Welcome to the Machine

Om lyset i vårt indre og kampen mot det syntetiske mennesket

«Vi står i fare for å bli den siste generasjonen av rene mennesker. De ikke-menneskelige intelligensene knyttet til UAP-fenomenet* skal selv ha stått ved det samme veiskillet flere tusen år før oss. De lot kunstig intelligens, mikrochips og syntetisk teknologi overta de biologiske evnene som gjorde dem til det de var. Advarselen til oss er brutal: Vi gjorde denne feilen før dere. Ikke gjør den samme.»

*UAP – Unindentified Anomalous Phenomena (uidentifiserte anomale fenomener – UFOs). Temaet har vært behandlet i offentlige høringer i den amerikanske Kongressen.

Gregg Braden – Bridging Science, Spirituality & the Real World

Veiskillet og kampen som må kjempes for å bevare vår menneskelighet

Står vi overfor det endelige veiskillet der menneskeheten enten overgir sin tenkeevne, intuisjon og frie vilje – hele vår kognitive evne til å tenke selvstendig – til algoritmene, eller våkner vi opp til det ubegrensede lyset vi bærer i vårt eget indre? Mens teknokrater bygger ut et globalt datasenternettverk og lover oss en syntetisk fremtid, advarer Gregg Braden, eldgamle (egyptiske) tekster og hemmelige arkiver om at vi risikerer å bli den siste biologisk suverene generasjonen.

Tiden er inne for å gjennomskue spillet, avvise all form for tvang, og bruke ny teknologi utelukkende som en lydig tjener for det ekte menneskelige potensialet.

Når illusjonene brister og teaterteppet faller

I den gåtefulle britiske rockeklassikeren A Whiter Shade of Pale fra 1967 skildret Keith Reid den likbleke stivheten i ansiktet til et ungt menneske som innser at det kun er en utskiftbar brikke i et kynisk maktspill som det aldri har godkjent. Som jeg utdypet i min tidligere artikkel A Whiter Shade of Pale (A whiter shade of pale | steigan.no) kulminerer Reid sitt dikt i et desperat nødhavari der man krasjdykker i panikk: «So we crash-dived straightway quickly, and attacked the ocean bed». Endestasjonen er, med andre ord, havdypet der alt er mørkt og intet intelligent liv eksisterer.

Kort sagt: Vi blir fortalt at mennesket må oppgraderes. At biologien setter grenser som teknologien endelig kan bryte gjennom. At kunstig intelligens, mikrochips og syntetiske løsninger kan gjøre oss til noe mer enn det vi er; at vi, alle sammen, kan bli supermennesker. Unektelig en vakker og forførende tanke. Men hva om hele premisset er feil? Hva om vi allerede bærer i oss evner og potensiale vi knapt har begynt å forstå – og nå står i fare for å miste før vi overhodet har oppdaget hva vi er i besittelse av?

Da er ikke spørsmålet om teknologien kan forbedre mennesket. Spørsmålet er om vi elsker det menneskelige høyt nok til å bevare det.

Dette er det mest ubehagelige, men dessverre også mest presise bildet på hvor vår sivilisasjon befinner seg i dag. Vi lever i et system der alt er snudd 180 grader på hodet – der «if behind is in front, then dirt in truth is clean». Skitt selges som renhet, ubetalbar gjeld selges som velstand, 24/7 overvåking selges som trygghet, og avviklingen av vår menneskelige suverenitet pakkes inn i glanspapir som «det grønne og digitale skiftet».

Slik George Orwell beskrev det lever vi i revolusjonenes tidsalder fordi det å snakke sant er så uvanlig og så uakseptabelt at man må være revolusjonær for å tåle alt hatet man blir møtt med for å snakke sant om hvilket gigantisk selvmotsigende narrespill vi er delaktig i.

Når fantasien overgår virkeligheten

Den belgiske psykologen Mattias Desmet har beskrevet dette fenomet gjennom begrepet masseformasjon. Når en befolkning blir så sterkt knyttet til en felles fortelling at narrativet blir viktigere enn den faktiske virkeligheten, tviholder folk på illusjonen for å bevare sin trygghet – selv om kursen setter strake veien mot havbunnen. Men tiden er overmoden for å våkne opp, og det farlig fort; «straightway quickly».

