oss 100 kroner!
The Grayzone har forårsaket den «største PR-fiaskoen i historien» for NED – USAs forlengede arm for regimeendring går det fram av lekkede e-poster. Vi har omtalt den tidligere. Her kommer hele artikkelen fra The Grayzone.
Av Kit Klarenberg og Max Blumenthal,
The Grayzone, 30. JULI 2024
Grayzones publisering av en pinlig telefonsamtale med en visepresident for National Endowment for Democracy, utløste full nedsmelting i den amerikanske statens laboratorium for regimeendringer. Etter samtalen innrømmet gruppens grunnlegger privat at «fiaskoen» avslørte store «problemer under den polerte overflaten».
Nå avslører lekkede e-poster innhentet av The Grayzone at organisasjonen i ettterkant har sunket ned i kaos, med to høytstående tjenestemenn sparket på grunn av fiaskoen, og gjenværende ansatte engasjert i borgerkrig mellom den neokonservative gamle garde og den nye «woke» generasjonen ansatt for å erstatte dem.
– Toppledelsen i NED er for tiden i fullstendig kaos, med to høytstående medarbeidere sparket på grunn av deres håndtering av The Grayzones telefonsamtale, og grunnlegger Carl Gershman isolert og marginalisert av de som tok hans plass.
– Det som begynte som en bitter strid om beslutningen om å engasjere seg med The Grayzone, utviklet seg til slutt til en fullverdig kulturkrig som satte gruppens neokonservative grunnleggere opp mot dens mer liberale nyansatte, latterliggjort av den neokonservative gamle garde som «woke flakes» besatt av «mikroaggresjoner» og obligatorisk DEI-opplæring.
– En av de sparkede NED-ansatte, den neokonservative Michael Allen, anklaget sin progressive sjef for en «klar kampanje for trakassering, marginalisering og mobbing», og bekymret seg over at hun tillot NED-ansatte å delta på pro-Palestina-demonstrasjoner. Han ble så opprørt over avskjedigelsen at han truet med å avsløre detaljene om oppsigelsen til de «mange e-postlistene til sentrale beslutningstakere og opinionsdannere som jeg har bygget og beholdt gjennom årene» hvis han ikke fikk et vesentlig forlik.
Les en samling av NED-filene eksklusivt innhentet av The Grayzone her.
Gjennom sin overdådige finansiering av antistatlige opposisjonsgrupper i land der Washington har ønsket regimeendring, har den amerikanske statsfinansierte NGO-en, kjent som National Endowment for Democracy, eller NED, fått et rykte i løpet av sine fire tiår som en «åpen operatør» som nå gjør arbeidet CIA pleide å gjøre i hemmelighet.
Kritikere har lenge pekt på de destabiliserende effektene av NEDs innblanding på steder som Nicaragua Venezuela Ukraina og Haiti, der NED systematisk har undergravd folkevalgte regjeringer som gjennomførte politikk som ble sett på som brudd på Washington-konsensus. De refererte til dokumenter som viser gruppens opprinnelse i Central Intelligence Agency under Ronald Reagan, og siterte fra NED-grunnleggere og Gershman selv, som skryter av deres orkestrering av kupp og fargerevolusjoner.
NEDs mangeårige leder, den neokonservative aktivisten Carl Gershman, trakk alltid på skuldrene av sine kritikere, mens hans kolleger insisterte på at alt hans organisasjon gjorde var legitimt, utført på høylys dag med tilskuddsmottakere generelt oppført på et offentlig tilgjengelig nettsted – og alt i navnet til det prisverdige oppdraget om «promotering av demokratiet».
Daværende NED-president Carl Gershman (til venstre) med Dalai Lama, en mangeårig CIA-ressurs, i 2010
Siden Gershman gikk av med pensjon i 2021, har NED gjennomgått et dramatisk internt skifte. En ny generasjon av ideologiske, karakterløse og sosiale progressive, har tatt tømmene i organisasjonen, og forsøkt å tilpasse NEDs programmering til mangfoldspolitikken som for tiden holder liv i Det demokratiske partiet.
Blant de som ble ansatt i tiden etter Gershman gikk av, var Leslie Aun, en selvbeskrevet «senior kreativ kommunikator» som tilsynelatende visste svært lite om NED da hun kom om bord. I et av hennes første trekk som organisasjonens visepresident for kommunikasjon og offentlig engasjement, bestemte Aun seg for å innlede en telefonsamtale med The Grayzone for å tilbakevise forestillingen om at arbeidsgiveren hennes fungerte som en «CIA-front».
