tilsier at Netanyahu ikke vil få sin vilje.
En full krig mellom USA/Israel og Iran vil være svært farlig
Det er ingen grunn til å ta lett på dette. Israel har vist en hensynsløshet uten sidestykke i Gaza og lar seg ikke stanse av fordømmelser. I prinsippet kan Israel komme til å bruke sine atomvåpen i tilfellet regimet føler at dets eksistens er truet. Iran vil bli påført betydelige skader i en situasjon med djup økonomisk krise og indre politisk uro.
Ethvert fornuftig menneske ville gå aktivt inn for avspenning og forhandlinger. Men hvor mange fornuftige mennesker finnes det i toppledelsen i USA og i Midtøsten.
