oss 150 kroner!
Denne uka starter de årlige norsk-russiske fiskeriforhandlingene opp igjen. Forhandlingene kommer i gang på overtid og foregår bare digitalt. Det har ikke vært politisk kontakt på forhånd, bare kommunikasjon på embetsnivå og på teknisk administrativt nivå.
For politikerne som fiskeriminister Marianne Sivertsen Næss sier bare at de følger EU sine sanksjoner og derfor har dem tatt fra to russiske rederier lisens til fiske i norsk-økonomisk sone. Det er rederiene Norebo JSC og Murman Seafood som har mistet adgang til vår sone og våre havner. Russland truer med gjengjeldelse av denne utestengninga. Tidligere har regjeringa utestengt alle russiske båter fra alle havner unntagen Tromsø, Berlevåg og Kirkenes.
Forhandlingene dreier seg om forskning, fisking i hverandres soner og kvoter for torsk, hyse, uer, blåkveite og lodde i Barentshavet. Disse forhandlingene har foregått i 50 år. FN har beskrevet den norsk-russiske fiskerikommisjonen for en historisk milepæl for ansvarlig fiske. For det var disse kvotefastsettingene som gjorde at torskebestanden kunne bygge seg opp fra et minimum i 1991. FN så da at dette samarbeidet ivaretok funksjonene for regional forvaltning som FN-avtalen ønsket for fellesressurser.
Forvaltninga har tatt hensyn til at den minste torsken er øst i Barentshavet, den største er i norsk-økonomisk sone. Om en fisker kvotene i norsk-økonomisk sone, så fanger en færre fisker på kvotene. Flere fisker får dermed vokse opp til å bli kjønnsmoden og bringe bestanden videre. Det er derfor i norske interesser at vi samarbeider med Russland til en felles forvaltning og høsting av en felles ressurs.
Med pålagte EU-sanksjoner fører ikke regjeringa en fiskeripolitikk som tjener nasjonen vår. Tvert om setter de på spill en av verdens viktigste fornybar matressurs som er skreien. Den beiter i Barentshavet og kommer inn til kysten hos oss for å gyte.
Denne forvaltninga har i den senere tida mislyktes. Kvotene ble redusert med 25% i fjor og må reduseres ytterligere med 21% i år i følge forskerne. Kvotene må settes på nivå med hva de var i 1991, bestanden må få bygge seg opp. Men nå er den norske politikken at russerne skal komme seg heim og fiske uten noen kvotekontroll øst i Barentshavet. Dette er oppskrifta på å få den nord-atlantiske torskebestanden til å kollapse.
Torskebestanden vår har vært grunnlaget for bosetting langs kysten vår, den var grunnlaget for hanseat-byen Bergen og tørrfisken bygde opp Nidarosdomen. Fiskeressursene er grunnlaget for vår velferd. Men i vårt århundre har vi fått en fangstkapasitet som kan tømme havet.
Nå er fisket i Barentshavet blitt storpolitikk. Regjeringa ofrer norske interesser for å tjene EU sin sanksjonspolitikk. Sanksjonene er også en kortsiktig politikk. Vi veit at havet blir varmere, og det er varmen i vannet som avgjør hvor torsken gyter. Gytinga har tatt seg opp på Finnmarkskysten og skreien kan fort finne vegen til Murmankysten, Kvitsjøen og Novaja Semlja. Vårt forhandlingskort for framtidige avtaler, vil være de historiske kvotene som denne fiskerikommisjonen har satt de siste 50 årene. Vi har all grunn til å ta opp igjen den politiske kontakten og holde på samarbeidet vi har hatt med vår nabo i øst. Alt annet er selvskading av norske myndigheter.
Frode Bygdnes