Nå avslører lekkede private e-poster, eksklusivt innhentet av The Grayzone, hvordan Auns telefonsamtale og dens påfølgende publisering sendte NED inn i en eksistensiell krise, som utløste flere oppsigelser, juridiske gjengjeldelser og sinte beskyldninger som fortsetter den dag i dag. En veteran-medarbeider i NED beskrev telefonsamtalen privat som den «største PR-fiaskoen i [NEDs] historie».
E-postene fra NED er fylt med harme tirader rettet av etterkrigsgenerasjonen – den neokonservative gamle garde i NED, mot deres yngre etterfølgere. I en utveksling beskrev Gershman Aun som «idioten», kalte NEDs kommunikasjonsdirektør Christine Bednarz i en annen e-post som et «woke-flake»*, *(politisk korrekt og upålitelig person. O.a.), og stilte gjentatte ganger spørsmål ved kompetansen til sin etterfølger, nåværende NED-president og administrerende direktør, Damon Wilson.
Med henvisning til NEDs styreleder Ken Wollack, mumlet Gershman: «til helvete med Ken».
Fra perspektivet til Gershman og hans klikk, hadde en samling klønete woke-personer i 40- og 50-årene infiltrert det NED de bygde, og gikk på grunn med sin fiksering på identitetspolitikk. «NED-kulturen kan gjennomgå en stor endring», klaget Gershman på et tidspunkt.
Michael Allen, et medlem av Gershmans indre krets, som redigerte NEDs utgivelse Democracy Digest i nesten to tiår, bemerket at «hele Grayzone-fiaskoen … skyldtes i stor grad det oppfattede behovet for å overskride det ‘gamle’ NED». I andre e-poster stønnet Allen over å lide seg gjennom lange møter om «NEDs LHBTQIA+-agenda», og tilbød detaljerte redegjørelser for sine protester mot kolleger som tok til motmæle mot hans heftig pro-israelske synspunkter.
«Flere NED-ansatte deltok på en pro-palestinsk marsj organisert av ANSWER, en pro-nordkoreansk sekt», blåste Allen ut. «Og NED-presidentens Facebook-side fremhevet fortsatt Black Lives Matter, flere uker etter at gruppa entusiastisk feiret Hamas-massakren».
NEDs spesialassistent Michael Allen ble sparket etter å ha presset kolleger til å svare på «Grayzone-fiaskoen» og hisset dem opp over Israel-Palestina. Han har anklaget dem for en bred kampanje med trakassering og sensur.
Mindre enn ett år siden Auns katastrofale telefonsamtale med The Grayzone, har den tidligere visepresidenten blitt sparket og tilsynelatende utstyrt med et betydelig forlik for «kjønnsdiskriminering». LinkedIn-profilen hennes viser ingen spor av hennes ansettelseshistorikk hos NED. Allen ble også sagt opp, på grunn av «ulydighet» – og som et direkte resultat av hans forsøk på å gripe inn i «Grayzone-fiaskoen», påsto han privat. Siden han ble tvunget fra jobben har han planlagt en brent jords taktikk for juridisk gjengjeldelse mot NED-ledelsen, men forblir taus offentlig.
Mens det amerikanske utenriksdepartementet og Kongressen fortsetter å fylle NEDs kasse med nærmere 200 millioner dollar hvert år, noe som gjør det mulig å bygge en prangende nytt hovedkvarter bare kvartaler fra Det hvite hus, avslører de lekkede e-postene mottatt av The Grayzone en organisasjon i drift, med dens grunnleggere som sår tvil om NEDs fremtid under ledelse av en generasjon progressive konsern-ansatte, fullt ut på linje med Det demokratiske partiet. Den interne splittelsen kan ha vært uunngåelig, men den eksploderte i det åpne med en enkelt telefonsamtale fra visepresidenten i NED til The Grayzone.
«Jeg mener ikke å høres ut som en idiot»: telefonsamtalen som nesten ødela NED
I en e-post fra Michael Allen, den mangeårige redaktøren av NEDs blogg, Democracy Digest, til Gershman og andre kolleger, beskrev Allen hvordan NED-president Damon Wilson «brukte betydelig tid og utgifter på å rekruttere» Leslie Aun, og skjønnmalte henne som en strategisk kommunikasjonsimpresario i «verdensklasse».
«Da hun ble utnevnt» til visepresident for kommunikasjon, mintes Allen, ble Aun «presentert på et personalmøte i form av et kjendisintervju» med Wilson, «og fremhevet hennes eksepsjonelle kvalifikasjoner og erfaring». Dette til tross for at hun betrodde «til en samling i NEDs kommunikasjonsstab, at hun aldri før hadde hørt om Endowment» før hun søkte.
