Tankesmier i USA driver lobby for mer våpen til Ukraina – med økonomisk støtte fra den norske staten

16. januar 2026

tenketankpenger — KI-generert illustrasjon.

Amerikanske tankesmier spiller en sentral rolle i å påvirke den vestlige opinionen om krigen i Ukraina og argumenterer konsekvent for mer opprustning og økte våpenleveranser. Mindre kjent er det at flere av disse miljøene mottar betydelig økonomisk støtte fra den norske staten – både fra Utenriks- og Forsvarsdepartementet og gjennom bistandsmidler.

Et titalls mektige amerikanske tankesmier har i en årrekke spilt en sentral rolle i å forme den offentlige debatten om krigen i Ukraina. Gjennom hyppige medieopptredener, rapporter, kongresshøringer og direkte rådgivning av beslutningstakere argumenterer disse miljøene konsekvent for økt opprustning, høyere forsvarsbudsjetter og massiv våpenstøtte til Ukraina.

Mindre kjent er det at mange av disse tankesmiene mottar betydelige summer fra våpenindustrien, Pentagon og utenlandske regjeringer – deriblant Norge. Offentlig norsk støtte til amerikanske tankesmier i perioden 2019–2023 beløper seg til rundt 76 millioner kroner. I tillegg kommer norske bistandsmidler i millionklassen til flere av de samme institusjonene. Dette dokumenteres i to omfattende rapporter fra det uavhengige Quincy Institute for Responsible Statecraft, samt i åpne tilskuddsoversikter hos Norad.

Våpenindustriens penger preger Ukraina-debatten

Den første rapporten, «Defense Contractor Funded Think Tanks Dominate Ukraine Debate» (1. juni 2023), analyserer hvordan finansiering fra våpenindustrien påvirker den amerikanske debatten om Ukraina-krigen. Rapporten undersøker både økonomiske bindinger og hvordan eksperter fra ulike tenkesmier brukes i ledende medier.

Analysen dekker perioden 2019–2023 og gir et tydelig bilde av hvordan forsvarsindustrien har fått en indirekte, men betydelig innflytelse over hvilke perspektiver som dominerer offentligheten.

1. De fleste ledende tankesmiene får penger fra våpenindustrien

Av 27 undersøkte amerikanske utenrikspolitiske tankesmier mottok om lag 77 prosent finansiering fra Pentagon eller våpenleverandører. Blant de ti mest innflytelsesrike tankesmiene gjaldt dette samtlige. Flere mottar årlige millionbeløp fra selskaper som Lockheed Martin og Raytheon (RTX).

2. Mediene siterer nesten bare forsvarsfinansierte eksperter

En gjennomgang av artikler i New York Times, Washington Post og Wall Street Journal viste at 85 prosent av alle sitater fra tankesmier kom fra miljøer som mottar penger fra våpenindustrien. Disse stemmene ble brukt mer enn sju ganger så ofte som eksperter fra uavhengige eller ikke-militærfinansierte institusjoner.

3. Anbefalingene peker entydig mot militær opptrapping

Tankesmier med tette bånd til forsvarsindustrien argumenterer jevnlig for:

Økte våpenleveranser til Ukraina,
høyere amerikanske forsvarsbudsjetter,
økt produksjon av ammunisjon og militært materiell
og avvisning av våpenhvile og diplomatiske kompromisser.

Militær eskalering framstilles ofte som både nødvendig og uunngåelig – ikke bare for å «vinne» krigen, men også for å sikre USAs globale maktposisjon.

4. Interessekonflikter skjules for publikum

Nesten en tredel av de ledende tankesmiene oppgir ikke hvem som finansierer dem. Samtidig unnlater mediene i all hovedsak å opplyse om økonomiske bindinger når de siterer eksperter – selv når uttalelsene direkte støtter politikk som gagner våpenindustrien.

5. Ingen direkte kjøp av meninger – men klare sammenhenger

Rapporten dokumenterer ikke direkte instruksjon eller styring av forskere. Likevel påvises en tydelig sammenheng mellom finansiering og politiske anbefalinger. Mekanismer som selvsensur, utvelgelse av «trygge» eksperter og marginalisering av kritiske stemmer bidrar til å snevre inn debattrommet.

Nye tall avslører omfattende økonomiske bindinger

Den andre rapporten, «Big Ideas and Big Money: Think Tank Funding in America» (3. januar 2025), er en gjennomgang av finansieringen av USAs 50 viktigste tankesmier. Den viser hvordan utenlandske myndigheter, våpenindustrien og amerikanske statlige etater pumper enorme summer inn i institusjoner som former både politikk og mediedebatt – ofte uten reell åpenhet.