Siri Hermos glitrende analyse – og skrittet fra symptom til rot

I den norske samfunnsdebatten finnes det heldigvis skribenter som evner å kle av maktapparatets skuespill med kirurgisk presisjon. Et fremragende eksempel er Siri Hermos nylige artikkel på Steigan.no, hvor hun analyserer hvordan Fellesforbundet jubler over Statnetts midlertidige pause i nye datasenterprosjekter (Fellesforbundet feirer pause for datasenterprosjekter, men gjør opp regningen uten vert | steigan.no)

Hermo leverer en strålende og knallhard juridisk avkledning av regjeringens politiske teater. Hun viser hvordan denne særnorske pausen i praksis er et sirkus for å roe sinte velgere før neste valg, vel vitende om at EUs klimaregelverk, EØS-avtalens homogenitetsprinsipp og EUs «Twin Transition» (den doble omstillingen) ubønnhørlig vil overstyre nasjonal råderett. I EUs rettsorden er nemlig fornybar energi og energislukende digital infrastruktur – som gigantiske datasentre og KI-prosesser – juridisk sveiset sammen som to sider av samme sak under prinsippet om «overstyrende allmenninteresse». Hermo viser med klarhet at fellesskapet uansett vil sitte igjen med regningen når Brussel krever sine blodpenger fra folket i Europa.

Denne kritikken er uunnværlig, og Hermos arbeid fortjener stor ros. Men, vi må bygge videre på Hermos analyse og ta skrittet fra symptomene og over til roten av det hele.

For hvorfor bygges disse utallige datasentrene over hele landet og verden for øvrig? Har vi, folket, noen gang fått en ordentlig forklaring fra våre «folkevalgte»? Forstår de selv hva de ivrer slik for? Datasentrene bygges ikke bare for at europeiske byråkrater skal nå et 2030-mål på et papir, og heller ikke bare for at internasjonale teknologiselskaper skal lagre skydata. De bygges for å huse den massive regnekraften som skal overvåke, kartlegge, styre – og i ytterste konsekvens erstatte – den menneskelige bevisstheten og tenkeevnen. Det er det datasentrene egentlig representerer, og det er her vår fulle oppmerksomhet må rettes.

Teknokratiets 4 ansikter – Ulvene i fåreklær og jakten på total kontroll

(Faksimile Google)

I min tidligere gjennomgang i nyhetsbrevet Teknokratiets 4 ansikter (Teknokratiets fire ansikter | steigan.no), oppsummerte jeg de fire sentrale foredragene fra det internasjonale Omniwar-symposiet, som avdekket hvordan teknokratiet ikke er et fremtidig scenario, men et pågående globalt kupp – mot deg og meg.

Fremtredende analytikere avdekket det teknokratiske apparatets ulike dimensjoner:

• Teknokratiets struktur (Patrick M. Wood): Et ressursbasert, ikke-demokratisk styringssystem der ikke-valgte eksperter, FN (Agenda 2030), WEF og Big Tech erstatter folkestyret med algoritmisk atferdsstyring, digitale identiteter, smartbyer og sentralbankenes digitale valutaer (CBDC).
• Hjernen som slagmark (David A. Hughes): Bruken av nevroteknologi, nanoroboter og trådløse grensesnitt for å kartlegge og påvirke menneskets tankeliv. Hughes trakk blant annet frem et oppsiktsvekkende patent fra mobilgiganten AT&T (Patent US 10,163,055 B2: «Routing Policies for Biological Hosts»), der den menneskelige hjerne omtales som et Neurological Area Network som kan avleses, tolkes og manipuleres eksternt via mobilnettet.
• Den agentiske AI-staten og spirituell syntese (Jacob Nordangård): Hvordan kunstig intelligens ikke lenger bare betraktes som et passivt verktøy, men tildeles autonom intensjon og handlingskraft. New Age-spiritualitet og transhumanisme smelter her sammen i en teknospirituell syntese der AI fremstilles som en ny global «guddom» – og mennesket reduseres til en funksjonell celle i en digital organisme.
• Semiotisk kontroll (Daniel Broudy): Hvordan språk, symboler og narrativer om «frelse», «sikkerhet» og «effektivitet» benyttes til å manipulere bevisstheten og få befolkningen til frivillig å underkaste seg kontrollregimet.