Kort tid etter Auns ansettelse bestemte hun seg for å innlede en telefonsamtale med Alex Rubinstein, en uavhengig journalist som har bidratt til The Grayzone, for å irettesette ham for å referere til Endowment som en «CIA-front». Rubinsteins referanse dukket opp i en artikkel i april 2023 om Bellingcat, en selvbeskrevet «åpen kilde»-gruppe av journalister som er rundhåndet finansiert av NED, og i forlengelsen, den amerikanske staten.
En mektig organisasjon som NED burde ha vært i stand til å ignorere kritikk fra en liten, om enn innflytelsesrik, uavhengig utgiver som The Grayzone. Men ifølge Allen oppfordret Endowments kommunikasjonsdirektør, Christine Bednarz, Aun til å «adressere disse kritikerne som et eksempel på det ‘nye’ NEDs profesjonalitet og positivitet, og i motsetning til det hun konsekvent har avvist som det ‘gamle’ NEDs amatørisme og motløshet».
Allen hevdet på sin side at han prøvde å advare NED-ledelsen om å engasjere seg med «giftige kritikere» som The Grayzone, men ble ignorert.
Tilsynelatende ut av det blå sendte Aun en e-post til Rubinstein 5. april 2023, for å be om en telefonsamtale. Mindre enn 24 timer senere var hun på linjen med Rubinstein og Grayzone-redaktør Max Blumenthal, for å kreve at de sluttet og avsto fra å diskutere enhver forbindelse mellom NED og amerikansk etterretning.
I løpet av de neste 40 minuttene la Blumenthal og Rubinstein frem NEDs dokumenterte bånd til amerikansk etterretning i detalj, og viste Aun et avklassifisert dokument som viser Ronald Reagans CIA-direktør, William Casey, som foreslår opprettelsen av en Amerikansk statsfinansiert «National Endowment». De minnet henne om medgründer av NED, Allen Weinsteins beryktede innrømmelse til Washington Post i 1991: «Det vi gjør i dag ble gjort i det skjulte for 25 år siden av CIA». Og de gikk gjennom historien om regimeendringenes intriger, fargerevolusjoner og kuppforsøk orkestrert av NED.
Den selvutnevnte eksperten på «strategisk kommunikasjon» avslørte en svimlende uvitenhet om arbeidsgiverens bekreftede oppdrag som en selger av «åpne operasjoner» i utlandet, og viste seg ute av stand til å svare på grunnleggende spørsmål om organisasjonens historie.
Da Blumenthal ba henne om å legge frem konkrete bevis for Endowment-bestemmelser mot å jobbe med amerikansk etterretning, famlet hun: «Jeg vet ikke om det er i vedtektene. Jeg vet ikke om det er – jeg mener, jeg vet ikke – jeg vet ikke. Jeg kommer til å høres ut som en idiot. Jeg mener ikke å høres ut som en idiot».
I over en måned forsøkte Blumenthal og Rubinstein å følge opp Aun via e-post. Hun hadde lovet dem dokumentasjon som viste at det var forbudt for NED-ansatte å koordinere med amerikansk etterretning i utlandet, men dokumentasjonen kom aldri. I stedet sendte Aun en rekke meldinger som uttrykte forvirring over innholdet i samtalen deres.
«Det har vært en hektisk måned», hevdet hun til Rubinstein 4. mai, 2023. «Jeg var ikke klar over at du hadde deadline for en historie kontra å få bakgrunnsinformasjon om NED. Kan du fortelle meg mer om historien? Jeg vil være sikker på at jeg tar opp spørsmålene dine i riktig sammenheng. Hvis du lager en fullstendig historie om oss, håper jeg du vil stille mer enn bare to spørsmål».
En dag senere tilbød Aun en åpenbar konsern-vri på unnskyldningen «hunden spiste leksene mine»: «Jeg er faktisk på ferie med familien min i villmarken i Oregon denne uken, med begrenset tilkobling, men jobber for å komme tilbake til deg så fort som mulig».
Det var siste gang de hørte fra Aun. 29. mai publiserte The Grayzone lydopptak av samtalen hun innledet med dem over en måned tidligere.
De visste ikke på det tidspunktet, men mens Aun visstnok slo seg gjennom villmarken i Oregon, var hennes kolleger ved NED midt i en fullstendig nedsmelting, med toppledelsen engasjert i et sint skyldspill over det de kalte «Grayzone-fiaskoen».
Dagen etter at opptaket dukket opp på YouTube, videresendte Allen det til Gershman og David Lowe, organisasjonens visepresident for myndighetsrelasjoner og offentlige anliggender.
«Dette er hvordan NED endres under den nye ‘direktøren’», knurret den pensjonerte NED-lederen, med hånlig henvisning til hans 51 år gamle etterfølger, Damon Wilson, en tidligere tjenestemann i Det nasjonale sikkerhetsrådet som hjalp til med å koordinere fargerevolusjoner over hele Øst-Europa under president George W. Bush.
