Jeg har i den senere tid skrevet om hvor stor krise det var i august 2019, og hvor forbløffende flaks de styrende organer hadde i perioden etterpå. Jeg skrev også i “Pandemien” og Nord-Irland at det strengt talt ikke var noen pandemi, selv om dette kan være veldig vanskelig å godta for mange som har trodd på fortellingene man har blitt servert de siste årene. Disse tre ovennevnte lenkede artiklene kan fort (dessverre, må man kanskje si) ha veldig mye med hverandre å gjøre.
Av Terje Hansen, Foreningen lov og helse.
23. september 2024.
Noen av artiklene våre i Foreningen lov og helse tar for seg ting som mange av våre lesere allerede har vært klar over lenge, men slike artikler er nærmeste ment som et arkiv, og som byggesteiner for en fremtidig eventuell oppvask. Dette er en slik artikkel, og skal handle om de forskjellige metodene som ble brukt for å skape oppblåste pandemitall. For “pandemien” i seg selv i 2020 var ikke alvorlig nok til at det ble noe saft i tallene overhodet. Derfor måtte de blåses opp, eller det måtte jukses som jeg helst liker å kalle det.
Dette var dog bare nødvendig frem til alle var blitt vaksinert – for etter det kom det en slags “pandemi” av vaksineskader og skrikende tydelig svekket helse og immunforsvar, slik at mer reelle tall etter dette har produsert seg selv. Dette er nok grunnen til at norske myndigheter konsekvent opererte med det meningsløse begrepet absolutte smittetall hele den første fasen av pandemien, for å så plutselig på slutten av pandemien begynne å bruke relative smittetall/andel positive.
Det eneste man trengte å gjøre da det var blitt rullet ut vaksine var å omkategorisere alt av vaksineskader til å skyldes viruset, og vipps hadde man en selvgående og evig helsekrise av alle mulige sykdommer, ikke bare korona:
Løsningen er utrolig nok fortsatt å gi masse mer av vaksiner, som helt tydelig er hovedårsaken til problemet. Velkommen til den totalt Big Pharma-kjøpte helsepolitikken à la det tjueførste århundre!
For å si en siste ting, før jeg setter i gang med hovedtemaet, er at jeg er dypt imponert over hvordan man har fått til alt dette. Det er spektakulært å i det hele tatt tørre å forsøke, og at det deretter faktisk lot seg gjennomføre er helt surrealistisk å bevitne! Absolutt spektakulært, men også imponerende! Én ting er å helt innledningsvis få titusener av helsepersonell og leger, politikere, akademikere, journalister og for eksemåpel etterretningsfolk i forsvaret i Norge (som på papiret vel skulle hatt evne og vilje til enkle analyser) til å akseptere svindelen, men nå fire år etter å se at nesten alle fortsatt promoterer det eller i det minste forsvarer det, er uvirkelig. For eksempel Jörn Klein, som etter min mening ikke har sagt ett eneste sant ord om pandemien på noe tidspunkt, fortsatt bare må ha den skadelige vaksinen i barn og gravide og egentlig nærmest alle og enhver.
Alt dette hadde vært helt umulig hvis pressen bare hadde gjort 5-10 % av sin opprinnelige oppgave, men den tidsalderen er vi nok forbi. Sånn sett passer denne memen veldig bra:
Jeg skal i det følgende gi noen klare eksempler på hvordan det ble jukset med pandemitallene.
New South Wales – Australia:
Jeg kom for en tid tilbake over et lite videoklipp fra en pressekonferanse i Australia. En av de mest gjentakende måter det ble jukset med tallene på var ved å bruke en såkalt “28-dagersregel” for innlagte på sykehus, og dette kom frem i den nevnte pressekonferansen fra Australia, hvor myndighetene innrømmet det hele. 28-dagersregelen betød at hvis du ble innlagt på sykehus innen 28 dager etter en positiv PCR-test ble du automatisk regnet inn i Covid19-statistikken for innlagt av Covid-19, selv om det var en helt annen grunn til innleggelsen. Et tenkt tilfeller kunne for eksempel være at du testet positiv med Covid-19, var syk i noen få dager, ble frisk igjen, og så et par uker senere brakk armen i bilulykke og deretter ble innlagt på sykehus; da ville du automatisk telle som Covid19-innlagt.
