Gro Harlem Brundtland vil ha mer global sentralisme

0
Gro Harlem Brundtland vil ha global overnasjonal styring.

Tidligere statsminister og WHO-sjef Gro Harlem Brundtland er misfornøyd med at den såkalte «pandemien» ikke har ført til mer global sentralisme og overnasjonal styring. Særlig er hun misfornøyd med at WHO ikke fikk de totalitære fullmaktene de hadde håpet på å få.

Dette skriver hun om i en artikkel som ble publisert av Project Syndicate med tittelen: Recommitting to Pandemic Preparedness.

Project Syndicate er finansiert av blant andre Soros’ Open Society Foundations og Bill & Melinda Gates Foundation. Andre sponsorer er World Bank Group og Google Digital News Initiative. Og Brundtlands artikkel er i høyeste grad i deres ånd. Hvis du ikke får opp artikkelen der, kan du laste den ned her.

Verdensbankgruppen (World Bank Group) Verdensbankgruppen består av fem internasjonale organisasjoner som gir lån til fattige land. Den ble etablert etter De forente nasjoners monetære og finansielle konferanse i 1944 og ble operativ i 1946. Hovedkontoret er i Washington, D.C. i USA. Wikipedia.

Brundtland skriver:

Som tidligere statsminister og generaldirektør i Verdens helseorganisasjon ble jeg imponert over den koordinerte internasjonale responsen på Covid-19. Det var riktignok store ulikheter innenfor og mellom land, noe som førte til at samfunnets mest sårbare betalte en for høy pris, spesielt når det gjaldt vaksinetilgang. Men jeg så grunn til å håpe at pandemiens ødeleggende virkning ville føre til en politisk endring i havet og føre til et større engasjement for fremtidig beredskap, forebygging og respons.

Jeg tok feil. Det er deprimerende tydelig at lærdommen fra Covid-19 blir glemt. Verden sitter fortsatt fast i den velkjente syklusen av panikk og omsorgssvikt som har preget denne tidligere pandemien. Politiske ledere ignorerer i stor grad nåværende trusler, inkludert Covid-19, H5N1 fugleinfluensa og denguefeber. Og nye pandemier med potensielt katastrofale utfall vil nesten helt sikkert oppstå, spesielt ettersom klimaendringer og miljøforringelse forverres.

Dette er ikke hypotetiske risikoer. Onsdag erklærte WHOs generaldirektør Tedros Adhanom Ghebreyesus det siste utbruddet av mpox i Øst-Afrika som en «folkehelsesituasjon av internasjonal bekymring». Ikke bare må det internasjonale samfunnet nå samles bak berørte afrikanske land og de som er i størst risiko; det må også forberede seg på potensiell spredning til flere land og over hele kloden.

Selv før Covid-19 rammet, har jeg advart om at vår manglende evne til å bryte denne onde sirkelen satte oss i alvorlig fare. I september 2019 ga Global Preparedness Monitoring Board (som jeg er medformann i) ut en rapport som fremhever den akutte risikoen for en ødeleggende global epidemi eller pandemi. Lite visste vi hvor forutseende advarslene våre var. Og nå befinner vi oss i en ny fase av omsorgssvikt, som bare kan forstås som en svikt i politisk vilje. Til tross for alle de fromme ordene som ble uttalt i Covid-19-tiden, klarer ikke stats- og regjeringssjefer å ta tak i ulikhetene som hindret gjenopprettingsarbeidet.

I juni klarte for eksempel ikke den 77. verdenshelseforsamlingen å sluttføre en ny pandemiavtale, selv om det mellomstatlige forhandlingsorganet (INB) hadde jobbet med den globale pakten i to år. Medlemslandene har forlenget samtalene i opptil 12 måneder. Men, avgjørende, virker de fortsatt uvillige til å gi forhandlere den politiske støtten som trengs for å bli enige om tiltak som kan adressere ulikheter i pandemiberedskap, respons og bedring.

Med vanlig beskjedenhet nevner Brundtland ei annen gruppe hun sjøl er medlem av:

…gruppen av tidligere ledere kjent som The Elders støtter vedtak av et sett med protokoller som vil tillate FN-ledere å reagere raskt på globale sjokk på Summit of the Future.

Og hun avslutter:

Å forplikte seg til pandemiberedskap er avgjørende. Men det bør også være en del av en bredere gjenopplivning av multilateralisme. Bare gjennom kompromiss og samarbeid kan vi møte menneskehetens største utfordringer.

Se nettsida til The Elders, ei gruppe sjøloppnevnte verdensfrelsere der Brundtland er et sentralt medlem. Her er deres donorer, og vi noterer oss ikke minst Omidyar Group (eBay), som spilte en nøkkelrolle i støtten til maidan og statskuppet i Kiev i 2014. De er støttet av og samarbeider tett med sivil-CIA National Endowment for Democracy. Les: How One of America’s Premier Data Monarchs is Funding a Global Information War and Shaping the Media Landscape.

Og her er noen av artiklene til The Elders om «pandemiberedskap».

Den våte drømmen til globalister som Brundtland er å få et overnasjonalt, ikke-valgt teknokrati som kan overkjøre nasjonalstatene og drive igjennom deres agenda, for angivelig å frelse menneskeheten. For ikke å snakke om hvor profitabelt det er for de multinasjonale korporasjonene og den finanskapitalen som står bak dem.

Les også:

Forrige artikkelKampen om maten – hva kan du/vi gjøre
Neste artikkelFem tilfeller av utrolig pandemiflaks
Pål Steigan
Pål Steigan. f. 1949 har jobbet med journalistikk og medier det meste av sitt liv. I 1967 var han redaktør av Ungsosialisten. I 1968 var han med på å grunnlegge avisa Klassekampen. I 1970 var han med på å grunnlegge forlaget Oktober, der han også en periode var styreleder. Steigan var initiativtaker til og første redaktør av tidsskriftet Røde Fane (nå Gnist). Fra 1985 til 1999 var han leksikonredaktør i Cappelens forlag og utga blant annet Europas første leksikon på CD-rom og internettutgaven av CAPLEX i 1997. Han opprettet bloggen steigan.no og ga den seinere til selskapet Mot Dag AS som gjorde den til nettavis. Steigan var formann i AKP(m-l) 1975–84. Steigan har skrevet flere bøker, blant annet sjølbiografien En folkefiende (2013).