Allen brøt ut: «Amatørtimen – enormt pinlig! ‘ Jeg vet ikke… Jeg vet ikke… Jeg vet ikke… Jeg vet ikke… Jeg vet ikke…’ Jeg frarådet henne spesielt å snakke med disse menneskene».
Auns opptreden var «spektakulært uvitende», svarte Lowe, og la til: «Det var for smertefullt å høre på». Med henvisning til NED-president Damon Wilson, spurte Lowe: «Jeg antar at Damon er klar over dette – hva sier han om det?» Han bemerket at hvis Aun «ble ansatt for å skaffe NED mer publisitet, lyktes hun».
Gershman klagde om at det var «sjokkerende at hun ville snakke med Blumenthal».
Allen svarte at han «nettopp hadde tatt opp» saken i et møte med kommunikasjonsteamet, der Aun var «svært kortfattet om det». Hun skjønte «tydeligvis ikke hvor skadelig … og pinlig dette er».
Han la til at han «tidligere hadde advart henne» om å diskutere det han kalte «NED=CIA Bull Shit» med The Grayzone, og til og med «skrevet et notat som forklarte hvorfor».
Indignasjonen over det uønskede kaoset filtrerte snart gjennom uformelle kanaler og ryktebørsen i Washington, da Gershman delte opptaket av samtalen med andre utenrikspolitiske operatører.
«Det er fornærmende å ha noen med så liten erfaring, som har dumdristighet til å tro at dette var en god idé», stønnet Daniel Silverberg, en adjunkt seniorstipendiat ved tankesmia Center for New American Security og tidligere nasjonal sikkerhetsrådgiver for Demokratenes tidligere majoritetsleder i Representantenes hus, Steny Hoyer, i en e-post til Gershman 12. juni 2023.
Gershman på sin side ble skrekkslagen over den «katastrofale fiaskoen», og angrep Aun som «åpenbart uvitende».
«Å lære om [Aun] er som å finne ormer under en stein», bemerket han. Hennes tilstedeværelse på NEDs høyeste nivå førte til at organisasjonens mangeårige leder stilte spørsmål ved «situasjonen til NED generelt», og konkluderte med at «NED-kulturen kan gjennomgå en stor endring».
Gershman fortsatte med å kritisere Aun for å være en «idiot» og «uvitende gudsord», og beskrev ansettelsen hennes som en «grov feil» som gjenspeiler «viktigheten [nåværende NED-president og administrerende direktør] Damon [Wilson] tillegger media og image, og hvor mye som har endret seg på det området».
Han fortalte Allen og Lowe at han sendte opptaket på e-post til styreleder i NED, Ken Wollack, men fikk ikke noe svar.
«Til helvete med Ken», brølte Gershman.
Gershmans kone, Laurie, stemte i et svar for å roe hans frynsete nerver: «Ikke verdt å bli opprørt over».
«Jeg er slett ikke opprørt», skjøt Gershman tilbake, «men til helvete med ham uansett».
Innimellom svulstige utfall mot deres yngre kolleger, trøstet Allen og andre medlemmer av NEDs neokonservative kabal hverandre ved å dele artikler og tweets som rakket ned på Grayzone-redaktør Blumenthal, som de til syvende og sist holdt ansvarlig for krisen deres.
I en slik utveksling sendte Gershmans kone, Laurie, en e-post med en tweet fra neokonservativt styremedlem i NED og Atlantic Magazine-skribent, Anne Applebaum, som angriper Blumenthal for å ha talt til FNs sikkerhetsråd om amerikansk våpensalg til Ukraina, og erklært med en stor emoji, «Max Blumenthal hjerte Russland».
Grayzone sendte en e-post til Gershman og hans kone, Laurie, for å be om deres kommentar til den institusjonelle krisen som utspilte seg hos NED etter Grayzone-affæren. Vi spurte også Gershman hvorfor han videresendte tilsynelatende interne, privilegerte e-postdiskusjoner i NED, til sin kones private e-post. De svarte ikke.
Les en samling av NED-filene eksklusivt innhentet av The Grayzone her.
Appeller om respons på The Grayzone styrter i NEDs kontorer «som en ballong av bly».
Tilbake på NED-kontorene i sentrum av Washington DC, fyrte Allen av mot organisasjonens kommunikasjonsteam i en lang e-post.
«Det er enormt skadelig og pinlig å frivillig starte en samtale og gi en global plattform til noen av NEDs mest ondskapsfulle kritikere, og dermed legitimere deres besnærende argumenter og kompromitterer et rykte som er så iherdig dyrket og beskyttet de siste 40 årene», skrev han.
