Sett fra Afrika er Net Zero et rasistisk program

Vi har tidligere påvist at planen om Net Zero innen 2050 ikke bare er en praktisk umulighet, men at dersom den mot formodning skulle gjennomføres ville den forutsette utryddelse av store deler av menneskeheten. Nå skal vi se på det fra Afrikas synsvinkel, og sett derfra er planen åpenbart rasistisk. Vi skal se på hvorfor.

• Afrikas totale primærenergiforbruk: Ca. 4–5 millioner BOE (barrels of oil equivalent) per år, tilsvarende ca. 700–800 Mtoe (millioner tonn oljeekvivalenter). (Tallene framover er basert på internasjonale prognoser fra organisasjoner som IEA, EIA og ISS African Futures.)
• Europa: Ca. 6500 kWh elektrisitet per capita eller 12–15 BOE primærenergi.
• Befolkning: Afrika har ca. 1,4 milliarder mennesker i dag, mot Europas ca. 750 millioner.
• Afrika står for bare 6% av globalt energiforbruk, til tross for 18% av verdens befolkning.
• Befolkningsvekst: Afrika når 2,5 milliarder mennesker i 2050 (UN-prognose), mot Europas ca. 700 millioner.
• For å nå europeisk per capita-nivå (f.eks. 12 BOE eller 6500 kWh elektrisitet): Inkluder befolkningsvekst (1,4 mrd. → 2,5 mrd., +79%). Dermed: 4x × 1,79 ≈ 7x total økning (ca. 400–500% netto fra i dag).

Afrika MÅ øke sitt energiforbruk voldsomt

Siden Afrika har vært holdt nede så lenge har kontinentet et enormt etterslep. For å ta igjen det og nå europeisk gjennomsnittsnivå må kontinentet fram til 2050 altså øke sitt energiforbruk sju ganger, andre beregninger sier at det er nødvendig med en tidobling.

For å nå europeisk nivå kreves en tidobling av energiproduksjon innen 2050, drevet av:

• Urbanisering: Befolkningen i byer øker fra 40% i 2020 til 60% i 2050.
• Industri: Økt etterspørsel etter stål, sement og petrokjemi for infrastruktur.
• Transport: Flere biler, fly og shipping; Afrika hadde kun 5% av global bilpark i 2023.
• Husholdninger: Høyere forbruk av elektrisitet til apparater, kjøling og oppvarming.

Dette krever massive investeringer (estimert 100–190 milliarder USD årlig til 2030) og realistiske energikilder. Net Zero-scenarier, som forutsetter rask utfasing av fossilt brensel, kolliderer med Afrikas behov for rimelig og tilgjengelig energi, da fornybart alene ikke kan skaleres raskt nok uten enorme kostnader og teknologiske sprang.

Net Zero betyr å holde Afrika nede i evig undertrykking og nekte kontinentet en velferd som resten av verden, og ikke minst Europa ser som sjølsagt.

Alle norsk stortingspartier har programfestet Net Zero

Basert på stortingsvedtak, partiprogrammer og klimapolitiske analyser, har flertallet av norske stortingspartier sluttet seg til planen, det vil si samtlige unntatt FRP. Dette inkluderer støtte til Klimaloven og den langsiktige strategien for 2050.

Afrika vil naturligvis ikke bøye seg for dette

Den tida er slutt da Afrika fulgte kolonimaktenes taktstokk. Det feier en frigjøringsvind over kontinentet og en ny stolthet gjør at afrikanerne lager sine egne planer uavhengig av hva man måtte mene i Brussel og Washington – og for den del Oslo.

Afrika prioriterer i stedet:

• Energisikkerhet: Gass og olje sikrer stabil strøm og transport, essensielt for industrialisering.
• Kostnadseffektivitet: Fossilt brensel er fortsatt billigere enn å bygge ut 100% fornybart i rurale områder.
• Lokal tilpasning: Land som Mosambik og Nigeria utnytter gassressurser for å finansiere utvikling, mens Sør-Afrika gradvis skifter til gass og sol.

