oss 150 kroner!
NATO med Jens Stoltenberg i spissen har valgt å angripe Kina politisk. Hvor tanketomme går det an å være? Var det noe strategene i USA skjønte tidligere så var det at de for all del måtte prøve å slå en kile mellom Russland og Kina. Det var det som lå bak det såkalte pingpongdiplomatiet som var regissert av Henry Kissinger på USAs side og Zhou Enlai på Kinas side, og som førte fram til det historiske møtet mellom Richard Nixon og Mao Zedong i februar 1972.
Av Pål Steigan.
I den geopolitiske tankegangen, som også lå bak den strategien som ble meislet ut av sikkerhetsrådgiver Zbigniew Brzezinski i boka The Grand Chessboard: American Primacy and Its Geostrategic Imperatives, er dette en kardinalsynd. Denne tankegangen går ut på at for å kontrollere «verdensøya», Eurasia, må USA for all del hindre at de to stormaktene i Eurasia, Russland og Kina slår seg sammen.
Men i minst ti år har USA med vasaller på slep gjort akkurat det stikk motsatte. De har ikke bare angrepet Russland med sanksjoner, men også Kina. Dette har ført til at de tidligere rivalene Kina og Russland nå har etablert det Xi Jinping kaller «mer enn en allianse».
Sett fra Vestens side er dette noe av det dummeste de kan gjøre.
Sett fra Norges side er det å skyte seg sjøl i foten og mer enn det.
Norge hadde en høy status i Kina.
Da jeg møtte Mao på Den himmelske freds plass i 1970 var det to ting han ville understreke om Norge. Det ene var at vi da var verdens ledende sjøfartsnasjon og at vi «var de første som slo England», som han sa. Dette var en vits om vikingenes tokter for tusen år siden, men det forteller noe om Kinas følelse for de lange linjene.
Norge hadde også en høy status som et av de første landene som godkjente Folkerepublikken Kina.
Kina har ingen aggressive hensikter overfor Norge. Kina vil handle med Norge. Kina vil utveksle eksperter med Norge. Et samarbeid med Kina kunne skape arbeidsplasser og utvikling i Norge. En av Maos etterfølgere, Hu Yaobang, sa til meg i Beijing i 1981 at Kina var svært interessert i å ta imot norske eksperter for å lære av dem.
Så velger altså NATO og Norge å peke ut Kina som fiende. Dette vil bli husket i hundre år.