Igjen: Forstår menneskene på Løvebakken noen ting av dette – at også de står i veien for, og vil bli «ryddet av banen», av de som ønsker denne dystopiske, teknokratiske slavestaten?

Vi må tørre å peke direkte på de fremste premissleverandørene for denne utviklingen – ulvene i fåreklær som fremstiller seg som menneskehetens velgjørere, men hvis agenda i praksis leder mot den totale slavestat:

• Bill Gates og Microsoft: Som under dekke av filantropi og folkehelse ivrer for digital identifikasjon, global vaksinasjon og befolkningskontroll (eugenikk – ta livet av folk), mens infrastrukturen rulles ut for å kontrollere individets bevegelsesfrihet og helsedata.
• Peter Thiel og Alex Karp (Palantir Technologies): Med sine CIA-finansierte overvåkingsplattformer leverer de de mest avanserte verktøyene for dataanalyse og KI-drevet masseovervåking til etterretning og myndigheter verden over.
• Larry Ellison og Oracle: Som åpent uttaler at kunstig intelligens og datasystemer vil gjøre det mulig å overvåke hvert eneste menneske 24 timer i døgnet, syv dager i uken – en infrastruktur opprinnelig støttet og finansiert av CIAs investeringsmiljøer.
• Elon Musk (Starlink, Neuralink og DOGE): Som hylles som en frihetshelt, men som samtidig bygger ut et globalt satellittnettverk (Starlink), utvikler databrikker for implantering i menneskehjernen (Neuralink), og gjennom sitt arbeid i DOGE har skaffet seg tilgang til samtlige offentlige personregistre og databaser over amerikanske borgere.

Dette teknokratiske nettverket representerer kjernen i det den italienske filosofen Antonio Gramsci kalte et interregnum – en overgangsperiode der den gamle orden oppløses, og monstre oppstår. Når hjernen blir definert som en slagmark og kroppen som en «biologisk vert», må vi stille spørsmålet: Skal vi frivillig overgi vårt indre rom til disse teknokratene?

(Pink Floyd – Welcome to the Machine (1975) – Bing video)

Gregg Bradens advarsel: Kongresshøringene, hjernens skjulte krefter og kognitiv gjeld

I sin bok Pure Human: The Hidden Truth of Our Divinity, Power, and Destiny stiller forfatteren og forskeren Gregg Braden et eksistensielt spørsmål som rammer selve kjernen i vår tids drama: Er vi i ferd med å overgi det ekstraordinære potensialet i det menneskelige sinnet til kunstig intelligens – og dermed risikere å bli den siste biologiske generasjonen av uendrede, suverene mennesker?

(Gregg Braden – Faksimile Google)

Braden trekker veksler på de offisielle Kongresshøringene i USA om UAP og ikke-menneskelig intelligens. Og, ja, det er sant. Den amerikanske kongressen tar dette på alvor. Han peker på at informasjon fra avanserte sivilisasjoner – med tusenvis av års forsprang på oss i utvikling – bærer med seg en rystende advarsel til vår generasjon:

De advarer oss om at de en gang i sin egen fortid sto ved nøyaktig det samme veiskillet som vi står ved nå. De valgte å erstatte sin biologiske og kognitive utvikling med syntetisk teknologi, microchips og kunstig intelligens. I det øyeblikket de lot teknologien «mimre» – altså herme og overta – det biologien deres var ment å gjøre, mistet de sine iboende kognitive, åndelige og følelsesmessige evner permanent. Nå advarer de oss: Gjør for all del ikke den samme feilen!

For de av oss som er tvilende til det som diskuteres som virkelighet i den amerikanske kongressen, er det, strengt tatt, uviktig om «informasjonen kommer fra avanserte sivilisasjoner». Advarselen er tydelig nok uansett.

