oss 150 kroner!
Vi husker ham for hans enorme innsats for å skremme livskiten ut av befolkninga under en virusinfeksjon som var mindre alvorlig enn influensaepidemien i 2017–18. Hver dag var han i mediene og fortalte om «stadig flere tilfeller» og «enorm spredning» og om «behovet for masker» og «sosial distansering». Vi snakker naturligvis om Riksskremmer’n Espen Nakstad.
Nå har han salet sin Rosinante og rir ut mot vindmøllene igjen.
Espen Nakstad: Derfor sliter USA med å få kontroll på viruset
Dette skriver TV2:
Fugleinfluensaen sprer seg i USA, og også mennesker har blitt smittet. Ifølge Espen Nakstad, er det særlig én grunn til at det er vanskelig å kontrollere spredningen.
Virussykdommen rammer hovedsakelig fugl, men smitten har også blitt spredt til storfe, katter – og mennesker.
Lege og jurist Espen Nakstad kaller det «et knepp opp på stigen», når viruset evner å smitte mellom en annen art enn fugler.
– Det er for så vidt ubehagelig at det har skjedd, men det jeg tror mange fagfolk er bekymret over, er at amerikanerne ikke har fått kontroll på dette etter et års tid, sier han.
I dag leder Nakstad den nasjonale behandlingstjenesten for CBRNE-medisin ved Oslo universitetssykehus, men de fleste husker ham som assisterende helsedirektør og en av Norges spydspisser i kampen mot koronapandemien.
Under koronagalskapen kom Nakstad med svært mange villedende og overdrevne spådommer, uten at pressa noen gang konfronterte ham med det.
Nakstad får følge av sine gamle våpendragere.
Virussykdommen rammer hovedsakelig fugl, men det siste året har smitten også spredt seg til storfe, katter og mennesker.
– Jeg mener vi bør være på vakt mot fugleinfluensa fordi H5N1-typen nå har tilegnet seg evnen til å smitte mellom pattedyr flere ganger på ulike steder, sier immunologiprofessor Gunnveig Grødeland.
– Det ser ut til at USAs myndigheter ikke evner å stoppe epidemien blant melkekyr. Det er absolutt uheldig, sier professor Preben Aavitsland i Folkehelseinstituttet.
Han ser for seg at sykdomstilfellene blant mennesker, for eksempel gårdsarbeidere, vil øke.
FHI var også en av pådriverne for den ekstremt skadelige koronapolitikken:
Foreløpig holder de en ganske lav profil og må innrømme «at tilfellene vi har sett det siste året i hovedsak har gitt milde symptomer», som Grødeland sier.
Grødeland:
– Sannsynligheten er høy nok til at myndigheter nå bør legge klare og gode planer for hvordan neste pandemi kan håndteres på en bedre måte enn det som var tilfellet for koronaviruset, sier hun.
Men vi kjenner igjen lusa på gangen. Grunnlaget er lagt, vi hører trommene i det fjerne. De vil nok gjerne i felten igjen.
Vil folk la seg lure like lett denne gangen?