Assisterende helsesekretær Susan Pearce hos New South Wales innrømmer det hele i en pressekonferanse som ble holdt i februar 2022:
Det må tillegges at selv om 28-dagersregelen ble avsluttet fortsatte de altså med en “14-dagersregel” i stedet, som naturligvis også ville medføre at tallene ble blåst opp, bare litt mindre.
Australia ble til et av de verste eksempel på hvor onde myndighetene med et knips kan bli, som kanskje er den viktigste lærdommen vi bør hente ut av pandemien. Australia ble til et av de verste fascist-statene av alle, og dette har jeg også fått levende bekreftet direkte av nordmenn som bor der nede.
I så måte kan denne kreative kollasjen på snaue to minutter være fin som tragi-komedie oppi all elendigheten:
Tyskland:
Også i Tyskland kom det ut tidlig i pandemien fra deres Robert Koch Institut (ekvivalenten til Norges FHI) at de telte:
…enhver avdød person som ble smittet med koronavirus som et Covid 19-dødsfall, enten det faktisk forårsaket døden eller ikke.
PCR-testingen:
NB “smittet med koronavirus” som formulert fra tyske myndigheter betyr naturligvis positiv PCR-test, som egentlig kunne vært et tema for en egen gjennomgang. Jeg skal nøye meg med å si at selve PCR-testingen er tvilsom som et rent diagnostisk verktøy, da det den finner ikke er et virus, ei heller sier den noe om hva du er syk av, hvis du faktisk er syk i det hele tatt. Enkelt forklart finner den små biter av gensekvenser. Koronaviruset er sagt å ha 11 gener, og testprotokollen er stilt inn på å finne en liten “bit” eller gensekvens fra 2 eller 3 målgener (dette gjelder for de fleste land i vesten) av de 11 genene viruset sies å ha. Man finner altså noen få biter av noe en datamaskin har sagt er hele viruset, men man finner altså ikke selve virus. Litt simpelt sagt finner man et speil, en felg og deler av et gummidekk og sier man dermed har funnet en bil der. Hvis du begynner å grave i bioteknologi og spesifikt metoden med PCR-testing etter virus, oppdager du fort at også her er det betydelig elementer av dogmatisk religion, nesten like mye som det i dag har blitt med vaksiner.
Det må tillegges at Italia, som jeg kommer tilbake til i del 2, ser ut til å bare ha brukt 1 måling (!) og ikke to eller tre, våren 2020. Dette betyr at omtrent alt av prøver kan bli positive. Eller for å bruke analogien over; da man fant et speil konkluderte man med at man hadde en bil.
Dette er også naturligvis grunnen til at du ikke trengte å ha symptomer (eller reelt sett være syk) for å teste positivt.
Også dette kom opp til overflaten i små drypp, til og med ganske tidlig, blant annet skrev La Repubblica fra Italia om at opp til 75 % av dem som testet positive med PCR var uten symptomer, også kalt falske positive.
Mange fagfolk kritiserte PCR-testingen og ikke minst tolkingen/bruken av testresultatene, men slike fagfolk ble gjennom hele pandemien utsatt for voldsom sensur og boikott av pressen, myndigheter og andre.
Dette er kanskje en av de grundigste gjennomgangene av testprotokollen, som bør leses, og ikke minst forstås. Men kortversjonen er at positiv PCR-test altså ikke nødvendigvis har noe med reell smitte å gjøre.
Nord-Irland:
I Nord-Irland definerte man en Covid19-død slik:
Dette er altså det samme som New South Wales, Australia, som nevnt lenger opp, men her viser myndighetene i Nord-Irland at dette systemet også gjaldt for døde.
Irland:
Det sistnevnte med sykehusinnleggelser gjaldt også for eksempel Irland; var du innlagt med brukket ben telte du åkke som som Covid19-innlagt ved positiv PCR-test.
Danmark:
Danmark hadde naturligvis det samme systemet, her omtalt i avisa JydskeVestkysten:
Jukset foregikk over hele verden, og måten tallene ble jukset med ble faktisk ganske tidlig oppdaget og omtalt av noen få, for eksempel i denne lengre gjennomgangen. I del 2 skal jeg gå gjennom mer av dette samt se litt mer på et svært sentralt land i pandemiforløpet, nemlig Italia.
Denne artikkelen ble publisert av Foreningen lov og helse.