Jeg mottok en invitasjon tidligere denne uken til å tale til FNs sikkerhetsråd klokken 10.00 på fredag. Jeg la ut dette i forkant av opptredenen min. Her er min presentasjon. Du kan se den direkte på YouTube.
Takk, herr president. Mine komplimenter til de utmerkede medlemmene av Sikkerhetsrådet. Mitt navn er Larry Johnson. Jeg er her i dag for å støtte Russlands ønske om å få FNs sikkerhetsråd til å gjennomføre en åpen og omfattende etterforskning av sabotasjen av Nord Stream-rørledningen i september 2022.
Jeg er her for egen regning, uten kompensasjon for tiden min. Alt materiale og kommentarer er mine egne. Målet mitt med å henvende meg til dere i dag er enkelt – jeg vil foreslå trinn som jeg tror kan bidra til å løse mysteriet om kilden til angrepet på Nord Steam-rørledningen, og dermed bidra til å løse spenningene som ble resultatet av det enestående angrepet. Kanskje jeg bringer et unikt perspektiv til denne saken på grunn av min tidligere erfaring med etterretningsoperasjoner og analyser i løpet av min tid med Central Intelligence Agency, mens jeg tjenestegjorde i utenriksdepartementets kontor for bekjempelse av terrorisme, med skripting og gjennomføring av mer enn 200 treningsoppdrag mot terrorisme for amerikanske militære spesialoperasjonsstyrker som en kontraktør, og med vellykkede internasjonale hvitvaskingsundersøkelser utført som administrerende partner for BERG Associates. En av disse undersøkelsene inkluderte en vellykket sak utført på vegne av EU og guvernørene i Colombia.
La meg starte med president Harry S Truman. Jeg tror jeg er den eneste i denne ærverdige salen som vokste opp i Independence, Missouri og gikk på ungdomsskolen rett over gaten fra Mr. Trumans hjem. Jeg hadde det privilegium å møte Mr. Truman kort en morgen i september 1970 da han ruslet opp North Delaware Street mot presidentbiblioteket sitt, fulgt av en enkelt livvakt. For en forskjell 54 år gjør.
Det er sant at Mr. Truman ledet starten på den kalde krigen mellom USA og Sovjetunionen. Det er en uheldig arv. Men jeg vil minne rådet om Mr. Trumans ord til de nye FN i oktober 1950. En 74 år gammel melding er fortsatt relevant og verdt å huske:
«På det nåværende tidspunkt overskygger frykten for nok en stor internasjonal krig alle menneskehetens håp. Denne frykten oppstår fra spenningene mellom nasjoner og fra det nylige utbruddet av åpen aggresjon i Korea. Vi i USA tror at en slik krig kan forhindres. Vi tror ikke at krig er uunngåelig.
En av de sterkeste grunnene til denne troen er vår tro på FN.
FN har tre store roller å spille for å forhindre kriger.
For det første: det gir en måte for forhandlinger og løsning av tvister mellom nasjoner med fredelige midler.
For det andre: det gir en måte å utnytte medlemslandenes kollektive styrke, under charteret, for å forhindre aggresjon.
For det tredje: det gir en måte der, når faren for aggresjon er redusert, kan nasjonene bli lettet fra byrden av våpen».
Jeg mener det ikke bare er Sikkerhetsrådets ansvar, men også den hellige plikten, å ta ledelsen i å få til en løsning av Nord Stream-saken med fredelige midler. Jeg vil ikke gjennomgå fjellet av bevis som impliserer mitt eget land, USA, i denne krigshandlingen mot den russiske føderasjonen og Forbundsrepublikken Tyskland. Det var ingen tvingende nasjonal sikkerhetsinteresse for å rettferdiggjøre ødeleggelsen av Nord Stream-rørledningen, som har påført befolkningen i Tyskland betydelig økonomisk smerte. Dette angrepet oppnådde ingenting i form av å hjelpe til med å få slutt på konflikten mellom Russland og Ukraina og Ukrainas NATO-tilretteleggere. Det gjorde saken verre.
I løpet av min tid i CIA skaffet jeg meg en forståelse av hvordan hemmelig aksjon ble planlagt og utført på steder så forskjellige som Afghanistan og Mellom-Amerika. Slike operasjoner utføres ikke spontant. De blir finansiert, planlagt og øvd inn før de blir gjennomført. Seymour Hershs beretning om USAs hemmelige aksjon mot Nord Stream-rørledningen er i samsvar med kunnskapen jeg tilegnet meg under min tid ved byrået på slutten av 1980-tallet.
Da jeg begynte å jobbe for ambassadør Morris Busby på kontoret til koordinatoren for bekjempelse av terrorisme i det amerikanske utenriksdepartementet høsten 1989, var en av mine første oppgaver å få landgodkjenning for FBI da de etterforsket bombingen av Pan Am 103, som krasjet i Lockerbie, Skottland i desember 1988. En av de viktigste lærdommene jeg dro fra den erfaringen var forskjellen mellom en kriminell etterforskning og etterretningsvirksomhet. Det ble utvist stor forsiktighet for å sikre at bevisene samlet av FBI verken var tilsmusset eller ødelagt av etterretningsvirksomhet. Det var en balansegang, men ambassadør Busby sørget for at FBI og CIA holdt seg på hvert sitt område.
Kanskje det er den viktigste lærdommen av alt. Profesjonelt, modent lederskap er avgjørende for vellykket etterforskning av komplekse, internasjonale operasjoner som resulterer i angrep som Pan Am 103 og Nord Stream Pipeline. Selv om de kriminelle anklagene mot de to mennene som var involvert i å utføre bombingen ikke kom før i november 1991, var bevisene som løste saken i mars 1990 – 15 måneder etter at Pan Am 103 falt fra himmelen, og 20 måneder før straffetiltalene.
Sammenlign den etterforskningen med likegyldigheten og mangelen på nysgjerrighet NATO-landene har vist med hensyn til Nord Stream. Det har gått 19 måneder siden rørledningen ble ødelagt og NATO-landene ser ut til å ha inntatt holdningen til de tre kloke apene – Se ikke noe ondt, hør ikke noe ondt, snakk ikke noe ondt.
Jeg har litt innsikt i logistikken og gjennomføringen av angrepet på Nord Stream takket være arbeidet jeg gjorde på vegne av det amerikanske militærets spesialoperasjonsstyrker, som startet våren 1994 og ble avsluttet i 2016. I løpet av disse 22 årene var jeg med i et team som skrev flere terrorbekjempelsesøvelser. Vi lagde scenarier, for eksempel en gruppe som truer med å bruke et biologisk våpen i et nordafrikansk land, og deretter gjenskape den diplomatiske og etterretningstrafikken som rapporterer trusselen for å stimulere en reaksjon fra den spesielle militære/diplomatiske styrken som har i oppgave å analysere, inneholde og beseire den trusselen. I løpet av dette arbeidet måtte vi også tenke som sabotører eller terrorister. Forstå motivene deres. Forstå evnene som kreves for å utføre et slikt angrep og identifisere hva slags ressurser og opplæring som vil underbygge en slik terroroperasjon.
Fire år etter at jeg begynte å være rådgiver for det amerikanske militæret, startet jeg sammen med fire andre BERG Associates. To av partnerne mine tjente tidligere i Drug Enforcement Administration aka DEA – den ene avsluttet sin karriere som Chief of International Operations og den andre drev undercover-hvitvaskingsoperasjoner i New York City. En av våre første jobber var etterforskningen av det som vanligvis er kjent som Bank of New Yorks russiske hvitvaskingssak.
Vi organiserte også etterforskningen og innsamlingen av bevis som ble brukt til å inngi en sivil sak om Racketeer Influenced and Corrupt Organizations Act (RICO) mot store tobakksselskaper, som hvitvasket penger for narkotikakarteller. To separate søksmål ble anlagt på vegne av saksøkerne – Den europeiske union og guvernørene i Colombia.
Poenget mitt med å nevne denne historien er å understreke at selv i komplekse internasjonale etterforskninger, uten tilgang til klassifisert materiale, var vi i stand til å samle enorme mengder bevis, som ville vært akseptable i en amerikansk straffesak.
Da jeg gjorde disse undersøkelsene, lærte jeg at Disneyland har rett – det er tross alt en liten verden. Sammenhengen mellom visse kriminelle organisasjoner, store internasjonale selskaper, finansinstitusjoner og etterretningsorganisasjoner er ikke fantasi. Det er ekte og involverer hundrevis av milliarder av dollar.
Min erfaring overbeviser meg om at en riktig finansiert etterforskning utført av fagfolk vil avdekke dokumenter, informanter og øyenvitner som kan bevise utover enhver rimelig tvil hvem som utførte Nord Stream Pipeline-bombingen.
Nasjonene som er samlet her har én fordel i en etterforskning som vi som private etterforskere ikke hadde – dere har signaletterretning og satellitter. Dere har for eksempel lagret data som kan gi etterretning som spenner fra bevegelse av skip til bevegelse av penger. Når dere kombinerer disse dataene med konvensjonelle bevis, har du et kraftig middel for å identifisere hvem som beordret og utførte bombingen av Nord Stream-rørledningen.
Jeg kan si så mye med sikkerhet om den operasjonen. Den ble gjennomført med økonomisk og materiell støtte fra minst én nasjonalstat. Det er skriftlige poster, nesten helt sikkert høyt klassifisert og lagret med svært begrenset tilgang. Men det kan være tilgjengelig bevis utenfor slike klassifiserte poster som kan belyse handlingen betydelig, hvis ikke løse mysteriet.
Mitt budskap til dere i dag er enkelt – følg pengene. Spør også, cui bono, hvem som drar nytte av det. Jeg tror at avslaget på å gjennomføre en grundig undersøkelse av denne saken kaster en skygge over Sikkerhetsrådet.
Avslutningsvis gjentar jeg president Trumans visjon som ble uttalt for 74 år siden – Du har det i din makt å gi en måte for forhandlinger og løsning av tvister mellom nasjoner med fredelige midler. Men slike forhandlinger må gå ut fra en solid, støttebar forståelse av hvem som utførte handlingen, og jeg tror du kan komme til den konklusjonen med en skikkelig etterforskning som bare dere, medlemmene av Sikkerhetsrådet, har makt til å utføre.