Hjem Internasjonalt

«Motbydelig»: 1% av de rikeste tok 42 billioner dollar i ny rikdom det siste tiåret

0
Demonstranter krever høyere skatter for de rike, Paris, Frankrike, 23. juni 2024

«Den rikeste 1% av menneskeheten fortsetter å fylle lommene sine, mens resten blir overlatt til å skrape etter smuler».

Av Jake Johnson.

Common Dreams

Den rikeste delen av den globale befolkningen hentet inn mer enn $ 40 billioner i ny rikdom det siste tiåret, da land rundt om i verden kuttet skattene for de helt øverst, og dramatisk økte ulikheten som utgjør en alvorlig trussel mot demokratiet og planeten.

(En billion er 1000 milliarder, det som på amerikansk kalles en trillion. Red.)

En Oxfam-analyse utgitt torsdag i forkant av et møte med finansministre i G20, estimerte at i løpet av de siste 10 årene har de globalt 1 % rikeste, akkumulert 42 billioner dollar i ny rikdom. Det er «nesten 34 ganger mer enn hele de nederste 50 % av verdens befolkning», observerte gruppen.

«Det er motbydelig»skrev Michael Taylor, grunnlegger av Australian Independent Media Network, som svar på de nye tallene.

Analysen kommer midt i et økende press fra nåværende og tidligere verdensledere for at rike land skal vedta en global skatt på milliardærformue, som vil begynne å reversere skaden forårsaket av tiår med regressiv politikk. Oxfam fant i en egen analyse utgitt tidligere i år, at økonomiske og politiske eliters globale «krig mot rettferdig beskatning» har kuttet skattene for de rike med 32 % siden 1980.

Oxfam sa torsdag at globale milliardærer «har betalt en skattesats tilsvarende mindre enn 0,5 % av formuen deres».

«Ulikhet har nådd uanstendige nivåer, og til nå har regjeringer mislyktes i å beskytte mennesker og planeten mot dens katastrofale effekter», sa Max Lawson, Oxfams sjef for ulikhetspolitikk, i en uttalelse torsdag. «Den rikeste 1 % av menneskeheten fortsetter å fylle lommene sine, mens resten blir overlatt til å skrape etter smuler».

«Momentum for å øke skattene på de superrike er ubestridelig, og denne uken er den første virkelige lakmustesten for regjeringer i G20», la Lawson til. «Har de den politiske viljen til å slå til med en global standard som setter behovene til de mange foran grådigheten til en fåtallig elite?»

En fersk rapport av den anerkjente økonomen Gabriel Zucman fra University of California, Berkeley skisserte hvordan nasjoner kunne gå frem for å implementere en minimumsskatt på 2 % på formuen til globale milliardærer – en politisk endring som han viser vil samle opptil 250 milliarder dollar i årlige inntekter, som kan brukes til å støtte en rekke prioriteringer, fra klimainvesteringer til utdannings- og helseprogrammer.

«Takket være nylige fremskritt i internasjonalt skattesamarbeid har en felles skattestandard for milliardærer blitt teknisk mulig», sa Zucman. «Å iverksette det er et spørsmål om politisk vilje».

Økonomens rapport ble bestilt av regjeringen til den brasilianske presidenten Luiz Inácio Lula da Silva, som har forfektet en global milliardærskatt i møte med motstand fra mektige nasjoner, inkludert USA – som har flere milliardærer enn noe annet land. I 2018 betalte amerikanske milliardærer en lavere effektiv skattesats enn amerikanere fra arbeiderklassen.

Men rapportering indikerer at lederne av G20-nasjonene – som er hjemsted for omtrent 80% av verdens milliardærer – sannsynligvis vil avvise Lulas press for skatt på milliardærformuene, og i stedet velge å forfølge det Bloomberg beskrev som «forskning på beskatning og ulikhet som kan ta år å levere resultater».

Reuters rapporterte på samme måte onsdag at finansministrene i G20 sitt møte i Brasil, «forbereder en felles uttalelse for torsdag, til støtte for progressiv beskatning som ikke vil gå så langt som å støtte vertenes forslag om en global ‘milliardærskatt’».

Veksten i milliardærenes globale formue kommer i sammenheng med voksende elendighet for store deler av verdens befolkning. En rapport utgitt onsdag av FNs mat- og landbruksorganisasjon (FAO) estimerte at én av 11 mennesker rundt om i verden – eller opptil 757 millioner mennesker – «kan ha opplevd sult» i fjor.

«Verdens fattigste mennesker betaler den høyeste prisen for sult«, sa Eric Munoz, Oxfams matpolitiske ekspert, som svar på FAO-rapporten. «Vi trenger dypere, strukturell politikk og sosial endring for å adressere alle driverne for sult, inkludert økonomisk urettferdighet, klimaendringer og konflikt».


Denne artikkelen er fra Common Dreams

‘Disgusting’: Global 1% Captured $42 Trillion in New Wealth Over Past Decade

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad


Jake Johnson er seniorredaktør og stabsskribent for Common Dreams.

Forrige artikkelBeijing-erklæringen et historisk vendepunkt for Palestina?
Neste artikkelÅ bygge jorden, ikke imperier
skribent
Skribent er en betegnelse vi bruker i databasen på alle som ikke er registrert der som forfattere. I de aller fleste tilfelle vil du finne forfatterens navn i artikkelen.