Jeffrey Sachs: Stopp den gale kong Donalds Iran-krig

Krigen med Iran er Trumps dårskap, men Kongressens skam for ikke å stoppe den.

Common Dreams / Consortium News, 24. September 2026

Kjære medlemmer av Kongressen,

I virkelig forstyrrede uttalelser til verdensledere i FN, erklærte Donald Trump at «jeg har en stor beslutning å ta», enten jeg skal forhandle frem en avtale med Iran eller i stedet «utslette Den islamske republikk» og drive Iran «ned i helvete uten sjanse til å overleve».

Han utga det som sitt personlige valg. Det faktum at det amerikanske folket er fast bestemt mot Trumps krig betyr ingenting. Når det gjelder velgerne, la han også til at han gir «absolutt ingen troverdighet» til det kommende mellomvalget når det gjelder å avgjøre sine egne handlinger og Irans skjebne.

Presidentens trussel om å utslette en medlemsstat i FN, levert fra podiet til generalforsamlingen, vanæret Trump foran hele verden.

Ingenting binder denne presidenten. Han er ikke bundet av lov, Grunnloven, FNs charter eller offentlig mening hjemme og i utlandet. Da han ble spurt i starten av året om han har noen begrensninger på sin makt, svarte han: «Ja, det er én ting. Min egen moral. Mitt eget sinn. Det er det eneste som kan stoppe meg».

[Se: Trumps uakseptable FN-utblåsning]

Trump åpnet talen sin med 250-årsjubileet for uavhengighetserklæringen, hvor han hyllet USAs frihet. Faktum er at Trumps autoritarisme langt overgår kong George III, som koloniene gjorde opprør mot.

Blant grunnleggernes anklager mot den gale kong George var at «Han har forsøkt å gjøre militæret uavhengig av og overlegent den sivile makten». Likevel har vår egen gale konge bestemt at overlevelsen til en hel sivilisasjon ligger i hans hender alene.

Trump blir styrket i sin forakt for Kongressen, fordi de republikanske medlemmene av Kongressen har abdisert fra sine konstitusjonelle plikter, livredde for sin egen president og forlatt sine velgere til fordel for kampanjeinntekter fra AIPAC og det militær-industrielle komplekset.

Den «gale» kong Georg III av England i 1788. (USAs nasjonalarkiv og arkivadministrasjon/Wikimedia Commons i det offentlige domene)

USAs Grunnlov er entydig når det gjelder Kongressens ansvar. Artikkel I, seksjon 8 gir Kongressen, ikke presidenten, den eneste makten til å erklære krig. Det er ikke et valg eller et alternativ. Grunnloven sier ikke at Kongressen kan spille død og la presidenten erklære krig.

Grunnlovsfedrene tok dette valget med vilje, fordi de eksplisitt avviste en konges makt til å føre nasjonen til krig.

I Federalist 69 forsikret Alexander Hamilton offentligheten om at presidentens krigsmakt ville være langt mindre enn den britiske monarkens. James Madison uttalte prinsippet tydelig i et brev til Thomas Jefferson i 1798:

«Grunnloven bygger på den forutsetning, som hele statshistorien bekrefter, at den utøvende makt er den statsmakten som har størst interesse av krig, og som er mest tilbøyelig til å føre den. Derfor har man med bevisst omhu lagt avgjørelsen av spørsmål om krig til den lovgivende makt».

Grunnleggernes nøye utforming har blitt omgjort på grunn av den grunnlovsstridige underkastelsen til Trumps republikanske kongressmedlemmer, og i deres møte med det militær-industrielle-digitale komplekset. Og ja, under demokratiske presidenter så de fleste demokratiske medlemmer av Kongressen også en annen vei da disse presidentene valgte å gå til krig.

Krigen med Iran er Trumps dårskap, men Kongressens skam for ikke å stoppe den.

Det er en krig uten formål som har skapt massiv lidelse i Iran, titalls milliarder dollar i direkte utgifter og enorme skader på amerikanske militærbaser i åtte land i Midtøsten.

Stengingen av Hormuzstredet har fått verdens- og amerikanske priser til å skyte i været på olje, gass, gjødsel og mer. Og verden har behørig påpekt at Iran kan holde stand mot amerikansk aggresjon, om enn med store ofre for folket i Iran og regionen.

