Hva vet vi om dansk imperialisme?

0
Dansk kapital står sterkt på Wall Street.

«Det er mange mennesker i Danmark som ser på seg selv som antiimperialister, antikapitalister og til og med identifiserer seg med kommunismen, men som fortsatt bærer på mange illusjoner om det danske borgerskapet og den rollen det spiller i verden i dag. Det har vært en tendens til å se dansk imperialisme som noe mildere eller mykere, som noe mindre aggressivt og «imperialistisk» enn de større maktene, overfladisk sett på grunn av Danmarks lille størrelse og velferdsstaten».

Dette er et sitat fra en artikkel i den svenske Arbetarföreningen som har intervjuet lederen av Danmarks kommunistiske ungdom (DKU). 

Dessverre er artikkelen så lite konkret og så full av fraser at den ikke bidrar til noen særlig klarhet. Men den vakte vår nysgjerrighet, kort sagt:

Hva vet vi om dansk imperialisme?

Det som særlig skiller imperialismen fra tidligere faser av kapitalismen er at kapitaleksporten blir viktigere enn vareeksporten. Så hvor omfattende er Danmarks kapitaleksport?

Danmark er en av verdens største kapitaleksportører etter BNP

Det viser seg at Danmark er en markert netto kapitaleksportør med en stor nettoformue overfor utlandet.

Nøkkeltall (siste tilgjengelige data fra Danmarks Nationalbank og relaterte kilder, per 2025):

Danmark har rekordhøye investeringer i utlandet, drevet av store konserner som Novo Nordisk, A.P. Møller-Mærsk, DSV og andre. Nivået fortsetter å vokse, med betydelige transaksjoner i 2025 (f.eks. påvirkning fra større oppkjøp).

Danmarks finansielle aktiver i utlandet overstiger betydelig utlandets aktiver i Danmark. Nettoposisjonen var rundt 2 598 milliarder DKK i 2. kvartal 2025 (ca. 85% av BNP i juni 2025 ifølge Eurostat). Dette er en høy andel historisk og plasserer Danmark blant de største nettoinvestorene globalt per innbygger.

Danmark har hatt overskudd på betalingsbalansens løpende poster i flere tiår (typisk 8–13% av BNP årlig), noe som driver kapitaleksporten. Dette skyldes høy sparing (bl.a. gjennom pensjonssystemet) og investeringer i utlandet, mens utenlandske investorer ofte plasserer i sikre danske aktiver. I 2025 har danske investorer kjøpt utenlandske aksjer for betydelige beløp (f.eks. 131 milliarder DKK i de første ti månedene). Danmarks kapitaleksport er dermed svært omfattende – både absolutt og relativt til økonomiens størrelse.

Største netto kreditorer relativt til BNP (% av GDP, 2024–2025):

  1. Singapore / Hong Kong – ofte over 200–300% (finanssentra).
  2. Norge – over 150–200% (olje- og pensjonsfond).
  3. Sveits – høy prosent.
  4. Nederland – rundt 80–100%.
  5. Danmark – 85,1% av BNP (juni 2025, Eurostat) – typisk i topp 5–10 globalt, og ofte høyest eller blant høyeste i EU utenfor små finansnasjoner.

Danmark er med andre ord en ekstremt sterk netto kapitaleksportør relativt til sin størrelse – mye sterkere enn de fleste land per innbygger.

Ifølge de nyeste dataene fra Danmarks Nationalbank (slutten av 2024) er danske direkte investeringer i utlandet på rekordhøyt nivå, med USA som det klart største mottakerlandet (440 milliarder DKK). Store danske konserner dominerer, og få bedrifter står for en betydelig andel – historisk nesten 30% for de fem største.De mest markante er fortsatt:

  • Novo Nordisk (via Novo Holdings): Ofte den største enkeltaktøren, med massive oppkjøp i utlandet (f.eks. i farmasi og biotech).
  • A.P. Møller – Mærsk: Global shipping-gigant med omfattende datterselskaper verden over.
  • DSV: Logistikk- og transportkonsern med aggressiv internasjonal ekspansjon, inkludert store oppkjøp som DB Schenker (godkjent i 2025, som vil øke FDI ytterligere).
  • Ørsted: Stort fokus på grønn energi og utenlandske vindmølleparker.
  • Carlsberg: Bryggeri med betydelige investeringer i Øst-Europa, Asien og andre markeder.

Andre som bidrar: Vestas (vindenergi), Lego og matvarekonserner som Arla/Danish Crown. Konsentrasjonen er høy – ofte står de 15–50 største bedriftene for over halvparten av FDI utad.

Institusjonelle investorer (porteføljeinvesteringer)Danmarks enorme pensjonsformue (over 4 500 milliarder DKK totalt ved utgangen av Q3 2025) er den primære driveren for porteføljeinvesteringer i utenlandske verdipapirer. Danske investorer kjøpte rekordhøye beløp i 2024–2025, spesielt amerikanske og europeiske aksjer.

De største pensjonskassene er:

  • PFA Pension: Nå Danmarks største pensjonsselskap (gikk forbi ATP i 2025), med formue på hundrevis av milliarder DKK og massive utenlandsinvesteringer.
  • ATP: Tidligere den største, fortsatt en kjempe med høy risiko og investeringer i eiendom, infrastruktur og alternativer i utlandet.
  • Andre store: Danica Pension, PensionDanmark, Industriens Pension, Velliv, Sampension og PKA.

Disse institusjonene investerer bredt globalt for diversifisering – USA er det største markedet. Novo Nordisk Fonden (via Novo Holdings) er også en stor aktør med langsiktige investeringer.

Samlet gjør denne kombinasjonen av få superglobale bedrifter og store pensjonskasser Danmark til en av verdens mest aktive kapitaleksportører relativt til størrelsen.

Store investeringer i USA

Ved utgangen av 2024 hadde danske selskaper direkte investeringer i USA på rekordhøye 440 milliarder DKK (en økning på 131 milliarder DKK bare i 2024, den største årlige prosentvise økningen på 20 år). USA er det enkeltlandet med mest danske direkte investeringer, drevet av store oppkjøp og ekspansjon fra:

  • Novo Nordisk (f.eks. Catalent-oppkjøpet for over 100 milliarder DKK).
  • Ørsted (vindmølleparker).
  • DSV, Vestas og A.P. Møller – Mærsk.

Ja, Danmark er en betydelig imperialist

Så til våre revolusjonære danske venner kan vi si klart og tydelig: Ja, Danmark er en betydelig imperialist, ikke i fullt så stor grad som Norge, men i mye større grad enn for eksempel Russland.

Så når Mette Frederiksen opptrer som om hun skulle være statsminister i et imperialistisk land, så kommer det av at hun er statsminister i et imperialistisk land.

Forrige artikkelEUs bygningsdirektiv: Påfører nordmenn enorme utgifter
Neste artikkelNATO-ledere snakker om en ny verdenskrig – hvorfor?
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).