oss 150 kroner!
Tenk om den [indiske] nasjonale sikkerhetsrådgiveren Ajit Doval hadde utsatt å ringe motparten sin i Det hvite hus, Jack Sullivan, i 24 timer. Samtalen var tenkt som et «smart trekk» i kjølvannet av en skyllebøtte fra USA ambassadør i Delhi i anledning Indias «kynisk» strategiske autonomi.
Et døgn senere rammet nemlig lynet USAs politiske ferd gjennom historien, og landet ble skaket ut av kurs. For enhver som ikke er fullkomment blind må det lenge ha vært klart at den skuta tar inn vann og at det ikke haster [for oss] å inngå avtaler.
Doval burde heller ha revet en side ut av avtaleboka til utenriksminister S. Jaishankar. Han burde ha lest om verdien av Buddhas taushet. Buddhister mener nemlig at vi med taushet roer ned sjelen og erverver innsikt, at vi med stillhet nærmer oss forståelse av tingenes (og vår egen) sanne vesen. Englene i himmelen skal ha blitt redde den dagen i mai, da det var fullmåne og Buddha ble opplyst. Etter det talte han ikke i en hel uke, ikke ett ord sa han.
Jaishankar for sin del dro videre, dit gresset er grønnere, til BIMSTEC — Bay of Bengal Initiative for Multi-Sectoral Technical and Economic Cooperation.
Doval derimot ramlet ned i kloakken: «tett samarbeid med Sullivan for å fremme forholdet mellom India og USA basert på felles verdier og omforente strategiske sikkerhetsmessige interesser».
Den indiske offisielle utskriften tilføyer: «De avtalte også å samarbeide om å møte globale utfordringer mot fred og sikkerhet og å utvide det omfattende globale strategiske partnerskapet. ( Comprehensive Global and Strategic Partnership)». Videre drøftet de Quad møtet [USA, Australia, India og Japan] som skal holdes i slutten av denne måneden.
Doval later ikke til å ha fått med seg at man rundt omkring i verden forbinder Sullivan med noe illevarslende. Sullivan lever i fortiden. På samme måte som Merlins endelikt [i legenden om Arthur og det runde bordet] ble varslet av en dalende komet, er det dårlig nytt når Sullivan dukker opp på horisonten. Dette er bare ett av aspektene ved denne saken.
Doval ringte Sullivan bare fire dager etter at den kinesiske utenriksministeren, Wang Yi, sendte ham en interessant melding hvor han slo fast at forholdet mellom Kina og India er langt viktigere enn deres felles grense, og at det er av økende global betydning. Wang Yi er for øvrig ansvarlig for samtalene med India om grensespørsmål. Han uttrykte at han ønsket at de i fellesskap skulle håndtere problemene i grensetraktene.
Dovals ropert-diplomati med Sullivan var mildt sagt ubeleilig. Toppmøtet i BRICS finner sted i Kazan 22.–24. oktober. Modi har informert Putin om at han selv akter å delta der, så hvorfor hastet det så inni granskauen å mase om det uvelkomne utsagnet til USAs ambassadør Eric Garcetti (at Russland ikke kom til å hjelpe India dersom kineserne invaderer vårt land). Det er det andre aspektet ved dette.
Hvorfor skulle vi være redde for å samhandle med Kina? Normalisering kan føre til økt handel, investeringer og overføring av kinesisk teknologi, noe som i sin tur vil bety arbeidsplasser under ellers dystre omstendigheter. Det er det tredje aspektet.
Viktigst av alt: Senator J.D. Vance fra Ohio, Donald Trump’s nylig utropte nr. 2, ble i dag sitert på Twitter X. Han tok til orde for en smartere utenrikspolitikk for USA: «Kinesernes utenrikspolitikk går ut på å bygge veier og broer og å skaffe mat til de fattige.» Senatoren speilet formodentlig et syn som Trump selv mener er noe av kjernen i Jefferson-ideologien.
Jefferson mente at den føderale regjeringen burde være ytterst «nøysom og enkel». Da han var president reduserte han størrelsen og mandatet til den føderale regjeringen ved å avvikle skatter, krympe militæret og marinen og nedbetale statsgjelden. Dette gjorde han i samsvar med hans tolkning av grunnloven.