Amerikas mye omtalte KI-slagmark har blitt avslørt på den mest skremmende måten. På krigens første dag traff et amerikansk missil en barneskole der, og drepte mer enn 150 mennesker, de fleste jenter i alderen syv til tolv år, og militærets egen undersøkelse skal ha funnet at overdreven avhengighet av kunstig intelligens bidro til målrettingen.

Trump la skylden på «Iran eller noen andre», og syv måneder senere har administrasjonen ikke presentert noen funn, ingen unnskyldning og ingen kompensasjon til familiene.

Presidentens trussel om å utslette en medlemsstat i FN, levert fra podiet til generalforsamlingen, vanæret Trump foran hele verden. Den brøt også artikkel 2(4) i FNs charter, som forbyr selv trussel om maktbruk mot en annen stat. Nesten hele verden står forferdet.

Jeg skriver til dere, fordi dere ikke bare kan gå bort fra Trumps hensynsløshet og riste på hodet i stillhet. Dere har en jobb å gjøre, så gjør den. Det feige republikanske partiet må finne selv et minimum av mot, for å si til Trump: «Nei, du har ikke makten til å ødelegge Iran. Enhver krig med Iran avhenger av oss, og vi støtter deg ikke, og våre velgere ønsker at denne krigen skal stoppe».

Et klart flertall av amerikanere er imot denne krigen, og meningsmåling etter meningsmåling viser at motstanden mot krigen vokser. Noen få republikanere har funnet det motet. Forrige uke brøt tre republikanere til ut for å støtte en avslutning på krigen. Deres kolleger bør følge etter.

Mange av dere mottar kampanjebidrag fra militære entreprenører og teknologiselskaper som er dypt involvert i krigen. Mange av dere tar imot penger fra AIPAC, som støtter krigen Benjamin Netanyahu bidro så mye til å starte. Dette må stoppe, da det er et brudd på deres konstitusjonelle plikt og et brudd på deres ed.

Kongressen har makten over pengepungen. Regnskapsåret avsluttes 30. september, og hver lov som finansierer Pentagon, er deres mulighet til å forby midler til uautoriserte offensive operasjoner mot Iran.

Den riktige kursen for USA er enkel. Kongressen bør kutte finansieringen, og USA bør stoppe flere angrep og dra hjem. Vi trenger ingen avtale med Iran eller noen andre for å stoppe krigen vi startet.

Ved å avslutte krigen vil dere umiddelbart gjenopprette en viss fornuft og trygghet i verdens energimarkeder, matforsyninger og priser som amerikanere og andre rundt om i verden står overfor.

Hvordan Amerika har forfalt siden det strålende øyeblikket da John F. Kennedy sto på samme talerstol i FN 20. september 1963, etter å ha forhandlet frem Den delvise prøvestansavtalen, Partial Nuclear Test Ban Treaty, med Sovjetunionen.

Han fortalte de forsamlede lederne at traktaten,

«Den kan tjene som en vektstang. Da Arkimedes forklarte vektstangens prinsipp, skal han ha sagt til sine venner: «Gi meg et punkt å stå på, og jeg skal flytte verden.» Mine medmennesker på denne planeten: La oss ta vår plass her, i nasjonenes forsamling. La oss se om vi i vår egen tid kan flytte verden i retning av en rettferdig og varig fred».

Medlemmer av Kongressen, for å redde nasjonens ære og vår Grunnlov, må dere gjøre deres plikt for å stoppe denne krigen, og stoppe Trumps skamløse, destruktive og grunnlovsstridige tilraning av makt.

Med vennlig hilsen,

Jeffrey D. Sachs

Universitetsprofessor, Columbia University

Denne artikkelen er fra Consortium News, først publisert på Common Dreams:

Jeffrey Sachs: Stop Mad King Donald’s Iran War

Oversatt for steigan.no av Espen B. Øyulvstad.

Jeffrey D. Sachs er universitetsprofessor og direktør for Center for Sustainable Development ved Columbia University, hvor han ledet The Earth Institute fra 2002 til 2016. Han er også president for FNs nettverk for bærekraftige utviklingsløsninger og kommissær i FNs bredbåndskommisjon for utvikling. Han har vært rådgiver for tre av FNs generalsekretærer, og fungerer for tiden som SDG-advokat under generalsekretær Antonio Guterres. Sachs er forfatter, nylig, av A New Foreign Policy: Beyond American Exceptionalism (2020). Andre bøker inkluderer: Building the New American Economy: Smart, Fair, and Sustainable (2017) og The Age of Sustainable Development (2015) med Ban Ki-moon.