«Enda viktigere», fortsatte Allen, «det truer med å undergrave tryggheten, sikkerheten og integriteten til våre partnere og tilskuddsmottakere i felten … Det er robuste grunner til at vi alltid har nektet å engasjere oss med disse giftige karakterenes absurde påstander. Nå er våre kritikere i stand til å sitere en høytstående NED-tjenestemanns manglende evne til å tilbakevise slike påstander, og vi kan være sikre på at denne videoen vil bli promotert og sitert av Kinas Kommunistparti, Kreml (hvis linje Grayzone vanligvis følger) og lignende, for å bakvaske NED og for å angripe våre partnere og tilskuddsmottakere. Man kan hevde at skaden allerede er skjedd, og at en offentlig respons bare ville forverre saken».
Allen har tidligere gitt råd til Aun og andre: «NED har aldri direkte adressert eller forsøkt å motbevise de besnærende påstandene om å være en CIA-front eller etterfølger … Å svare offentlig på NED=CIA BS, ville være en stor feil».
Men nå, etter hans mening, var det viktig for NED-ansatte å kunne presse tilbake mer effektivt enn Aun hadde gjort. Derfor foreslo han å forberede «et motsvar for internt bruk». Dette ville bestå av «talepunkter som motbeviser CIA-spekulasjonene» og opplæring i «Hvordan vi snakker om NED» til journalister. Han kalte The Grayzones opptak med Aun «et selvpåført sår» og beklaget at det hadde «gått viralt – det dukker konsekvent opp i feeden på mine sosiale medier – så vi kan anta at mange av våre partnere, tilskuddsmottakere og ansatte har sett det».
Da han leverte notatet til NEDs kommunikasjonsteam, forklarte Allen at han hadde unngått å bruke «et visst akronym av FOIA*-grunner». Han så ut til å referere til CIA. *(FOIA, Freedom of Information Act, lov om innsyn som journalister kan bruke for tvinge frem offentliggjøring av hemmelige dokumenter. O.a.)
Selv om Allens notat inneholdt talepunkter som kunne ha vært til nytte for en nybegynner og åpenbart uvitende ansatt som Aun, hevdet han at han ble avvist av NEDs kommunikasjonsteam. «Min intervensjon gikk ned som en ballong av bly», klaget han i en e-post til Gershman og Lowe. «Ah, vel, jeg er på vei ut uansett».
«Varsler» trumfet av «idiot» under det nye NED-regimet
På dette tidspunktet var Allen en merket mann. I en e-post fra 30. mai 2023, antok vennen hans, David Lowe, at Allens «posisjon hos NED er veldig skjør, spesielt med sjefen hans [Aun]». Nylig, skrev han, hadde hun «[gitt] ham en svært negativ prestasjonsvurdering».
Ifølge Gershman hadde Leslie Aun blitt personlig rekruttert av Damon Wilson, som fortsatt tilsynelatende støttet henne, til tross for hennes selvdestruktive tabbe. Han advarte Allen om at Aun kunne bruke Wilsons støtte «til å gjengjelde på en eller annen måte» mot dem.
Damon Wilson svarte ikke på en e-post fra The Grayzone som ba om hans svar på påstandene fra Gershman og Allen.
Med stupet rykkende stadig nærmere NEDs gamle garde, foreslo Gershman et personlig møte i krigsrommet: «Vær så snill å holde kontakten … om dette og andre saker – jeg liker å vite hva som skjer – men la oss gjøre det veldig konfidensielt… Kanskje vi tre burde møtes til middag en gang, helst ikke i sentrum. Jeg blir ikke paranoid, men jeg føler at denne hendelsen avslører noen problemer under den polerte overflaten [av NED], og jeg vil være veldig forsiktig».
En uke senere skrev Gershman til Allen for å spørre om hans ansettelsesstatus: «Er du ok, eller står du fortsatt i fare for å bli sparket? Det ville ikke se bra ut om de sparket varsleren og beholdt en idiot som aldri skulle ha blitt ansatt i utgangspunktet».
Allen avslørte senere, at etter å ha sendt en e-post til NED-ledelsen for å foreslå å utbedre skaden forårsaket av Auns telefonsamtale med The Grayzone, ble han «bedt om å rapportere» til Endowment Chief Operating Officer Maju Varghese, «for å forklare MINE handlinger».