Quincy Institute har i denne forbindelse lansert databasen Think Tank Funding Tracker, som for første gang gir offentligheten et samlet bilde av disse pengestrømmene.

Tallene for perioden 2019–2023 viser blant annet at:

utenlandske regjeringer og statseide selskaper har gitt over 110 millioner dollar til amerikanske tankesmier. De største giverne er De forente arabiske emirater, Storbritannia, Qatar, Canada, Tyskland – og Norge.
våpen- og forsvarsindustrien har bidratt med minst 34,7 millioner dollar, blant annet fra Lockheed Martin, Northrop Grumman, Mitsubishi, RTX og Airbus.
den amerikanske staten har gitt minst 1490 millioner dollar, hovedsakelig til RAND Corporation, som arbeider direkte på oppdrag for amerikanske myndigheter.

Samtidig viser rapporten at flertallet av ekspertene som vitner for Kongressen, kommer fra tankesmier som mottar penger enten fra våpenindustrien eller utenlandske regjeringer.

Det er også betydelige mørketall. Hele 36 prosent av tankesmiene klassifiseres som «mørke penger»-institusjoner, som i praksis ikke oppgir sine finansiører. Bare i 2023 ble minst 14 millioner dollar registrert som anonyme bidrag.

Norske bidrag til amerikanske tankesmier

Ifølge Think Tank Funding Tracker har norske institusjoner bidratt med 7 535 978 amerikanske dollar totalt til amerikanske tankesmier i perioden 2019–2023.

Blant bidragene finner vi:

Utenriksdepartementet

Atlantic Council: 550 000 USD
Carnegie Endowment for International Peace: 875 000 USD
Stimson Center: 1 383 012 USD
Center for a New American Security: 35 000 USD
RAND Corporation: 100 000 USD

Forsvarsdepartementet

Atlantic Council: 800 000 USD
Center for a New American Security: 50 000 USD
German Marshall Fund of the US: 1 000 USD

Regjeringen (ikke spesifisert departement)

CSIS: 100 000 USD
Brookings Institution: 1 350 000 USD

I tillegg kommer bidrag fra NUPI og Forskningsrådet.

For årene 2024–2025 finnes det ingen samlet oversikt. Tildelinger listes ofte uten mottakernavn i statsbudsjettet. Ingenting tyder på at denne støtten er avsluttet – snarere tvert imot.

Brookings hjemmeside viser at Utenriksdepartementet overført opp mot 500 000 dollar i perioden 1. juli til 30. juni 2024. Samtidig kan vi på hjemmesida til German Marshall Fond of US lese at Den norske ambassaden i Beograd overførte et sted mellom 100 000 og en million dollar i 2024.

Bistandspenger til lobby for krig og opprustning

Også norske bistandsmidler går til disse tankesmiene. Ifølge Norads egne oversikter har disse amerikanske tankesmiene mottatt totalt til og med 2024:

110 millioner kroner til Brookings Institution
25,8 millioner til Carnegie Endowment for International Peace
5,1 millioner til Atlantic Council

Dette reiser alvorlige spørsmål om hva norsk bistand faktisk brukes til. (NORAD har dessuten overført 124,3 bistandsmillioner til rikmannsklubben World Economic Forum).

Konklusjon: Norsk medansvar for en ensidig krigsdebatt

Den norske staten bidrar i betydelig grad til å finansiere amerikanske tankesmier som systematisk arbeider for økt militarisering, opprustning og videreføring av krigen i Ukraina gjennom massive våpenleveranser. Dette skjer samtidig som diplomatiske løsninger i stor grad marginaliseres i den offentlige debatten.

Støtten skjer ofte uten offentlig debatt, med mangelfull åpenhet, og i noen tilfeller gjennom bistandsmidler som opprinnelig er ment å fremme fred, utvikling og konfliktforebygging. Når norske skattemidler kanaliseres til miljøer som er tett integrert med våpenindustrien, bidrar Norge indirekte til å forsterke en ensidig og militarisert forståelse av internasjonale konflikter.

Spørsmålet er ikke bare om dette er god utenrikspolitikk, men om det er forenlig med Norges selvbilde som fredsnasjon. I en tid der krig framstilles som den eneste løsningen, burde det være et minimumskrav at offentligheten får full innsikt i hvem som finansierer stemmene som dominerer debatten – og hvorfor.