Hjernens og hjertets skjulte krefter: Buddhistmunkene og Herz-målingene

Hva om premissene om at mennesket må «oppgraderes» med tekniske implantater er fullstendig feilaktige? Hva om menneskesinnet allerede besitter ubegrensede krefter? Hva om forskning allerede bekrefter dette – at advarselen om vår nært forestående selvdestruksjon er reell og lever i beste velgående, uten synlige protester.

Nevrovitenskapen har dokumentert at den menneskelige hjernen har kapasiteter vi tidligere trodde var umulige. I en banebrytende studie publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Proceedings of the National Academy of Sciences (PNAS) i 2004, undersøkte forskere hjerneaktiviteten til langvarig trente buddhistiske munker under dyp meditasjon.

Resultatene var oppsiktsvekkende: Gjennom disiplinert mental trening og fokusert bevissthet klarte munkene å skape en ekstremt sterk og synkronisert gamma-bølgeaktivitet i området 25–42 Hz (Hertz) på tvers av ulike hjerneregioner. Målingene viste at hjernen besitter en dyptgående nevroplastisitet – den kan fysisk omforme, trene og bygge nye nevrale nettverk utelukkende gjennom bevisst vilje, meditasjon og tankekraft.

Allerede i 1979 utfordret Superlearningav Sheila Ostrander og Lynn Schroeder forestillingen om at menneskets mentale kapasitet var en fast størrelse. Boken bygget blant annet på Georgi Lozanovs arbeid og hevdet at avslapning, konsentrasjon, visualisering, rytme og musikk kunne åpne for langt større lærings- og hukommelseskapasitet enn vi normalt utnytter. På den tiden ble slike tanker møtt med betydelig skepsis. I dag vet vi at de hadde rett: Hjernen er langt mer formbar enn man tidligere trodde.

Braden peker dessuten på det biologiske og elektromagnetiske samspillet mellom hjertet og hjernen – det han kaller hjerte-hjerne-koherens. Mennesket besitter intuisjon, følelsesmessig intelligens, empati, dyp kjærlighet og moralsk dømmekraft. Dette er ikke biologiske svakheter som må fikses med databrikker; det er selve fundamentet for vår eksistens.

Den biologiske loven og faren for kognitiv gjeld

Biologien styrer etter en uforanderlig lov: Use it or lose it (Bruk det eller mist det).

I den menneskelige hjernen finnes et område kalt hippocampus. Nevrovitenskapelig forskning viser at hippocampus produserer nye nevrale celler (nevrogenese) hver eneste dag helt frem til vårt siste levedøgn. Men det finnes en kritisk hake: Dersom disse nye hjernecellene ikke tas i bruk til krevende, stimulerende mental aktivitet innen 7 til 10 dager, forvitrer de og dør. Kroppen rydder ganske enkelt bort det den oppfatter som ubenyttet kapasitet.

Derav uttrykket: Bruk det eller mist det.

(Faksimile Google)

Når vi kronisk setter bort tenkningen, skrivingen, hukommelsen og problemløsningen til algoritmer fordi maskinene «hermer» (etterlikner) det vi kan gjøre, skjer det samme med sinnet som med en muskel som legges i gips: Den visner. En studie fra MIT Media Lab fra 2025 (Your Brain on ChatGPT) undersøkte hjerneaktiviteten til personer som brukte KI-assistenter under skrive- og tankeoppgaver. Forskerne oppdaget at gruppen som lente seg tungt på KI, utviste svakere nevral kobling og opplevde opphopning av såkalt kognitiv gjeld (cognitive debt) samt markant dårligere hukommelse.

Dersom vi lar teknologien overta kognisjonen permanent over én eller to generasjoner, vil dette gjennom epigenetiske mekanismer overføres til våre barn: Gener som koder for dyp kreativitet, intuisjon og uavhengig tenkning vil slås av fordi biologien tror de ikke lenger trengs.

«Light of the Aeons» – Lyset i vårt indre og sannheten om vår opprinnelse

Det er her Gregg Braden avdekker det mest sprengstoffaktige perspektivet på hvem vi egentlig er og hva begrepet «Light of the Aeon» i historisk og nåtidig kontekst bærer med seg.