Han sa at han også ble utsatt for en bitende prestasjonsvurdering fra Sheri Melvin, NEDs direktør for menneskelige ressurser, som han anklaget for å ha sendt inn vurderingen «5 måneder for sent, fullpakket med åpenbare usannheter og feil». Han stønnet over at «hovedfokuset» for møtet ikke var Auns «inkompetente, usammenhengende tilsmussing av NEDs rykte, men at jeg burde ha rådført meg med henne før jeg sendte e-posten» som ga råd til teamet hennes om skadekontroll.
Etter et endeløst møte i kommunikasjonsteamet, der alt fra «overdrevent selvskryt» om NED til organisasjonens «LHBTQIA+-agenda» ble diskutert – alt annet enn PR-krisen som spiste Endowment opp fra innsiden – spådde Allen at selv om han kanskje ikke ville få sparken, «vil de marginalisere meg og gjøre livet ubehagelig».
Da Gershman fulgte opp Allen, ba han ham om å «slette den siste [e-posten] med tingene om ‘idioten’, og denne også».
Tilsynelatende fulgte ikke Allen vennens instruksjoner. Marginaliseringen av ham ble dypere, akkurat som han forventet, da han eskalerte konfliktene med kolleger over deres sterke vektlegging av mangfoldspolitikk og utilstrekkelig støtte til Israels krig mot Gaza.
Les en samling av NED-filene eksklusivt innhentet av The Grayzone her.
Kommunikasjonsdirektør i NED, Christine Bednarz
Neokonservative i NED angriper «woke flake»-kommunikasjonsdirektør mens anti-sionisme omslutter Endowment-partnere
Blant NEDs nye generasjon av lederskap var det ingen som inspirerte harmen til den neokonservative gamle garde mer enn Endowments kommunikasjonsdirektør, Christine Bednarz. Bednarz, en selvbeskrevet «digital innholdsstrateg, forfatter og kunstner», og tidligere mat- og reiseskribent, ble fremstilt i e-postutvekslinger mellom Allen, Gershman og klikken deres, som både udugelig og hardtslående, og hensynsløst håndhever woke-agendaen ved hver sving.
Under tilsyn av Bednarz, ifølge David Lowe, la NED «stor vekt» på det han kalte «tull» om mangfold, rettferdighet og inkludering (DEI). Han nevnte «andre varselstegn» på den nye generasjonens utskeielser, som for eksempel NEDs promotering av en ny bok «om politivold mot svarte med en introduksjon av Angela Davis». (Boken ser ut til å være en samling essays kalt «Policing the Black man”.)
Allen husket hvordan obligatoriske treningsøkter i DEI, på kontoret, falt sammen i harme da han utfordret den rådende ortodoksien. «Under NEDs første obligatoriske DEI-opplæring (utført av en ekstern leverandør)», skrev han, «spurte jeg hvorfor sosial klasse ikke ble vurdert sammen med etnisitet, kjønn, seksuell legning, etc., stilte spørsmål ved begrepet ‘mikroaggresjon’, og observerte at bevegelser for sosial rettferdighet historisk sett har søkt like muligheter, ikke rettferdighet i resultater. Jeg reiste andre spørsmål på en DEI-opplæring om 1619-prosjektet, ikke minst at det var et ideologisk, ikke historisk prosjekt. Etter hver treningsøkt (og et par til) foreslo visse kolleger – inkludert min linjeleder – at slike intervensjoner ‘ikke var nyttige’ og i hovedsak reflekterte mitt hvite mannlige privilegium». (Allens linjeleder var Bednarz).
Angrepet på Israel 7. oktober 2023, utdypet det kulturelle skillet i NED. Da den israelske hæren begynte sitt bombardement av den beleirede Gazastripen, fant Allen seg selv isolert som den eneste frittalende sionisten på kontoret.
Bednarz «intervensjoner økte bemerkelsesverdig, men ikke utelukkende, etter grusomhetene til Hamas den 7.oktober,» stønnet Allen til sine venner, «inkludert hennes veto mot en helt nøytral nekrolog over den israelske statsviteren og [Journal of Democracy]-bidragsyteren Shlomo Avineri, som hun anså som ‘partisk’ og ‘provoserende’».
I november sa han at han møtte opp på jobb med en israelsk-britisk solidaritetsnål. Han hevdet at jakkemerket inviterte til en utskjelling fra Bednarz, som angivelig beskrev nålen hans som «’upassende’ i lys av ‘nylige hendelser’».
Ifølge Allen observerte Bednarz også «at jeg var den eneste hvite, heterofile mannen på kommunikasjonsteamet og dobbelt så gammel som andre teammedlemmer; og spurte hvorfor jeg ikke siterte pronomenene mine på NED-visittkortet og e-postadressen min».
