oss 150 kroner!
Bare et lite mindretall av verdens land følger opp sine klimaforpliktelser, basert på nylige analyser og rapporter. Under Paris-avtalen fra 2015 har nesten alle land (195 parter, inkludert EU) forpliktet seg til å redusere utslipp gjennom såkalte nasjonalt fastsatte bidrag. Vi har sett på status før COP30-møtet 10.–21. november 2025.
Likevel viser data at de fleste land verken har levert ambisiøse planer, overholdt tidsfrister eller implementert tiltak som er tilstrekkelige for angivelig å nå målet om å begrense global oppvarming til 1,5–2 °C.
- Bare 13 av 195 land holdt denne fristen, noe som utgjør under 7%.
Per midten av 2025 hadde bare 11 av 40 store utslippsland (som dekker 80% av globale utslipp) sendt inn oppdaterte 2035-mål og ingen av disse styrket sine 2030-mål tilstrekkelig for å halvere utslipp globalt innen 2030. Se her og her.
Totalt har rundt 95% av landene mislykkes i å levere i tide. Klimalobbyen snakker om et «kvantehopp i ambisjon» som er nødvendig for å innfri målene. Ikke noe tyder på at det vil skje. Eller om man vil: ambisjonene kan nok øke, men ikke realitetene.
Iverksetting og ambisjon i eksisterende forpliktelser
Selv blant land som har levert planer, er oppfølgingen svak:
Kun 16 av 197 land (ca. 8%) har nasjonale klimaplaner ambisiøse nok til å møte sine egne Paris-forpliktelser.
CAT vurderer at ingen av de største utslippslandene (som dekker over 50% av globale utslipp, inkludert Kina, USA, EU og India) er på vei mot målene som er satt.
(«CAT om klima» refererer til Climate Action Tracker (CAT), en uavhengig analyseinstitusjon som vurderer landenes klimapolitikk opp mot Parisavtalen. CAT analyserer om nasjonale og internasjonale klimamål er i tråd med målet om å begrense global oppvarming til 1,5 °C. Institusjonen har kritisert land som Norge for «dobbelmoral», ved at de hevder å ha ambisiøs klimapolitikk, men samtidig fortsatt planlegger å øke produksjon av olje og gass.)
Bare et håndfull land, som Gambia, Marokko, Nigeria, Etiopia, Kenya, Costa Rica og Nepal, vurderes som «på sporet» for 1,5 °C med en rettferdig fordelingsmodell. Norge er blant få som potensielt når 2 °C.
- Ingen av G20-land (de største økonomiene, som står for 80% av utslipp) lykkes i å møte Paris-målene.
Hvorfor er oppfølginga så svak?
Store utslippsland henger etter: Land som USA (som trakk seg ut igjen under Trump i 2025), Kina og India har planer som FN hevder vil føre til 2,6–3,1 °C oppvarming hvis alle følger dem.
Finansiering mangler: Utviklede land lovet 100 milliarder dollar årlig til sårbare land frem til 2025, men løftene er brutt.
Politikk vs. realitet: Mange land har ambisiøse løfter på papiret, men investerer fortsatt i fossile brensler (f.eks. kullsubsidier doblet seg globalt til 1,3 billioner dollar 2020–2022).
Ikke reelle alternativer: Så lenge det har vært snakket om det «grønne skiftet» har verdens bruk av olje, kull og gass holdt seg på rundt 85%. Samtidig har det globale energiforbruket økt.
