oss 100 kroner!
Allerede babylonerne visste at et gjeldsbasert system må krasje. I 1792 før vår tidsregning slettet kong Hammurabi av Babylon all gjeld i det som er kalt et jubileum. Det gamle testamentet sa at det skulle blåses i basun den tiende dagen i den sjuende måneden hvert 50. år – og at all gjeld deretter skulle bli slettet og alt gjeldsslaveri skulle oppheves.
Babylonerne skapte matematikken og forsto svært godt at rentes rente ikke kan fortsette i det uendelige.
USAs gjeld er nå kommet inn i den fasen der den går rett til værs:
Den monopolistiske herskerklassen vet også dette utmerket godt og ser ut til å ønske å krasje systemet for så å gjenopprette det på sine vilkår. Koronakrisa var først og fremst en gigantisk finansoperasjon som ødela produktivkrefter i en skala som en internasjonal storkrig. Krigene i Ukraina og Midtøsten gjør det samme. Når EU-toppene snakker om å bruke 20% av budsjettet på sikkerhet og militærvesen, så vet vi at systemet er i ferd med å krasje.
Det er ingen produktivitet, aller minst i EU, som kan bære oppe et slikt utgiftsnivå. Dette går strake veien mot et krasj og et sammenbrudd. Davos-milliardærene i World Economic Forum kaller det The Great Reset. Net Zero er et opplegg for totalrasering av verdensøkonomien.
Hans Eirik Olav beskriver det slik i artikkelen ARMAGEDDON I BANK OG FINANS:
- Alle signaler fra bank- og finansmarkedet, med unntak av Norske økonomer og analytikere som lever i «la-la land» tyder på en nært forstående kollaps og at kollapsen blir ekstrem i den forstand at den vil fortone seg som den verste økonomiske kollapsen noen gang i historien.
- Derfor: Ta brosjyren «Slik bidrar du til Norges beredskap», som alle norske familier har fått i postkassen fra våre kjære politikere denne uken på det høyeste alvor. Det er en grunn til at du har fått den akkurat nå.
- Som alle tidligere finanskriser og økonomiske nedgangstider er også denne planlagt av de som eier/kontrollerer dagens gjeldsbaserte pengesystem. Det er ikke norske politikere. De blir bare brukt som «nyttige idioter».
- Som alle andre tidligere finanskriser vil også denne bli brukt for at bankkartellet i New York og London skal tilegne seg den siste rest av dine og mine verdier «for en slikk og ingenting».
Elefanten i rommet
«Elefanten i rommet» er gjeld; mer presist et gjelds- og kredittbasert (fiat) pengesystem. Følgende fakta illustrerer hvor ille problemet har blitt:
Og situasjonen i Europa er like ille, om ikke verre. Hele banksystemet er på «respirator» og kan ikke reddes.
Hoved årsaken til finanskrisen i 2008 var (verden) samlet gjeld på ca. USD 105 billioner (trillioner i USA) og den påfølgende likviditetskrisen som følge av denne.
Finanskrisen i 2008 ble avverget (midlertidig) ved å «vokse elefanten», det vil si at gjeldsforpliktelsene i privat og offentlig sektor ble enda større, og samlet gjeld er nå ca. USD 330 billioner. Dette er omtrent 3 ganger større enn verdens totale BNP. Ingen samfunn har noen gang overlevd denne typen gjeldsnivå.
Og dette er før vi tar hensyn til såkalte «off balance sheet» gjeldsposter (poster som holdes utenfor regnskapet), dvs. ufinansierte forpliktelser som «medicare» (Helse/omsorgsforpliktelser) og pensjonsfond, som i likhet med bankene alle er «under vann» på grunn av urealiserte tap på mellom 30-60 % i sine respektive obligasjonsporteføljer; for ikke å nevne deres enorme eksponeringer i finansielle derivater; et marked med en enestående bruttoeksponering på mellom USD 1,5 og 2,0 (hold på hatten) kvadrillioner.
I praksis er det ikke lenger noen som vil kjøpe statsobligasjoner; som betyr at f.eks. USA og Japan «kjøper sine egne obligasjoner» fordi ingen andre vil ha dem. Obligasjoner er gjeld, og når vi har «no-bid»-auksjoner for amerikanske obligasjoner, betyr det at ingen, bortsett fra politikerne, tror at disse obligasjonene vil bli betalt tilbake.
I disse dager er likviditeten i («reverse») repomarkedet oppbrukt og repo-markedet – over natten finansiering av illikvide banker av likvide banker – er i ferd med å tørke ut, dvs. bankene «snører igjen sekken» og vil ikke låne helt nødvendig kapital til hverandre. Det var dette fenomenet som utløste «finanskrisen» i 2008. Da tørker likviditeten ut og markedet kollapser i løpet av noen timer. Skjer det forsvinner likviditeten som er nødvendig for produksjon, salg og transport av varer og tjenester, og da krasjer økonomien.
For å unngå dette kan FED selvfølgelig «trykke) mer penger, men da fører det til økt prisinflasjon, dvs. tapt kjøpekraft, se forklaring litt lenger ned om valget mellom pest og kolera.
Legg til at det er mellom 5 og 7 trillioner dollar (billioner på norsk) med obligasjoner som forfaller til betaling inneværende år, og du har et nivå av pengetrykk som ligner Weimar-republikken i 1923
Dette er en rimelig beskrivelse av det kommende krasjet.
Men hva kan gjøres?
Denne situasjonen foreligger samtidig som verdens fagbevelse ligger med brukket rygg og de fleste anti-kapitalistiske partier har gitt opp klassekampen og blitt woke, så arbeiderklassen og folket er effektivt avvæpnet, noe som også ble gjort med hensikt.
Hva skal man så gjøre?
I artikler som prøver å svare på dette nevnes alt fra å kvitte seg med gjeld, sikre seg beredskapslagre, sikre seg kontanter og gull/sølv. Og alt det er vel og bra.
Men dette er individuelle tiltak og hvor effektive de vil være overfor et systemsammenbrudd, er ganske usikkert.
Organisasjon er fattigfolks kapital
Den beste måten å forberede seg på det kommende krasjet på er gjennom kollektiv organisering. Du vil ikke klare dette alene. Et organisert folk, derimot, kan skape underverker. Og denne organiseringa må starte nedenfra. Vi som jobber med å analysere systemsammenbruddet gjør mye for å bygge globale nettbaserte nettverk. Men med sammenbrudd i strømforsyning og datanett, vil det ikke finnes noen teletjenester til disposisjon.
Men robuste, velorganiserte lokalsamfunn kan få til mye, fra produksjon til distribusjon, fra energiforsyning til vann og grunnleggende tjenester.
Staten kommer ikke til å hjelpe deg. Kommunene verken kan eller vil, og er kanskje allerede så ødelagt at de er ute av stand til det. Altså må folk organisere seg sjøl for å sikre sin egen framtid. Fordelen med dette er at denne organiseringa trengs uansett. Og den kan løse problemer allerede nå.
