oss 150 kroner!
EU revner – hva kommer etterpå? Dette spørsmålet stilte vi 27. november og i 10 artikler forsøkte vi å avdekke det landskapet av sprekkdannelser som allerede er i ferd med å bryte gjennom under overflaten som det som nå misvisende kalles Den europeiske union. Du finner dem samlet under emneknaggen @EU-sprekk.
Det er gått bare tre måneder siden den første artikkelen og på den korte tida har virkeligheten gitt oss mer rett enn vi hadde trodd og det fortere enn vi hadde forestilt oss.
Dette handler ikke om at vi har anskaffet ei bedre krystallkule for å spå om framtida. Det handler heller om å forstå dagens situasjon i lys av fortida og innse at det ligger sprekkdannelser under overflaten som har ligget der i århundrer som tektoniske bruddlinjer som nå bryter fram igjen.
Råttent i kjernen
Tyskland var det økonomisk-industrielle lokomotivet som dro hele EU-prosjektet i gang. Helt siden Tysklands samling i 1870 har tysk industri, vitenskap, teknologi og handel vært den dominerende krafta i Europa vest for Russland. På slutten av 1800-tallet lå Tyskland foran både England og USA. Industristandarden ble satt i Tyskland, de nye teknologien ble patentert der og sjøl to katastrofale verdenskriger klarte ikke å ødelegge industri- og handelsnasjonen Tyskland.
Men det har EU, det «grønne skiftet» og den ødeleggende energipolitikken klart. Tyskland konkurrerer nå med Frankrike og Storbritannia om tittelen som Europas sjuke mann.
De har svake vekstprognoser for 2026 og EU sliter med høy gjeld (spesielt Frankrike), forsinkelser i gjenreisingsfond, handelsspenninger og økte forsvarsutgifter. Frankrike klarte ikke en gang å vedta et statsbudsjett på vanlig måte. Statsminister Sébastien Lecornu brukte artikkel 49.3 i grunnloven for å tvinge gjennom inntektssida av budsjettet uten full debatt og avstemning i nasjonalforsamlingen. Mange tviler på om budsjettet vil holde i praksis. Og i beste fall er det bare et plaster på et alvorlig blødende sår.
Noen kaller 2026 for «make-or-break»-året for økonomisk reform og den menigheten som tror det vil la seg gjøre krymper for hver uke som går og fortsatt skriver vi bare januar.
I EUobserver 22. desember 2025 skrev økonomikommentator Judith Arnal Martínez en artikkel med tittelen «Ten economic fault lines the EU cannot ignore in 2026» og peker på ti strukturelle og geopolitiske svakheter som forventes å forme (og potensielt true) EU’s økonomi gjennom 2026:
- Digital regulering – Vil EU faktisk håndheve DMA, DSA og AI Act mot Big Tech, eller blir det mer symbolpolitikk mens USA og Kina fortsetter å dominere?
- Energikrise – Høye, vedvarende energipriser kombinert med avhengighet av importert gass/LNG og geopolitisk risiko (Russland, Midtøsten, USA-politikk).
- Avindustrialisering – Spesielt Tysklands og Frankrikes tap av industriell base pga. høye energikostnader, regulering og konkurranse fra USA/Kina.
- Gjeldskrise – Mange land (Frankrike, Italia, Spania) langt over 3%-underskuddsgrensa, neste runde med gjeldsregler og MFF-forhandlinger blir eksplosiv.
- Stagnerende produktivitet – EU henger etter USA i produktivitet, manglende investeringer i teknologi, FoU og innovasjon forsterker gapet.
- Demografisk krise – Aldrende befolkning, lav fødselsrate og immigrasjonsdebatt som splitter unionen.
- Handelsproblemer og toll – Overavhengighet av Kina for kritiske råvarer/teknologi, kombinert med nye tariffer fra USA under Trump.
- Eksploderende militærutgifter – Økt forsvarsbudsjett uten USA-full støtte, dette presser allerede stramme nasjonale budsjetter.
- Inflasjon – Den europeiske sentralbank (ECB)s utfordring med å balansere inflasjonskontroll mot svak vekst; risiko for stagflasjon.
- Politisk fragmentering – Nasjonale valgresultater (f.eks. i Frankrike, Tyskland, Italia) som gjør felles EU-politikk vanskeligere, med økende splittelse mellom nord/sør og øst/vest.
Dette svarer godt til de problemene vi beskrev i vår serie. Men vi må jo føye til at «Europa» nå sitter med Svarteper i den tapte krigen mot Russland. USA vil ikke forplikte seg og slett ikke betale. «Europa» har verken penger, våpen eller folk til å gjøre noen forskjell, men har forpliktet seg til å sette seg enda djupere i gjeld for å forlenge krigen.
Grønlandskrisa tok EU med buksene rundt anklene og avslørte hvor patetiske og avmektige de er. USAs finansminister Scott Bessent hånte dem i Davos og sa at «snart nedsetter de den fryktede europeiske arbeidsgruppa, som later til å være deres mest formidable våpen».
Den kommende finanskrisa vil være katastrofal for EU
Mye tyder på at vi er på god vei inn i ei ny finanskrise. En indikasjon på dette er sammenbruddet i det såkalte «papirsølvmarkedet», altså verdipapirer som liksom er investert i fysisk sølv uten å være det. Misforholdet mellom «papirsølv» og fysisk sølv kan være så stort som 1:500. Det passer dårlig når tilliten brister og aktørene begynner å forlange virkelig sølv. I tillegg til å være et edelmetall er sølv også en viktig produksjonsfaktor i moderne teknologi. Solcelleindustri, elektronikk, batterier, medisin osv. bruker stadig mer sølv.
De siste 12–18 månedene har vi sett tegn på at systemet begynner å sprekke. Sølvprisen har økt så mye som 150% i 2025 og er fortsatt på vei oppover.
Mange analytikere betrakter papirsølvkrisa som kanarifuglen i gruva for ei mye større finanskrise. Sølv (og gull) har historisk vært varsler om dollar-svekkelse/inflasjon. Når fysisk metall flykter fra vestlige børser til Asia (Kina, India, Emiratene) signaliserer det av-dollarisering i råvarer. Noen sier at signalene er verre enn i 1929.
Verdensøkonomien vil bli rystet av ei ny finanskrise, men både USA, Russland og ikke minst Kina vil takle det. Det er veldig få ting som tyder på at EU vil være i stand til å takle ei slik krise. Og da sprekker det som er igjen av enhet.
IEA advarer om at høye energipriser i Europa nå er en «strukturell konkurranserisiko» som truer industriens overlevelsesevne.
Og denne krisa er langt på vei sjølforskyldt.