Dessuten vil Afrika gjøre mye for å ta i bruk ikke minst solceller og annen såkalt fornybar energi.

Realistisk vei mot europeisk standard

For å nærme seg europeisk levestandard uten å stole på utopiske Net Zero-mål, vil Afrika:

1. Øke fossilt forbruk: Olje og gass vokser til 2035–2040 for å møte etterspørsel (6–9 mb/d olje, 350–450 bcm gass i 2050).
2. Bygge hybrid energisystemer: Gasskraftverk støtter sol- og vindparker for å sikre nettverk-stabilitet. For eksempel: Kenya satser på geotermisk + gass.
3. Utvide nettverk: Investeringer som EUs 545 millioner euro og Kinas 30 milliarder USD i FOCAC fokuserer på mini-nettverk og regional integrasjon (f.eks. West Africa Power Pool).
4. Utnytte eksport: Gass- og oljeeksport finansierer infrastruktur, som jernbaner og havner, for å støtte økonomisk vekst.

Kina er Afrikas viktigste partner for energiløsninger

Den europeiske union (EU) annonserte nylig en pakke på 545 millioner euro (ca. 638 millioner dollar) for å støtte Afrikas overgang til ren energi. Dette er en del av EUs Global Gateway-initiativ. Det er knapt nok en dråpe i havet i forhold til Kinas satsing.

Kina er den dominerende aktøren i Afrikas energisektor og har investert over 33 milliarder dollar i prosjekter fra 2020–2024, noe som har levert over 32 gigawatt (GW) i kraftproduksjonskapasitet i 30 land.

Nylige og kommende investeringer (2025):

• Kina har økt eksporten av solpaneler til Afrika med 60% fra juli 2024 til juni 2025, med rekordinmport på 1,57 GW i mai 2025 alene. Land som Algerie (760 MW importert i første halvår 2025, opp 6300% fra året før) og Zambia bruker dette til å bygge solparker og erstatte dieselgeneratorer.
• Forum on China-Africa Cooperation (FOCAC) 2024: Kina lover 30 milliarder dollar i kreditter og 10 milliarder dollar i investeringer i grønn energi frem til 2027, inkludert sol, vind, grønt hydrogen, vannkraft og geotermisk energi. Dette inkluderer Africa Solar Belt-programmet (14 millioner dollar for off-grid solsystemer til over 50.000 husstander).
• Eksempler: Store vannkraftdammer i Zambia, solparker i Mali og jernbaneprosjekter i Tanzania/Burundi for mineraltransport knyttet til energi. Kinesiske selskaper som State Grid Corporation bygger gass- og fornybaranlegg i Nigeria.

Olje er kritisk for transport (biler, lastebiler, fly) og petrokjemisk industri, som er hjørnesteiner i en modernisert økonomi. Afrika vil prioritere innenlandsk forbruk framfor eksport for å støtte økonomisk vekst.

Gass er Afrikas foretrukne «brobrensel» for kraftproduksjon, industri og husholdninger, da det er reinere enn kull og rimeligere enn fornybart i stor skala. Store reserver i Nigeria, Mosambik og Algerie støtter både eksport og lokal bruk.

Kull er mindre relevant for Afrika totalt (7% av energimiks i 2020), men Sør-Afrika er sterkt avhengig (90% av kraft).

Konklusjon

Konklusjonen er åpenbar. For Afrika i enda høyere grad enn for resten av verden er Net Zero slavelenker i en ny form. Afrika kommer ikke til å la seg hindre. Afrika er det yngste kontinentet og det kontinentet der folketallet øker raskest. Det unge Afrika komme ikke til å bøye seg på påbudene fra sine gamle kolonimakter.

Og som vi viste i den forrige artikkelen vil ikke resten av verden gjennomføre Net Zero heller:

Ikke noe «grønt skifte» – verdens land planlegger mer bruk av olje, kull og gass enn noen gang