Aavitsland: – En samlet presse ble et slags kommunikasjonsbyrå for regjeringen

0
Preben Aavitsland tror at vaksinene er effektive og har ingen forklaring på hvorfor de vaksinerte blir sjuke.

Preben Aavitsland er fagdirektør ved Folkehelseinstituttet og professor ved Pandemisenteret på Universitetet i Bergen. Han var en av de ledende figurene under den såkalte pandemien. Nå skriver han svært kritisk om denne perioden i en kronikk i Fædrelandsvennen. Kronikken handler om de farene som oppstår når det militære, politiet, politikerne og pressa skal bestemme hva som til enhver til er sannhet, og er en kommentar til forslaget om å opprette et «norsk senter for kildekritikk» som for 100 millioner kroner i året for skattebetalernes penger skal være det nærmeste vi kan få til et norsk Sannhetsministerium.

En politisjef, en general og en redaktør gikk inn på en bar….

Aavitsland bruker pressas rolle under koronatida og skriver:

Det måtte en jusprofessor i Bergen til for å avsløre at den tynt begrunnede nedstengingen 12. mars 2020 ble vedtatt på en grunnlovsstridig måte.

Koronapandemien er et eksempel på farene. I Norge valgte en nesten samlet presse i hovedsak å bli med på dugnaden mot viruset i rollen som et slags kommunikasjonsbyrå for regjeringen. Straffesanksjonerte frihetsinnskrenkninger ble vedtatt på løpende bånd mens pressens hovedspørsmål var: hvorfor ikke flere og strengere tiltak? Det måtte en jusprofessor i Bergen til for å avsløre at den tynt begrunnede nedstengingen 12. mars 2020 ble vedtatt på en grunnlovsstridig måte som vanskeliggjorde Stortingets kontroll. Pressens svikt bidro til å begrense debatten om håndteringen og ga lite rom for motstemmer som ønsket mer frihet, færre restriksjoner og kanskje mindre testing og vaksinering. Hvordan ville pressen og myndighetene som samarbeidspartnere i det foreslåtte senteret ha håndtert pandemien?

Ute i verden ble ytringsfriheten og forsamlingsfriheten begrenset under pandemien. Myndighetene angrep, anholdt og tiltalte kritikerne av pandemihåndteringen og innførte nye lover mot ytringer som de hevdet kunne skade folkehelsa. I USA presset myndighetene Facebook til å sensurere noen synspunkter, blant annet om virusets opphav. Alt i det godes tjeneste selvsagt; et slags korstog for folkehelsa.

Velkommen etter – og hva nå?

Dette er sant, Aavitsland, og noen av oss skrev dette allerede mens det pågikk.

Morten Walløe Tvedt, daværende førsteamanuensis i juss ved høgskolen i Molde sa til VG:

«Loven gir helt vide fullmakter til å gjøre hva som helst – det vil si at hvis regjeringen bestemmer seg for for eksempel å internere alle smittede uten legehjelp og låse døren har de hjemmel til det. Jeg sier ikke at regjeringen vil gjøre det, men prinsipielt kan de det».

Tvedt kaller forslaget «demokratisk galskap».

Jussprofessor Terje Einarsen ved Universitetet i Bergen er ekspert på menneskerettigheter og leder av Den internasjonale juristkommisjonens norske avdeling, ICJ-Norge. Han advarer kraftig mot regjeringas lovforslag. Til Dagbladet sier han:

– Det har ikke kommet fram noen steder at man har jobbet med en slik lov. Jeg synes det er veldig merkelig at en så vidtrekkende lov hastebehandles uten offentlig debatt. Det virker veldig lite demokratisk, sier Einarsen til Dagbladet.

– Jeg oppfatter det som en kjerne i demokratiet at det ikke bare er et flertall som skal få viljen sin gjennom på Stortinget, men at det skal være en offentlig debatt og åpenhet om viktige beslutninger, utdyper Einarsen.

Hans Petter Graver, som er professor ved institutt for privatrett ved Universitetet i Oslo kaller kriseloven for galskap. Dette sa han på Dagsnytt 18 etter at lovforslaget ble kjent.

I 2021 lagde vi en (ufullstendig) liste over regjeringas brudd på Grunnloven og andre lover:

Hvor var du da, Aavitsland?

Det er fint at du nå innrømmer at regjeringa begikk grunnlovsbrudd, Preben Aavitsland. Bedre seint enn aldri. Men du satt i maktposisjon da dette skjedde. Hvis du hadde støttet oss kritikere da, kunne det hele ha fått et annet forløp. Pressas råkjør som mikrofonstativ og høytaleranlegg for regjeringa og den farmasøytiske industrien var avhengig av total medieblackout. Hadde du sagt den gangen det du sier nå, kunne du ha spilt en historisk viktig rolle.

Men du sviktet, i likhet med den pressa du kritiserer. Samtidig mistet folk jobben, eller ble fratatt all ære for å si det du sier nå. Hadde det ikke vært på plass med en liten smule sjølkritikk overfor alle dem du sviktet, Aavitsland?

Når du nå sier at regjeringa brøt Grunnloven i 2020, vil du da være med på et krav om riksrett mot de ansvarlige?

Og lenge har folk dødd av de «vaksinene» du anbefalte. Skal folk fortsette å dø til du om noen år innrømmer at også dette var feil?

Forrige artikkelSparket intensivsykepleier om COVID-protokoller og vaksineskader
Neste artikkelEtter å ha svidd av 3 millioner kroner er batteriselskapet Hreinn også konkurs
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).