Braden forteller at amerikanske myndigheter for en tid tilbake kalte inn representanter for alle de store verdensreligionene til et lukket møte i Det Hvite Hus. Beskjeden fra myndighetene var oppsiktsvekkende og rystende for teologene:

Dere må forberede deres menigheter på at både tradisjonelle religiøse skapelsesmyter og Darwins evolusjonsteori nå kan dokumenteres å være feilaktige.

Moderne genetikk og DNA-analyser viser nemlig at det anatomisk moderne mennesket (AMH) dukket opp for ca. 200 000 til 300 000 år siden med et «fiks ferdig» genomet som inneholder spesifikke genetiske fusjoner (som fusjonen av kromosom 2) som ikke kan oppstå naturlig gjennom langsom evolusjon. Beskjeden var denne:

Vi har ikke utviklet oss tilfeldig fra primitive apearter slik Darwins evolusjonsteori forteller oss; vi er resultat av en bevisst, høyere intelligens.

Lyset fra Monaden

Dette faller sammen med de forbudte gnostiske tekstene fra Nag Hammadi-arkivet i Egypt, som ble gravd ned i år 391 for å unngå destruksjon fra den romerske statskirken, og gjenfunnet i 1945. I Johannes’ hemmelige bok (Apocryphon of John) stiller Johannes spørsmål ved tilværelsens dypeste mysterier etter korsfestelsen. Svaret han mottar beskriver universets sanne arkitektur:

Høyeste kilde til alt kalles Monaden – den uendelige Ur-kilden. Fra denne utgår feilfrie emanasjoner kalt Aeons. Og teksten slår fast den uforglemmelige sannheten om mennesket:

«Within you is the Light of the Aeons.»

På godt norsk: Inni deg brenner Aeonenes lys – en gnist av selve den uendelige ur-perfeksjonen.

Vitenskapelige studier publisert i fagtidsskrifter innen datavitenskap og fysikk har vist at menneskets DNA i praksis fungerer som en tre-dimensjonal fraktal antenne. Vårt biologiske DNA er «programmert» til å motta, forankre og uttrykke informasjon og lys fra denne høyere dimensjonen inn i vår fysiske verden.

Og her kommer det avgjørende poenget: En datamaskin, et mikrochip-implantat eller en kunstig intelligens kan analysere data i lysets hastighet, men den kan aldri ta imot eller føle «Light of the Aeons». Maskinen har ingen sjel, ingen intuisjon, ingen empati og ingen dyp kjærlighet. Når vi bytter ut vår biologiske natur med syntetisk teknologi, kutter vi i praksis forbindelsen til det «guddommelige» lyset i vårt eget indre.

Kort sagt: Vi fjerner vår menneskelighet og erstatter det med et teknologisk kontrollapparat som helt kynisk gjør hva det vil med oss, uten at vi har den ringeste peiling på hva det er for noe og uten at vi kan begrense eller stanse det.

(Faksimile Google)

Fri vilje, tvang og religionens sanne vesen

Dette bringer oss til et fundamentalt oppgjør med hvordan mennesket gjennom historien og i dag blir forsøkt styrt, manipulert og undertrykt – enten det skjer gjennom etablerte religiøse dogmer eller gjennom det nye digital-teknokratiske presteskapet.

For å forstå denne dynamikken, må vi definere hva tvang egentlig gjør med det menneskelige vesen:

Enhver form for ytre påvirkning som krever underkastelse fremfor selvstendig vurdering, fungerer i sitt dypeste vesen som en form for religion, ikke i teologisk forstand, men som en overbevisning der tro, ideologi eller gruppetilhørighet får forrang foran kritisk tenkning og fri meningsdannelse. Det gjelder enten overbevisningen er religiøs, politisk, ideologisk eller forkledd som en «god hensikt». I det øyeblikket den håndheves gjennom tvang, fratas mennesket noe grunnleggende: retten til å tvile, tenke selv, ta feil, skifte mening og velge sin egen vei.

Tvang er derfor ikke bare et inngrep i vår frihet. Den er et angrep på selve forutsetningen for menneskelig autonomi: den frie viljen og retten til selvstendig tanke.

