Regjeringa reduserer strømstøtten og tar historisk høyt utbytte fra Statnett

0
Innfelt foto: Gorm Kallestad / NTB Foto: NTB

I snitt går nesten 500 kroner av nettleien til å betale utbytte til staten. I regjeringas absurde verden er det slik norsk økonomi skal styres. Hundretusener av folk i Norge har problemer med å takle de daglige utgiftene og strømprisene rammer folk veldig hardt.

Nettavisen skriver:

I statsbudsjettet for 2025 kommer det fram at strømstøtten blir videreført, men at strømprisen vil måtte være enda høyere før støtten slår inn.

Fra nyttår ønsker regjeringen at innslagspunktet økes fra 91,25 til 93,75 øre (73 til 75 øre før mva).

La oss igjen minne om at produksjonsprisen på strøm i Norge er 12 øre per kWh. Hvis vi så legger til for fordelingskostnader, vedlikehold og så videre ville en strømpris på 30 øre antakelig dekke det nødvendige. Regjeringa kunne, dersom den ville, ha fastsatt en strømpris på dette nivået og både forbrukere og den kraftkrevende industrien ville ha fått det mye bedre.

Men i stedet fører Støre, Vedum & co en høyprispolitikk, og den videreføres i statsbudsjettet.

I andre kvartal 2024 lå gjennomsnittlig strømpris i Norge på 127,6 øre ifølge Statistisk sentralbyrå. Da er strømstøtten trukket fra. Det er ca. fire ganger så høy pris som det kunne ha vært.

Henter ut rekordutbytte fra Statnett

Samtidig gjør Regjeringen det klart at de planlegger å hente ut et rekordstort utbytte fra Statnett, skriver Nettavisen..

Det skjer samtidig som økte kostnader hos Statnett er den viktigste forklaringen både på hvorfor nettleien har økt i det siste – og hvorfor den skal øke fremover.

Regjeringen planlegger å hente ut 1660 millioner kroner i utbytte fra selskapet i neste års statsbudsjett – noe som er mer enn en dobling fra året før.

  • 2024: Anslått 1660 millioner
  • 2023: 793 millioner
  • 2022: 296 millioner

Ifølge bransjenettstedet Europower utgjør utbyttet som staten nå tar, 490 kroner per strømmåler i Norge.

Fagbevegelsen fullstendig tafatt

På Landsmøtet i Fellesforbundet i vår ble det vedtatt en kraftig resolusjon der to tredeler av delegatene stemte for at: «Fellesforbundets mål forutsetter et oppgjør med vårt eksisterende markedsbaserte kraftregime».

Forbundet vedtok også at:

Prisdannelsen i kraftsystemet må settes med basis i produksjonskostnadene, ikke slik dagens børsdrevne marked fungerer, der prisen styres av høyeste budgiver i Europa.

Hvis hele fagbevegelsen hadde satt makt bak Fellesforbundets krav om strømpriser «med basis i produksjonskostnadene» antar vi at det ikke ville ha tatt veldig mange dager med generalstreik før Støre & co hadde vært nødt til å gi etter for kravet.

Men LO-toppene gjør ikke sånt. De er mer lojale mot Støre og regjeringa enn med egne medlemmer.

De som tidligere utgjorde en ganske kampvillig del av fagbevegelsen har i stedet for å kjempe mot de høye strømprisene forvillet seg inn i en kamp for elektrifisering av sokkelen (totalt unødvendig) og storsatsing på havvind. Se Faglig opprop for havvind.

Havvind blir aldri verken samfunnsøkonomisk eller bedriftsøkonomisk lønnsomt.

Et britisk havvindprosjekt har fått en garantert pris på 270 øre/kWh av myndighetene. Gjør Norge det samme på våre første flytende havvindfelt, kan regningen komme på nesten 400 milliarder i støtte. Dette skriver bransjemagasinet Europower.

Hvis havvind setter et gulv på strømrisen på 270 øre per kWh, vil det nødvendigvis drive strømprisen i hele markedet opp mot det nivået.

Dette er det Manifest analyse og havvindsentusiastene i LO i virkeligheten kjemper for. Forklar det for medlemmer som allerede river seg i håret over strømpriser på på en tredel av dette!

Nettleien blir mye dyrere: Nettselskapene skal få høyere avkastning

I august slapp NVE en ny rapport om hvor mye nettleien kommer til å øke framover.

Deres konklusjon er at nettleien for vanlige kunder vil øke med drøyt 23 prosent, med store forskjeller avhengig av hvor i landet du bor.

Her er prisprognosen for strøm til vinteren fra Europower.

Forrige artikkelSyk etter koronavaksine: – Jeg kjempet i to år, så orket jeg ikke mer
Neste artikkelBlackRock bruker Italia som trojansk hest i Europa
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).