I en påfølgende e-post bemerket Allen i forbifarten at Bednarz tidligere ektefelle var israelsk. «Kan hun bære nag, a la Alice Walker, eller er hun bare et woke flake»? spurte Gershman, med henvisning til den frittalende pro-palestinske forfatteren, som klarte seg gjennom en stygg skilsmisse med en jødisk mann.
«Det siste, kombinert med en viss stormannsgalskap og defensiv harme over Grayzone-fiaskoen», svarte Allen.
Grayzone tilbød Bednarz en mulighet til å svare på anklagene og skjellsordene mot henne fra Allen og hans kadre, og sendte detaljerte spørsmål til hennes e-post og gjennom en direktemelding på Twitter/X. Hun svarte ikke.
Ifølge Allen strakte den antisionistiske trusselen seg langt utover Bednarz, og hadde begynt å omslutte NEDs internasjonale nettverk. Han beskyldte flere NED-støttede organisasjoner, «inkludert et medlem av styringskomiteen i Verdensbevegelsen», for å «legge ut aggressive, antiisraelske skriv på sosiale medier, [og] orkestrere underskriftskampanjer på nettet mot det ‘folkemorderiske’ Israel». Han harselerte også med at «flere NED-ansatte promoterte og deltok i den pro-palestinske marsjen organisert av ANSWER, en pro-nordkoreansk sekt; og at NED-presidentens Facebook-side fortsatt fremhevet Black Lives Matter, flere uker etter at gruppa entusiastisk feiret Hamas-massakrene».
I desember hadde en av de siste motstanderne i NEDs neokonservative gamle garde blitt sparket for «ulydighet» og ble beordret til å gi fra seg nøkkelkortet sitt.
Allen hevder en «klar kampanje med trakassering, marginalisering og trakassering» fra NED-ledelsen.
12. februar 2024 sendte Allen en lang e-post til sine nærmeste forbundsfeller i NED-nettverket. Han hadde nettopp rådført seg med sin fagforeningsrepresentant, og var klar til å skissere hva han så som de virkelige grunnene til at han fikk sparken, og til å foreslå en løsning.
Mens han offisielt ble sagt opp på grunn av «ulydighet» overfor sin linjeleder, Bednarz, for angivelig å ha nektet å utføre enkle oppgaver – det han kalte «det siste i et mønster av bevisst nedverdigende krav» – avslørte Allen at han i hemmelighet hadde tatt opp telefonsamtaler og samlet e-poster som ville demonstrere at hans oppsigelse faktisk ble foranlediget av følgende:
«a) å bli ‘kansellert’ på grunn av min frittalende kritikk av og motstand mot DEI-ortodoksi; b) og en relatert kampanje med trakassering [sic] og marginalisering foranlediget av Grayzone-affæren, uten tvil den største PR-fiaskoen i NEDs historie».
Han hevdet at fra det øyeblikket han fremholdt Aun og Bednarz snubling inn i «Grayzone-fiaskoen», ble han målet for en «klar kampanje for trakassering, marginalisering og trakassering fra Ms. Bednarz».
Dessuten, ifølge Allen, informerte «et nåværende styremedlem i NED» ham, «for å avgjøre Auns helt falske påstand om at hennes oppsigelse skyldtes kjønnsdiskriminering», og ikke på grunn av hennes politiske selvmord gjennom samtalen med The Grayzone, «ga ledelsen ut konfidensiell informasjon av en ‘pinlig intim’ karakter fra min HR-journal, i et sterkt brudd på mine personvernrettigheter».
Etter alt han hadde tålt i hendene på NEDs inkompetente lederskap, erklærte Allen sin intensjon om å søke «en beskjeden og rettferdig løsning». Det minste de kunne gjøre var å gi ham «12 måneders lønn eller kompensasjon tilsvarende summen som ble betalt til Ms. Aun (med forbehold om juridisk avsløring) for å avgjøre falske påstander om kjønnsdiskriminering».
Hvis NED ikke betalte, kunne det bli kostbart, foreslo han. Etter å ha innrømmet at «jeg misliker dypt måten jeg har blitt behandlet på», meldte Allen umiddelbart en tilslørt trussel, og reiste muligheten for at han kunne «fortelle min side av historien gjennom de mange e-postlistene til viktige beslutningstakere og meningsdannere som jeg har bygget og beholdt gjennom årene (inkludert hvert medlem av hver kohort av [NEDs Penn-Kemble Forum])», men hevdet at han var «motvillig» til å gjøre det.
Ved mottak av hysj-penger, lovet han å ikke offentlig blåse i fløyta om omstendighetene rundt hans avgang. Allens offentlige taushet i månedene etter sparkingen antyder at han kan ha mottatt nettopp en slik utbetaling.
Beskytter arven etter CIA-tilknyttede NED-helter
Mens Allen la strategier sammen med advokatene, bekymret han seg for fremtiden til to initiativer som han følte best gjenspeilte hans arv ved NED.