Tankekors: Ut ifra denne definisjonen er «Den Administrative Stat», bestående av politiske partier, byråkrater – representert med storting og regjering, politi og domstoler – den mest utbredte og verste form for tvangsregime det er mulig å oppdrive. Nettopp derfor var den politiske filosofen Montesquieu så opptatt av at folket måtte «binde og tøyle makten» for ikke å miste selvråderetten iboende i et hvert menneske til et makt- og tvangsregime som til slutt fratar oss all vår menneskelighet; altså den dystopiske verden mange vil hevde vi allerede lever i.

Dette er den universelle nøkkelen til å gjennomskue vår tids kontrollsystemer, hvilket i neste omgang representerer vår suverene rettighet til å si NEI, nok er nok. Vi trenger ikke en statlig barnehagetante til å bestemme over oss og vi motsetter oss på det sterkeste at narsissistiske psykopater som Bill Gates og andre teknokrater skal «microchippe» oss til ikke-tenkende, lydige slaver i deres dystopiske verdensbilde.

Historisk så vi dette da keiser Konstantin og den romerske statskirken forbød de gnostiske skriftene og innførte streng dogmatisk tvang. Kirken kunne ikke tolerere at mennesket forsto at det har direkte tilgang til Kilden i sitt eget indre uten paver, prester eller statlige mellomledd. Tvang ble verktøyet for å opprettholde makt, både før og etter keiseren.

I dag ser vi nøyaktig det samme mønsteret fra teknokratene. Bill Gates, Peter Thiel, Larry Ellison og Elon Musk tilbyr oss en ny digital «religion» kledd i bekvemmelighetens og effektivitetens drakt. Men under overflaten krever de at vi underkaster oss et globalt tvangsregime bestående av digitale ID-er, CBDC, helsemandater, atferdspoeng og nevroteknologisk overvåking.

Alt som tvinger deg bort fra din egen frie vilje, din egen overbevisning og ditt eget hjerte, er et angrep på din suverene menneskelighet og det lyset du bærer i deg.

Advarselen og gladmeldingen: Slik tar vi suvereniteten vår tilbake

Advarselen til menneskeheten

La det være sagt med uforminsket tyngde og uten omsvøp: Dersom vi fortsetter å outsource våre sinn, vår intuisjon, vår tenkeevne og våre valg til algoritmer og digitale kontrollsystemer, vil vi ikke bare miste vår politiske og økonomiske suverenitet – vi vil miste selve vår menneskelighet.

Vi risikerer å skape en generasjon av barn som aldri lærer å stå i intellektuell motgang, som aldri utvikler dyp konsentrasjon, og som stoler mer på en algoritme enn på sin egen magefølelse og samvittighet. Vi står i fare for å gjøre oss selv om til pasifiserte, biologiske slaver i et teknokratisk datasenter-mareritt.

Ett fritt og demokratisk samfunn

I ett fritt og demokratisk samfunn forholder det seg derfor slik at hvert menneske har eiendomsretten over seg selv. Det høres kanskje selvsagt ut, men det er viktig å forstå at den eiendomsretten vi her snakker om, gjelder både kroppslig og åndelig (i.e. body and mind). Et hvert brudd på denne «selv-eiendomsretten» eller «selvråderetten» representerer derfor et fundamentalt brudd på en grunnleggende iboende menneskerettighet. Den britiske filosofen, Auberon Herbert uttrykker seg slik:

«The great natural fact of each person being born in possession of a
separate mind and separate body implies the ownership of such mind and body by each person, and rights of direction over such mind and body;
it will be found on examination that no other deduction is reasonable».

Det Herbert sier her, er ikke noe annet enn enkel logikk og et uomtvistelig faktum, nemlig at ethvert menneske har 100 prosent råderett over seg selv.

Herbert fortsetter sitt resonnement slik:

«Such self-ownership implies the restraint of violent or fraudulent
aggression made upon it».

M.a.o. innebærer dette at ingen har rett til å invadere vår «selvråde­rett», og det gjelder selvfølgelig begge veier, i.e. hver og en av oss må respektere hver og ens «selvråderett».