Det rådende synet er likevel at Trump kommer til å være tøff med Kina. Det synet samsvarer med Trumps «America First» ståsted, men det betyr ikke nødvendigvis at han vil gå i Bidens fotspor ved å nøre opp under spenninger rundt Taiwan eller omringe Kina militæret ved hjelp av NATO.
Vance-sitatet kan tyde på at Trump har en tredje vei i sikte. Trump har tross alt dårlig tid til å sette sitt preg på fremtiden, bare 4 år.
Saken er at Trump 2 blir noe helt nytt denne gangen, siden han nå er herdet og har langt mer erfaring i hvordan han kan spille på USAs politiske system for å fremme en agenda. Han overlevde den giftige rykteflommen om at han samarbeidet med Russland – for øvrig satt i bevegelse av sikkerhetsmyndighetene for at han skulle gå seg fast i en politisk hengemyr. Målet var å forhindre ham fra å trappe ned USAs ambisjoner i forhold til et allerede overstrukket imperium, ved å redusere forsvarsbudsjettet og avstå fra ulønnsomme operasjoner utenriks.
La det uansett være sagt at resultatet av at han mirakuløst og med bare få millimetere unngikk å bli myrdet sist lørdag kan bli at han etter en eventuell valgseier 5. november akter å ta fatt allerede fra dag 1. Derfor er han i gang med å sette sammen et team av likesinnede hjelpere. Senator Vance står fremst på den listen.
Jeg anbefaler våre mandariner i Delhi å kjøpe den opprivende memoarboken til Senator Vance, Hillbilly Elegy, med tanke på å få et inntrykk av hva Trump kan ha i sikte. Det er en følsomt skrevet bok forfattet av en fra innsiden, en som har sett krisen. Han beskriver bortfallet av arbeidsplasser for ikke-akademikere, oppløsningen av kjernefamilier pga vold, alkoholisme,fattigdom og traume.
Når jeg skal sammenligne den dypt gripende Hillbillly Elegy, blir det helst med boka til Fiona Hill, There is Nothing for you Here. Fiona Hill er en kjent Russland-ekspert. Hun skildrer ferden fra fattigdom i det visnende hjørnet av Nord-England, hvor gruvene ble stengt ned under Thatcher, hvor små og mellomstore bedrifter hoster og harker og hvor fortvilelse er som risset inn i mange ansikter.
Fiona Hill dro til Moskva for å studere. Derfra dro hun til Harvard. Hun fikk USAnsk statsborgerskap og har arbeidet for tre av USAs presidenter. Det er verdt å merke seg at også Vance overvant alle odds ved å gjennomføre et løp ved det juridiske fakultet ved Yale universitetet.
Det er interessant at Hill har skrevet at det moderne Russland burde være et varsko for USA. «Russland er USAs Fremtidens Ånd [https://no.wikipedia.org/wiki/En_julefortelling} Sovjetunionens oppløsning er ganske visst et gjenferd som varsler om den fæle fremtiden som kanskje venter USA, men det kan også gi oss en pekepinn om hvordan det går an å håndtere krisen».
Poenget er at når Trump valgte Vance som sin nr. 2, så forteller det oss noe om strategien for valgkampen, men også, kanskje – som en BBC kommentator ordla seg – «hvordan han tenker å styre landet om han vender tilbake til Det hvite hus».
Hillbilly Elegy forteller oss om arbeiderklasseoppveksten til Vance, om hvordan den satte sitt preg på hans politikk og verdensanskuelse. Synspunktene til Vance sammenfaller med Trump-ideologien hva gjelder handel, innvandring, og utenrikspolitikk. Vance har vært særdeles kritisk til landets fortsatte støtte til Ukraina.
Vi bør ikke bli overrasket om Trump tørker støvet av noe han en gang trodde på, nemlig at USA, Russland og Kina kan samarbeide som en troika.
Internasjonal politikk går inn i en gråsone og vil forbli der resten av året. For land med høye innsatser – Russland, Kina, Ukraina, Israel, Saudi-Arabia eller NATO-allierte – vil det smarte være å finne ut hva du kan forvente av et Trump-presidentskap. Dette er absolutt ikke tiden for å engasjere Sullivan i en samtale.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til M. K. Bhadrakumar:
This isn’t the time to engage Sullivan in a conversation
Oversatt til norsk for steigan.no av Katjana Edwardsen.
.
