oss 150 kroner!
Militær eskalering mellom India og Pakistan: hva som er kjent så langt.
Det indiske militæret har iverksatt en rekke angrep mot mål i Pakistan og den pakistansk-administrerte Kashmir-regionen. Angrepene var en respons på et dødelig terrorangrep i det indiske unionsterritoriet Jammu og Kashmir for to uker siden, opplyser landets forsvarsdepartement.
Pakistan, som kalte operasjonen en handling av «uprovosert aggresjon», svarte med beskytning ifølge det indiske departementet. Islamabad sa også at de forbeholder seg retten til å reagere på Indias handlinger på en måte de anser som passende.
Start av operasjon Sindoor
India kunngjorde onsdag at landets væpnede styrker hadde angrepet ni «terrorleirer» i Pakistan og den pakistansk-administrerte Kashmir-regionen over natta, og kalte det «Operasjon Sindoor». New Delhi beskrev angrepet som «fokusert, avmålt og ikke-eskalerende».
Pakistans militære og sivile var ikke mål for operasjonen, uttalte indiske tjenestemenn.
Pakistans første respons
Det indiske angrepet drepte minst 26 sivile og skadet 46 mennesker, sa Pakistans militærtalsmann, generalløytnant Ahmed Sharif Chaudhry. Pakistans forsvarsminister Khawaja Asif fortalte GeoTV at de indiske angrepene rammet sivile områder, inkludert en moské. Islamabad kalte også angrepet for «uprovosert og ulovlig aggresjon».
Statsminister Shehbaz Sharif uttalte at Islamabad «har all rett til å reagere kraftig på denne krigshandlingen». Det indiske militæret rapporterte deretter om pakistansk beskytning av Jammu og Kashmir, som drepte 15 sivile og skadet 43 mennesker.
Begge sider truer med ytterligere eskalering
Islamabad «forbeholder seg retten til å reagere når, hvor og på hvilken måte de velger», uttalte Pakistans nasjonale sikkerhetskomité (NSC) etter et krisemøte ledet av Sharif. Regjeringen ga militæret «frie hender» til å slå tilbake mot India, rapporterte lokale medier etter kunngjøringen.
New Delhi lovet å gjengjelde enhver militæraksjon fra Islamabad. «Hvis Pakistan svarer, vil India svare», sa landets tjenestemenn til mer enn et dusin utenlandske utsendinger som var orientert om situasjonen.
Internasjonal reaksjon
Russland, som har et godt forhold til begge land, oppfordret begge sider til å utvise tilbakeholdenhet og oppfordret til deeskalering. Moskva uttrykte håp om at India og Pakistan ville være i stand til å løse sine uenigheter «gjennom fredelige politiske og diplomatiske midler», sa utenriksdepartementet, og la til at Russland også «avgjørende fordømmer alle terrorhandlinger».
Iran og Bangladesh kalte eskaleringen en årsak til alvorlig bekymring og oppfordret begge sider til å utvise tilbakeholdenhet. Storbritannia oppfordret New Delhi og Islamabad til å finne en «rask, diplomatisk vei videre».
Kashmir-konflikten
Store norske leksikon skriver:
Kashmir-konflikten er en konflikt mellom India og Pakistan om det omstridte fjellområdet i Himalaya, Kashmir. Siden 1947 har både India og Pakistan gjort krav på hele Kashmir. En liten del av området blir også okkupert av Kina.
Kashmir har i over femti år vært et kjerneproblem i Sør-Asia. Konflikten har kompliserte forgreninger, med aktører på det lokale, nasjonale og internasjonale plan. Den betraktes som en grunnleggende årsak til det vedvarende fiendskap som har preget forholdet mellom India og Pakistan under hele deres eksistens. Den provisoriske delelinjen, med omtrent tre fjerdedeler av befolkningen på indisk side, er blitt mer og mer permanent. India gikk i prinsippet inn for at Kashmirs endelige status skulle avgjøres ved folkeavstemning, men denne er aldri blitt holdt. Fra pakistansk side har det i perioder funnet sted væpnet infiltrasjon. Misnøye med det indiske styret har gjentatte ganger utløst uro i Kashmir.
Arv fra kolonitida
Portugiseren Vasco da Gama fant sjøveien fra Europa til India i 1498. Det ble starten på utstrakt handelsvirksomhet mellom Europa og India. Mogulriket gikk i oppløsning på 1700-tallet, og Det britiske Ostindiske kompani tok i økende grad kontroll over India. I 1858 tok den britiske regjeringa kontrollen over India.
Mogulriket eller Mughalriket var et sunniislamsk og tyrkisk rike som strakte seg over store deler av Det indiske subkontinent fra 1526 til 1857. Babur var den første herskeren, kalt mughalkeiser eller stormogul. Han kom fra nord, og erobret de nordvestlige områdene. Wikipedia
Fra 1857 forsterket britene undertrykkelsen av muslimene i det indiske riket etter at disse ble gitt skylden for opprøret som ledet til den første uavhengighetskrigen (Sepoy-opprøret) samme år. Resultatet virket imidlertid mot sin hensikt, og den nyetablerte Muslimske Liga valgte å bryte med det indiske Kongresspartiet som ble beskyldt for å neglisjere muslimenes interesser.
Det britiske styret ble avsluttet i 1947, og India ble delt i to dominioner, Den indiske union (India) og Pakistan. Pakistan var da delt i Øst- og Vest-Pakistan. Førstnevnte ble løsrevet gjennom krigen i 1971 og ble til Bangladesh. I denne krigen sto India på Øst-Pakistans side.
Under det britiske styret var det indiske subkontinentet, det såkalte British Raj, en britisk kronkoloni lagt direkte inn under den britiske kronen. Britene styrte med relativt små militære styrker og utnyttet lokale og regionale motsetninger til å herske via stedfortredere.
Når India og Pakistan fører krig om grenselinjene i dag er det dermed en arv fra kolonitida.
India er i dag verdens mest folkerike land med over 1,4 milliarder innbyggere (hårfint flere enn Kina). Pakistan er verdens femte største land med 243 millioner innbyggere. Begge de to landene har atomvåpen.