Herbert fortsetter sitt resonnement slik:

«Individuals, therefore have the right to protect themselves by force against such aggressions made forcibly or fraudulently, and they may delegate such acts of self-defense to a special body called government».

M.a.o. har vi rett til å forsvare oss mot invadering eller angrep på vår «selvråderett», og vi kan, på frivillig basis, overdra denne selvforsvarsretten til Staten eller et annet passende organ bestemt av oss.

Herbert fortsetter sitt resonnement slik:

«Condensed into a few words, our Voluntarist formula would run:
«The sovereignty of the individual must remain intact, except where
the individual coerced has aggressed upon the sovereignty of another unaggressive individual».

M.a.o. er vår «selvråderett» begrenset fordi vi ikke kan bruke den til å bryte en annen persons selvråderett, m.a.o. er den logisk og uom­tvistelig.

Herbert’s konklusjon:

«If there is one thing on which we can safely build, it is the great natural fact that each human being forms with his or her body and mind a separate entity – from which we must conclude that the entities belong to themselves and not to each other. As I have said, no other deduction is possible. If the entities do not belong to themselves, then we are reduced to the most absurd conclusion; A and B cannot own himself; but he can own, or part own, C and D».

I dette ligger at den eneste logiske konklusjon og uomtvistelige sannhet er at hvert enkelt menneske «eier seg selv», fordi det fremstår som fullstendig absurd at vi i stedet skulle eie hele eller deler av hverandre.

Av dette følger at det ikke har noen betydning om brudd på eiendomsretten blir gjort av en person mot en annen person eller mot en person av en gruppe personer eller av en (privat eller statlig) instans. Det er uansett et fundamentalt brudd på vår iboende menneskerettighet.

Det er brudd på nettopp eiendomsretten FN-konvensjonen og EMK pretenderer å ville beskytte.

Rett til egen person

Ovennevnte er enkelt å forstå om vi analyserer effekten av å nekte mennesker retten til sin egen person. Da fremstår to alternativer; enten

1. en spesiell gruppe mennesker, A, har retten til å eie en annen
gruppe mennesker, B, eller

2. alle mennesker har rett til å eie sin egen likeverdige andel
av alle andre mennesker (i verden).

Alternativ (1) innebærer at mens A fortjener å behandles menneskelig, dvs. i tråd med menneskerettighetene, settes B i kategorien for mindreverdige mennesker, som kan behandles dårligere enn A, dvs. som en slags undermennesker. A og B er imidlertid likeverdige og alternativ 1 er derfor ikke noe annet enn en selvmotsigelse, og av den grunn i strid med menneskerettighetene.

Alternativ (2) forutsetter at hvert menneske (i verden) har en rett til å eie sin egen likeverdige andel av alle andre mennesker (i verden). Dette alternativ er også absurd; dvs. at hvert menneske har rett til å eie en lik andel i alle andre, men allikevel ikke kan eie seg selv, er selvmotsigende. Et slikt alternativ eller samfunn ville dessuten ganske raskt bryte sammen fordi det forutsetter at enhver handling foretatt av et hvert menneske, først må aksepteres av alle andre mennesker (i verden). Resultatet er at ingen kan foreta seg noe som helst, dvs. utopi. noe som helst, dvs. utopi.

(Faksimile Google)

Det moderne paradokset

Det virkelig interessante er at våre politikere, gjennom staten og det stadig voksende statsbyråkratiet, har klart å skape en kombinasjon av nettopp disse to umulige alternativene.

På den ene siden har en begrenset gruppe mennesker gitt seg selv stadig større makt til å bestemme over andre menneskers liv, eiendom og handlefrihet. På den andre siden begrunnes denne makten med «fellesskapet» – forestillingen om at vi alle har et kollektivt krav på hverandre, og at individets rett til sin egen person derfor kan settes til side når flertallet, staten eller byråkratiet mener formålet er godt nok.

Og akkurat her møter denne diskusjonen kunstig intelligens. De samme politikerne som allerede har akseptert at stadig større deler av våre liv kan administreres ovenfra, omfavner nå uten nevneverdig motstand en teknologisk utvikling der datasentre, kunstig intelligens, algoritmer og globale teknologiselskaper får stadig større betydning. Gates & Co. blir ønsket velkommen som representanter for fremskrittet, mens det avgjørende spørsmålet knapt blir stilt:

Hva skjer med det frie mennesket når politisk makt, byråkratisk makt og teknologisk makt begynner å trekke i samme retning?

