Georgia, EU og NGO-ene

0
CIAs National Endowment for Democarcy, EU og NGOene i Georgia. Fra nettsidene til NED.

Skal Georgia bevege seg mot EU eller mot Russland, ble det spurt i norske medier før valget i Georgia 26. oktober.

Av Lars Birkelund.

Hvorfor enten eller, hvorfor ikke både og, spør jeg. Hvorfor skulle det være et problem at Georgia har gode forbindelser både til Russland og EU/Vesten?

«Halvparten av vennene mine har forlatt landet», heter det i en artikkel av Sverre Graff for ABC Nyheter, der han har intervjuet georgiske Larisa, 25 år gammel.

Larisa mener at flere vil utvandre hvis Georgisk Drøm fortsetter å styre. Men har hun og de gjenværende vennene hennes tenkt over hvor mange georgiere som kan komme til å forlate landet hvis Georgia blir med i EU? For da får georgierne fri tilgang til EUs arbeidsmarked, som inkluderer Norge gjennom EØS-avtalen. Larisa og hennes venner ønsker seg altså noe som kan være bra for seg sjøl. Men for Georgia?

Det samme sa unge ukrainere på Maidanplasssen i Kiev, Ukraina i 2013/14. De ønsket at Ukraina skulle bli med i EU for å få kunne få arbeid i EU/EØS-området. De unge der ble, enten de var klar over det eller ei, nærmest brukt som glansbilder i propagandaen for det som ble et blodbad av et vestlig-støttet statskupp, der ukrainske fascister kom til makta med hjelp av USA især. Også norske myndigheter støttet denne prosessen, samt kuppmakerne og deres etterkommere til denne dag.

Nå har millioner av ukrainere fått tilgang til EUs arbeidsmarked på en annen måte, mens Ukraina blir ødelagt. Det som skjer i Georgia nå ligner på det som skjedde i Ukraina da. Krefter i Georgia og Vesten, og ikke minst i Ukraina, ønsker å ta Georgia med i krigen. ‘Den georgiske legionen’ har vært del av Ukrainas hær siden 2016.

«18. september 2023 anklaget statens sikkerhetstjeneste i Georgia (SSG) den georgiske legionen og Mamulashvili for å planlegge sammen med ukrainsk etterretning for å gjennomføre et statskupp mot den regjerende georgiske drømmen for å gjenopprette den arresterte presidenten Mikheil Saakashvili».

Valgplakaten til Georgisk Drøm er egnet til å forvirre. Den viser både Georgias flagg og EU-symboler. I og med at Georgisk Drøm har blitt karakterisert som EU-fiendtlig, trodde jeg først at plakaten var til støtte for opposisjonen.

Faktum er imidlertid at Georgisk Drøm sier at de ikke har endret politikk, at de fortsatt ønsker at Georgia skal bli medlem i EU. Men i norske medier hevdes det at partiet ‘egentlig’ har gått bort fra den politikken. Dette fordi regjeringen, der Georgisk Drøm er det største i en koalisjon, har gjort ting som EU ikke liker.

Men det har også EU-land gjort. Det siste er at Viktor Orban, statsministeren i EU og NATO-landet Ungarn, gratulerte Georgisk Drøm med valgseieren og til og med dro på statsbesøk til Georgia to dager etter valget.

Jeg tror Georgisk Drøm har en posisjon ala Ungarn/Orban, som med pondus har utfordret EU-elitene ved å si at han ønsker å forandre EU innenfra, med færre krav til de enkelte landenes politikk. Jfr hvordan EU (og USA) har protestert mot to lover som Georgia har innført i år og deretter innført sanksjoner, mens EU har sagt at Georgia ikke kan bli med hvis lovene opprettholdes.

Det å forandre EU innenifra er ellers det samme norske EU-tilhengere har sagt i årtier, mens de uten motstand omgjør EU-direktiver til norske lover på Stortinget. Orban har bestemt seg for å gjøre noe med det, og synes å være på offensiven overfor Ursula von der Leyen og resten av EU-kommisjonen.

Jeg tror som sagt at Georgisk Drøm tenker i de samme baner, der de sier at de vil gå inn i EU «med verdighet». Men EU ønsker ikke å ha nok en rebell som medlem, som Georgia har utviklet seg til å bli i EU-elitenes øyne.

CIA-finansierte Helsingforskomiteen hevder det samme, at disse lovene viser at Georgisk Drøm ikke mener alvor når de sier at de ønsker å ta Georgia inn i EU. Den ene loven begrenser fremmede makters muligheter til å få innflytelse over Georgia ved å finansiere visse organisasjoner, eller NGOer, som jeg har omtalt i flere artikler, som denne:

Derfor er det verdt å merke seg at Helsingforskomiteen er nettopp en slik NGO.

Den andre loven handler om rettigheter til ‘skeive’, eller LBGTQ-folket.

25. oktober publiserte Helsingforskomiteen en artikkel der de blant påsto at LBGTQ-spørsmålet er viktig for georgiske velgere. Men det jeg opplevde mens jeg var i Georgia var at ingen oppga det som grunn til å stemme hverken det ene eller det andre. De oppga grunner som dårlig økonomi og mangel på frihet, Russlands innflytelse, vestlig innflytelse og krigsfare.