Det første var en helgen-biografi han og David Lowe planla å skrive sammen om Melvin Lasky, den ikoniske trotskisten som ble kald kriger. Fordi han ble utestengt fra Endowments kontorer, sa han at han «også hadde blitt nektet tilgang til alle filer og e-poster, inkludert et betydelig lager av materiale som er essensielt for Lasky-biografien, som David og jeg nettopp har mottatt en kontrakt for, fra Stanford University Press».
Etter å ha argumentert for en kald kulturkrig mot kommunismen på begynnelsen av 1950-tallet, mottok Laskys tidsskrift, Encounter, skjult finansiering fra CIA frem til 1966.
Det andre initiativet Allen så på som truet av NEDs nye generasjon, var Endowments Penn Kemble Forum, en uoffisiell middagssalong for neokonservative aktivister som han hjalp til med å føre tilsyn med. Han advarte om at Bednarz hadde forsøkt å ta kontroll over forumet «til tross for hennes påviselige uvitenhet om foreslåtte temaer og talere».
Den antikommunistiske aktivisten som inspirerte navnet på NEDs uoffisielle middagsforum, Richard «Penn» Kemble, var en grunnlegger av Social Democrats USA, som endte opp med å hjelpe Reagan-administrasjonens skitne krig mot sandinistregjeringen i Nicaragua. Ifølge deklassifiserte CIA-dokumenter og offentlig rapporter om Iran-Contras-skandalen, tilbrakte Kemble mye av 1980-tallet med å styre over en hemmelig lobbykampanje på 10 millioner dollar fra den amerikanske regjeringen, for militærhjelp til de CIA-støttede Contras.
Etter hans ivrige bestrebelser med å spre argumenter til kolleger som tilbakeviste Endowments forhold til amerikansk etterretning, klarte Allen tilsynelatende ikke å se ironien i sin ærbødighet for en personlig helt som opererte som en CIA-ressurs, og en annen som fremmet CIAs agenda som lobbyist for en skitten krig.
Allen svarte ikke på anrop og e-poster fra The Grayzone som ba om kommentar til omstendighetene rundt hans avgang fra NED.
Et makulert israelsk flagg midt i den siste rekken av ydmykelser
Over to måneder etter avskjedigelsen forble Allens forskningsfiler og innholdet på skrivebordet hans låst inne på Endowments kontor. 25. februar navigerte han i trafikken til sentrum av DC og møtte NEDs kontorsjef på E Street, like utenfor Endowments nye kontorer, for å arrangere en overlevering av eiendelene hans. Med kalde regndråper som øste ned, klarte han seg gjennom en siste serie ydmykelser.
«De krevde også min NED-ID – allerede deaktivert, selvfølgelig, men jeg antar at de frykter at jeg vil løpe rundt i DC og utgi meg for å være en faktisk NED-ansatt,» fortalte Allen i en e-post til Gershman. «Det ville vært morsomt om det ikke var så latterlig og bevisst nedverdigende».
Da han undersøkte de returnerte eiendelene, hevdet Allen at en sjekk Penn Kembles enke utstedte til ham manglet. Verre var det at noen hadde revet i stykker det israelske flagget han hadde på skrivebordet sitt.
«Antar du at Bednarz rev i stykker flagget, eller tror du det var en av hennes undersåtter?» spurte Gershman. «Fiendtligheten mot det ‘gamle’ NED virker til å ta og føle på».
Motstanden mot Israel hadde blitt så utbredt i Endowment, svarte Allen, at «det kunne være hvem som helst».
«Det er sant», reflekterte han, «hele Grayzone-fiaskoen – og mye annet – skyldtes i stor grad det oppfattede behovet for å overskride det ‘gamle’ NED».
Kit Klarenberg er en undersøkende journalist som utforsker etterretningstjenestenes rolle i å forme politikk og oppfatninger.
SJEFREDAKTØR
Sjefredaktøren for The Grayzone, Max Blumenthal, er en prisbelønt journalist og forfatter av flere bøker, inkludert bestselgende republikanske Gomorrah, Goliath, The Fifty One Day War og The Management of Savagery. Han har produsert trykte artikler for en rekke publikasjoner, mange videoreportasjer og flere dokumentarer, inkludert Killing Gaza. Blumenthal grunnla The Grayzone i 2015 for å kaste et journalistisk lys over USAs tilstand av evigvarende krig og dens farlige innenlandske konsekvenser.
Denne artikkelen ble publisert av The Grayzone:
The Grayzone caused ‘biggest PR fiasco in history’ for US govt regime change arm, leaked emails reveal
Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad
