oss 100 kroner!
Det var Jerry Jeff Walker, svensken Ahlstrøm og meg, på vei hjem fra Holland. Vi var i gjengen med mange hundre nordmenn og svensker som var ferdig lasta i Sveits, Tyskland, Holland, Belgia og Østerrike fredag kveld, og som hasta hjemover.
For å få lørdagsnatta hjemme hos familien måtte en kjøre på straken, og holde seg våken natta igjennom. Jeg var glad for å kjøre i følge med Ahlstrøm, vi kunne prate i walkien og hjelpe hverandre med å holde øya oppe. Med Jerry Jeff og David Allen Coe blir det helst enveiskommunikasjon.
Like før jeg gikk ut på denne turen fikk jeg brev fra han som var min beste venn i oppveksten. I gamle dager delte vi alt.
Han skreiv:
"Why do you ride for your money
why do you work for short pay?"
Min venn har spesialisert seg på dataprogrammering, og tjener gode penger, men … han har aldri kjørt nattestid over ei hvit Finnmarksvidde og sett hele nordhimmelen brenne i grønne nordlysflammer, mens David Bowie synger Cat People. Han har aldri sett solnedgangen fra Finnlandsbåten eller sittet i T-skjorta i februar på gamle Mathina TIR-park i Lisboa, på bryggekanten med en cerveza i venstre og sett Tejo flyte dovent forbi.
Det er mange år siden jeg hadde kontakt med min gamle kompis. Han har gifta seg med henne vi begge var forelska i. Hun er blitt en perfekt kone, skriver han, to barn og villa i pent strøk. Da de snakka om meg forleden hadde hun sagt:
"He ain't getting no where
and he's loosing his share"
Men hun har ikke opplevd ørnens frie flukt ned Måbødalen, hun har ikke festa med de finske sjåførene i Tsjekkoslovakia, hun har aldri bestukket de rumenske tollerne, eller sett hjembyen etter fem uker på veien.
Slik satt jeg og filosoferte. Dagdrømte, eller nattdrømte i halvåken tilstand.
På motorveien like sør for Schleswig stod det tyske motorveipolitiet. Både Ahlstrøm og jeg røyk på skivene, fikk 120 mark i bot og kjøreforbud for å ha kjørt for lenge.
Da vi hadde parkert for å ta åtte timer på øye i hver vår ensomme trailerkøye, fortalte jeg Ahlstrøm om brevet, om kompisen som tjener de store pengene og i denne natta lå i ektesenga med barndomskjæresten min.
Ahlstrøm flirte det ubarberte, gode svenske fliret sitt, og siterte slutten på sangen til Jerry Jeff Walker:
"We all must be crazy I guess".
That`s why!
Denne artikkelen ble først publisert som arbeiderkorrespondanse i Klassekampen.