På den andre siden sier Helsingforskomiteen intet om hvilken farlig innflytelse ‘treenigheten’ USA/NATO/EU har på Georgia, kun om farene ved Russlands innflytelse. Georgieren Zaal Anjaparidze sa fem dager før valget at uttalelser fra vestlige diplomater er ment å skape panikk i befolkningen.

«Anjaparidze mener at det endelige målet med disse truslene er å påvirke valgresultatet. Ved å antyde at negative konsekvenser vil følge dersom det nåværende partiet blir ved makten, ser det ut til at det vestlige perspektivet oppmuntrer velgerne til å støtte opposisjonspartier i stedet». Når det gjelder vestlig innflytelse har jeg i flere artikler omtalt den rollen vestlig-finansierte NGOer har spilt i demonstrasjoner mot Georgias regjering og at det er mange tusen slike i Georgia. Enkelte har sagt så mange som 25.000.

Legg også merke til denne NATO/EU-bygningen, som ligger på et av hjørnene rundt Frihetsplassen, som nå bør være kjent for de fleste nordmenn. I tillegg finnes det mange EU-flagg på bygninger rundt i Tblisi.

Alt dette, og de vestlig-finansierte NGOene, er symboler på hvor mye ‘treenigheten’ USA/NATO/EU har satset gjennom mange år for å få innflytelse over Georgia. Vi snakker om millliarder på milliarder av dollar og euro. Og norske kroner.

Så det er ikke rart at vestlige ledere er bitre når de ser at de kanskje har satset forgjeves og at de derfor er villige til å gjøre mye for å beholde innflytelsen.

Dette betyr ikke at alle disse NGOene er like aktivistiske. Det er umulig for meg å si noe bestemt om det, hvor mye penger hver NGO får, hvor mange ansatte de har osv. Men de har sikkert gode formål, uten at det forteller noe om virkningen av det de holder på med eller om de har andre agendaer enn de oppgir.

Det er i alle fall åpenbart at medarbeiderne i NGOene har interesse av å beholde bevillingene de har fått fra NATO-regjeringer. For dette er attraktive jobber, jeg vil tro mer attraktive i Georgia enn i Norge.

Norsk-finansierte organisasjoner kan rammes av georgisk «agentlov», sa Norges ambassadør til Georgia, Bergljot Hovland, 21. mai. Dette sa hun uten å vite hvor mange slike NGOer som finansieres med våre skattepenger. Her min kommentar:


Det er jobber som kan være gode springbrett til enda gjevere stillinger innen politikk, stat og administrasjon. Det er jobber som kan føre til at man kan bli regnet som uklanderlig ekspert på for eksempel menneskerettigheter, som så kan føre til at man kommer på TV, som om man skulle være nettopp uklanderlig.

Det gir seg sjøl at mange er villige til å demonstrere for å beholde slike privilegier. Hva skal de ellers leve av, kjøre drosje? Min ni mil lange drosjetur fra Tblisi til Gori kostet 400 kroner.

Hvis opposisjonen hadde vunnet valget kan det hende georgiske NGO-medarbeidere hadde sluppet å kjøre drosje, som er et respektabelt yrke. Men underbetalt, som i Norge.

Helsingforskomiteen er en slik NGO, med ca 60 millioner kroner i årlige budsjetter og vel 20 ansatte. Den er dessuten aktiv i Georgia. Komiteen har aldri fått kritiske spørsmål av norske medier, fordi mediene bruker dem som om de har en integritet og ekspertise man ikke skal stille spørsmål ved.

Det paradoksale med bruken av begrepet NGO er at disse organisasjonene faktisk ikke er NGOer, eller non-governmental organisations. Dette fordi de tvert i mot er mer eller mindre fullfinansierte av regjeringer i NATO/EU-land. Og de har engasjert seg på USA/NATO/EU side mot blant annet Georgias regjering.

Tilbake til spørsmålet om Georgisk Drøm, Georgia og EU oppstår et annet spørsmål: Hvor relevant vil EU være framover, når man tar mer attraktive BRICS i betraktning? BRICS sin attraktivet består nettopp i det at de ikke stiller så mange krav til medlemsland. Derfor ser det ut som om blant annet Tyrkia har gitt opp å tilfredsstille EU for heller å bli med i BRICS.

Jeg vil tro også Georgisk Drøm har fått med seg den utviklingen og kanskje til og med, som enkelte EU-land, vurderer å bli med i BRICS. Så jeg ser slett ikke bort fra at Georgisk Drøm bedriver en form for dobbeltspill der de sitter på gjerdet inntil de ser hvor det er best/tryggest å hoppe ned.

Dette er den femte og siste av mine artikler basert på hva jeg opplevde før, under og de to dagene etter valget i Georgia 26. oktober. Her er den første: 

Her er den andre:

Den tredje:

Den fjerde:

Forrige artikkelUSA finansierer 70% av Israels kriger
Neste artikkelNATO, immigrantar i EU og den komande krigen i Moldova