POSIWID «The Purpose Of a System Is What It Does”

Verden består av systemer – nettverk av gjensidige avhengige faktorer som sammen leverer en bestemt virkning. Og slike systemer er alltid i bevegelse. Hvis vi ikke forstår dem, tar vi som regel feil. Rot årsakene til at vi ofte tar feil er hvordan vi tenker: Våre tanker og ideer kretser ofte om hva de ulike systemene er ment å gjøre, ikke hva de faktisk gjør.

Her er huskeregelen POSIWID som systemtenkeren Stafford Beer (1926-2002) introduserte helt avgjørende for systemtenkere. POSIWID må være utgangspunktet for enhver diskusjon om systemer. Fra små systemer rundt oss i hverdagen, til produksjonssystemer og forretningssystemer og verdikjeder og store komplekse systemer som dominerer hele verden.

POSIWID: Å se utover intensjoner

Kjernen i POSIWID er enkel: Det virkelige formålet til et system er ikke hva det er ment å gjøre, men hva det faktisk gjør eller leverer i praksis. Denne pragmatiske tilnærmingen flytter fokuset fra teoretiske og planlagte mål til faktiske resultater. Ved å undersøke hva et system konsekvent leverer, får vi en tydeligere forståelse av systemets reelle funksjon og effektivitet. Våre mentale modeller stemmer da bedre med virkeligheten. Og vi kan starte utvikling og forbedringer ut fra realiteter.

I bedriftene og kommunene våre opplever vi dette daglig. Et par eksempler:
– En bedrift setter opp en ny produksjonslinje for å øke effektivitet. Intensjonen er lavere kostnader og høyere output, men i praksis oppstår maskinhavari og nedetid. POSIWID avslører at systemets faktiske funksjon er ineffektivitet. 
– En virksomhet tar i bruk et nytt IKT basert prosjektstyringssystem for å forbedre samarbeid. Målet er økt produktivitet, men i praksis fører det til lav brukervennlighet og lavere engasjement. POSIWID viser at systemets faktiske funksjon er redusert effektivitet.
Utdanningssystemets politiske intensjon stemmer også dårlig med hva det faktisk leverer. 

Strømsystemet i Sør-Norge er et annet godt læreeksempel. Nesten som en studiesirkel i systemtenkning! Virkninger av systemet vi kan se med et våkent blikk:

• Ekstrem prisvariasjon.
• Tidvis priser som er hundre ganger kostprisen.
• Ekstrem prisforskjell i de ulike områdene av landet.
• Et stort sjikt av direktører og meglere som kjøper og selger strøm fra en børs med honorarer i millionklassen.

I tillegg kommer et nasjonalt byråkrati som skal sikre at forbrukerne kompenseres for noen av de verste utfallene (bl.a. Norgespris). Ikke systemledelse, men plaster på et blødende sår. Så må vi spørre, hvordan ble det slik? Vi hadde tidligere et system slik som vannforsyningen, basert på kostpris pluss kostnader for drift og utbygging av infrastruktur. Tidligere industriminister for Arbeiderpartiet Finn Lied (1916-2014) skriver i et brev i 1997 til sin partikollega Haakon Lie:

«Presset mot den kraftintensive industri blir nu uimotståelig med våre økonomer i høysetet. Den virkelige kostnad, kapital og drift, er ca. 7 øre/kWh i gjennomsnitt. Dette skyldes pionerene innsats, Evensen og Vogt. Det finnes ingen bedre måte å gi det norske folk fordel av grunnrenten enn å holde en lav kraftpris. Et system hvor ledetråden er at alle produsenter skal tjene mest mulig, representerer en omvei som resulterer i at grunnrenten forsvinner i lederlønninger og underhold av en stor sal japper i kraftomsetningen. Ja la dette være mitt 1. mai foredrag».[i]

Legg merke til setningen jeg har understreket. Er det ikke nettopp det Finn Lied advarte mot i 1997 som skjer i dag? 

Et POSIWID blikk på verden. Hva er imperialisme?

Det ser ut som om vi er i sluttfasen av det vi kan kalle den vestlige imperialismens epoke. Begrepet imperialisme brukes i hytt og pine. Imperialismen er et økonomisk og politisk system der rike industriland og finansinstitusjoner kontrollerer fattige land og deres naturressurser. Virkeligheten kamufleres ofte med liberal retorikk og «U-hjelp til de fattige». Det finnes i det hele tatt utrolig mye politisk svada for å kamuflere dette systemet. Men ser vi med POSIWID øyne på det finner vi effekter som (datakilder fra KI).

• Afrika sør for Sahara eksporterer 75% råvarer, men importerer 70% ferdigvarer.
• Hvert år flyttes ca. 2000 milliarder USD fra Sør til Nord i form av gjeldsbetaling, profittuttak og kapitalflukt – betydelig mer enn bistanden som går motsatt vei.
• De rike landene står for over 70% av historiske CO₂-utslipp, mens de fattigste landene rammes hardest av klimaendringene. En virkning av dette ulike bytteforholdet er at:
• De 500 rikeste menneskene eier mer enn de fattigste 3,5 milliarder.
• De 10% rikeste, kontrollerer 76% av all formue.

De faktiske, målbare virkningene av det imperialistiske økonomiske systemet er vedvarende globale ulikheter i formue, handel, arbeidsdeling og livsmuligheter, samt en historisk akkumulert fordel for de tidligere imperiemaktene. Som dikteren Bertholt Brecht en gang skrev. – Sult oppstår ikke av matmangel, men organiseres gjennom verdenshandelen.

POSIWID hjelper oss å få et riktig søkelys på systemene rundt oss. Slik kan vi skape bedre bedrifter, kommuner og land. De store «ville» problemene i verden må vi heller ikke gi opp. Systemtenkning og POSIWID er starten på denne vanskelige veie

---

 Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Bjarne Berg Wig.