(Faksimile Google)

Fremskrittets alter

Da er ikke problemet lenger bare staten eller teknologien. Problemet er kombinasjonen. Og politikere som uten å forstå konsekvensene gir denne utviklingen politisk legitimitet, risikerer å bli det frie menneskets verste fiender – ikke nødvendigvis fordi de ønsker det, men fordi de ikke forstår hva de er i ferd med å gi bort, hvor også de blir ofret på «fremskrittets alter».

Gladmeldingen: Teknologien som vår tjener, ikke vår herre

Men midt i dette alvoret finnes en fantastisk gladmelding!

Teknologi – inkludert kunstig intelligens – er i seg selv verken ond eller god. Teknologien blir bare en trussel når den brukes med tvang eller opphøyes til vår herre. Når vi derimot plasserer teknologien der den hører hjemme – som vår tjener og et verktøy for å utvide våre menneskelige muligheter – kan den brukes til utrolig mye godt!

Kunstig intelligens kan brukes til å utfordre våre egne tanker, hjelpe oss med å analysere enorme datamengder, avdekke makteliten sine løgner, effektivisere rutinearbeid og stimulere til ny læring. Men forutsetningen er at vi må tenke selv først!

Her er fem urokkelige kjerneprinsipper for hvordan vi bevarer og styrker vår «Pure Human»-natur i møte med ny teknologi:

1. Tenk selv før du spør maskinen: Når du står overfor en oppgave eller en utfordring, bruk ditt eget hode og kjenn etter i hjertet først. Formuler dine egne ideer, og bruk deretter AI som en sparringspartner til å utfordre eller forfine det du selv har skapt.

2. Trening av hjernens egen kapasitet: Tren opp din egen hukommelse, aktiver hjernens gamma-bølger (25–42 Hz) gjennom meditasjon, les hele bøker på papir uten digitale avbrytelser, og praktiser dyp konsentrasjon. Husk at hjernen din omformes fysisk av hvordan du velger å bruke den!

3. Styrk hjerte-hjerne-koherensen: Bruk tid i uberørt natur, praktiser ekte empati, og dyrk nære, fysiske menneskelige relasjoner uten skjermer. Intuisjon, medfølelse og kjærlighet er menneskelige superkrefter ingen maskin noen gang kan kopiere.

4. Nekt all form for teknologisk og digital tvang: Avvis digitale ID-er, CBDC, hjerneimplantater og overvåkingssystemer som krever at du gir avkall på din kognitive og biologiske suverenitet. Alt som inneholder tvang, er imot din menneskelighet.

5. Gjenerobre lokal suverenitet og tillit: Bygg sterke lokalsamfunn, ta vare på matproduksjon, lokal energi og ekte fysiske verdier. Skap uavhengige fellesskap der det menneskelige lyset får stråle fritt utenfor teknokratenes kontrollnettverk.

Konklusjon: Menneskehetens største triumf

Gregg Braden minner oss om at teknologisk framgang ikke er det samme som menneskelig evolusjon. Menneskehetens største triumf vil ikke være at vi skaper maskiner som tenker som oss, men at vi oppdager hvor uendelig mye mer vi selv er i stand til å bli når vi tar i bruk hele vårt sinn, vårt hjerte og det lyset vi bærer på innsiden.

Vi trenger ikke å bli maskiner for å bli noe mer enn vi er i dag. Vi trenger ganske enkelt å bli fullt ut menneskelige.

La oss ikke gi avkall på det fantastiske potensialet i det menneskelige sinnet før vi i det hele tatt har oppdaget hva det er i stand til å utrette. Framtiden tilhører ikke algoritmene eller datasentrene – den tilhører de menneskene som våkner i tide, kaster av seg tvangens lenker, og står støtt i lyset av sin egen uendelige suverenitet.

God helg!

Her er en av mange podkaster med Gregg Braden: