oss 100 kroner!
Utrullingen av coronavaksinene har avslørt et bekymringsfullt samarbeid mellom legemiddelindustrien og staten på bekostning av befolkningen. Vaksineforskningen utføres delvis ved universiteter og finansieres av skattebetalerne. Staten betaler for vaksinene og legemiddelindustrien høster profitten. Legemiddelindustrien er fritatt erstatningsansvar ved vaksineskader så lenge det dreier seg om en pandemi uten annen effektiv behandling. Robert Kennedy jr. har i sin bok om Fauci dokumentert hvordan det er en nær kobling mellom amerikanske helsemyndigheter og legemiddelindustrien. Helsebyråkrater bytter jobb til legemiddelindustrien mens ansatte i industrien går motsatt vei. Hovedstrømsmedia fungerer som mikrofonstativ for stat og industri og bringer kritiske røster til taushet. Mulig effektiv behandling av covid med ivermectin, klorokin, vitaminer eller andre stoffer ble sterkt motarbeidet. Til slutt viste det seg at coronavaksinene hverken er effektive eller trygge. Det er fortsatt kontroversielt om vaksinene er årsaken til en betydelig del av overdødeligheten de siste 2-3 årene, men myndighetene synes lite interessert i å undersøke dette nærmere ved å koble databaser for vaksinering mot dødsregisteret. Slik er det tilsynelatende i alle land.
Denne vaksineskandalen har sperret øynene opp for mange inkludert meg selv. Skjuler det seg andre skandaler bak samarbeidet mellom stat og legemiddelindustri? Først vil jeg understreke at jeg ikke er motstander av privat legemiddelindustri. Er det noe vi har lært av økonomisk teori og empiri så er det at innovasjoner på alle områder er avhengige av private entreprenører som tester ut nye ideer (inkludert legemidler) på markedet. Problemet er at vi ikke lenger har et fungerende marked når det gjelder legemidler på grunn av den sterke koblingen mellom legemiddelindustrien og staten. Jeg vil belyse dette med noen flere eksempler.
Barnevaksiner har et marked som potensielt omfatter alle barn i hele verden. Forskning som dokumenterer at nye barnevaksiner er effektive og trygge, er derfor viktige. Nå viser det seg at utprøving av nye barnevaksiner enten testes mot eksisterende vaksiner eller vaksiner mot helt andre sykdommer. Det finnes ingen gode studier hvor barnevaksiner er testet mot nøytral placebo. Et eksempel fra pandemien er en coronavaksine som ble testet på barn. Kontrollgruppen fikk vaksine mot meningokokker. Det som særlig forblir usikkert, er eventuelle bivirkninger. Faktum er at kunnskap om barnevaksiners bivirkninger er mangelfull. Av denne grunn er det all grunn til å være skeptisk til vaksineinformasjonen som kommer fra stat og industri. Selv var jeg i min naivitet ukjent med denne mangelfulle testingen av barnevaksiner inntil nylig.
Et annet eksempel jeg kom over nylig, er forebyggende behandling av migrene med sprøyter. Denne behandlingen er dyr og koster over 40.000 kroner i året. Myndighetene betaler for denne behandlingen basert på strenge kriterier hvor de fleste migrenepasienter faller utenfor. Det er ukjent hva staten faktisk betaler for sprøytene da forhandlingene om prisen er hemmelige. Dersom disse sprøytene var solgt på det frie markedet, ville sannsynligvis prisen være langt lavere enn 40.000 kroner i året, kanskje 10.000 kroner i året. I så fall ville langt flere pasienter trolig kjøpt disse sprøytene med bedre livskvalitet til følge. Grunnen til at legemiddelindustrien ikke reduserer prisen i et forsøk på å selge til flere pasienter som vil betale selv, er at det trolig ville by på problemer når det gjelder forhandlinger om prisen med helsemyndighetene både i Norge og i andre land. Konsekvensen er at staten betaler sprøytene for et relativt begrenset antall pasienter mens en stor gruppe pasienter blir holdt utenfor og ikke ser seg råd til å kjøpe sprøytene pga den høye prisen som er en direkte følge av nåværende finansieringsordning. Sannsynligvis har legemiddelindustrien større fordel av dette samarbeidet med helsemyndighetene enn hvis alle pasientene måtte betale alt selv og trolig har også helsemyndighetene er fordel av samarbeidet.
Mange tror at det er et fritt legemiddelmarked i USA, men det er feil. Et ekstremt eksempel fra USA illustrerer dette hvor selskapet Merck var eneste produsent av medisiner mot den sjeldne og dødelige sykdommen Wilsons sykdom. Merck solgte pillene for vel en dollar per stykk, men solgte produksjonen videre til et firma som igjen solgte til et annet firma (Valeant Pharmaceuticals) som økte prisen så mye at ett års behandling kostet 300.000 dollar. Dette kunne de gjøre fordi det tar tid for andre firmaer å få godkjenning fra myndighetene til å komme inn på markedet for salg av de samme medisinene selv om disse ikke lenger er underlagt patentreglene.
Nye medisiner er ofte svært dyre. En viktig grunn til det er at utprøving av nye medisiner kan være svært dyr. Helsemyndighetene har utarbeidet strenge kriterier for godkjenning av nye medisiner. Jeg har selv vært med på utprøving av en rekke nye medisiner utviklet av legemiddelindustrien. Slike studier har inkludert opp til 20.000 pasienter og hver pasient koster fra 50-100.000 kroner eller mer. Det betyr at utviklingen av en ny medisin ofte koster flere milliarder kroner. Den strenge reguleringen av legemiddelutprøving er sannsynligvis påskyndet av BigPharma. Bare de største selskapene har råd til dette og konkurranse fra mindre firmaer unngås. Man kan spørre om ikke legemiddelutprøving kunne vært gjort billigere og det tror jeg. Entreprenører på det frie marked lever av å finne fram til nye og billigere løsninger. Jeg finner det sannsynlig at dette også er mulig for legemidler.
Som redegjort for over viser det seg at det kan settes spørsmålstegn med utprøvingen av mange vaksiner. Det er mulig at lignende problemer finnes ved utprøving av vanlige medisiner. Gullstandarden for testing av nye medisiner er de randomiserte forsøkene. Det typiske er at halvparten av forsøkspasientene ved loddtrekking får den nye behandlingen mens kontrollgruppen får placebo (eller allerede eksisterende behandling). Men hva inneholder placebo? Kanskje kontrollgruppen får et stoff med uønsket virkning både når det gjelder effekt mot den aktuelle behandlingen eller bivirkninger. Mistanke om dette er publisert etter konkrete studier. Muligheten for bedrag er derfor til stede og det kan ikke utelukkes at det nære samarbeidet mellom BigPharma og særlig de amerikanske helsemyndighetene kan skjule slike bedrag. Prosedyrene for utprøving av nye vaksiner gjør det betimelig å stille spørsmål om dette også for andre medisiner.
Legemiddelindustrien argumenterer sterkt for patentreglene for legemidler. Begrunnelsen er at utvikling av nye medisiner er dyr og patent er nødvendig for å kunne selge medisinene dyrt nok til å dekke kostnadene over noen år. Ellers ville utprøving av nye medisiner ikke skje. Ikke alle økonomer er enig i denne begrunnelsen. Reguleringer og patent fører til høye priser. Det er dokumentert at legemiddelpatenter kan ha perverse konsekvenser. Det finnes eksempler på antisosial og antikonkurranse markedsføring av legemidler. Patentreglene kan føre til både for mye og for lite forskning på ulike områder. Legemiddelindustrien bruker store midler på lobbyvirksomhet for å opprettholde høye priser på patenterte legemidler. Dersom patentreglene ble avskaffet ville trolig utforskningen av nye medisiner endre seg, men ikke nødvendigvis til en ulempe for pasienter. Grensene for helseentreprenørers fantasi på det frie markedet er ukjent.
Innovasjoner er avhengig av at entreprenører tester ut nye ideer på markedet. Innenfor legemiddelindustrien finnes det mange firmaer, men ofte bare én kjøper, nemlig staten. Dette kalles monopsoni og gir stor markedsmakt til staten som kan fordreie etterspørselen av medisiner bort fra hva tilfellet ville vært på et åpent marked med mange kjøpere slik eksemplet over med migrenesprøyter viser. Dette har åpenbare konsekvenser for hvilke medisiner entreprenørene velger å teste ut. Legemiddelindustrien har gjennom lobbyvirksomhet stor innflytelse på staten og hva de vil at staten skal etterspørre.
Vi opplever tidvis at medisiner ikke er tilgjengelige. De er fjernet fra markedet eller det produseres for lite i forhold til behovet. Dette skjer sjelden eller aldri i et fritt marked, men ettersom legemiddelmarkedet er sterkt regulert, er dette et økende problem. Det er faktisk dannet et eget offentlig mangelsenter for overvåkning av dette problemet.
Coronavaksinene har avslørt det problematiske partnerskapet mellom BigPharma og helsemyndighetene. I denne kronikken har jeg beskrevet noen eksempler på uheldige sider ved dette partnerskapet også når det gjelder andre medisiner. I virkeligheten har jeg sannsynligvis bare berørt en liten del av de problemene som finnes. Løsningene er ikke nye og bedre offentlige (statlige) reguleringer. På grunn av partnerskapet mellom BigPharma og helsemyndighetene er det selve troen på offentlige (statlige) reguleringer som er problemet etter min mening. Selv om det trolig høres fremmed ut for de fleste er det mange eksempler på at private reguleringer gjennom et fritt marked både er mer rettferdige og effektive enn offentlige (statlige) reguleringer.
