oss 150 kroner!
Talsmannen for den iranske hæren sier at nye operative planer vil presse amerikanske krigsskip lenger ut av regionen og styrke landets luftforsvarskapasitet.
Dette melder det offisielle iranske nyhetsbyrået PressTV.
Irans hærtalsmann sier at landets væpnede styrker har «nye operative planer» som vil tvinge amerikanske krigsskip til å trekke seg lenger tilbake fra regionen i løpet av de kommende dagene.
Brigadegeneral Mohammad Akraminia kom med bemerkningene i et intervju på fredag, der han diskuterte den siste utviklingen angående den amerikanske militære tilstedeværelsen i regionen.
Din støtte holder oss gående!
steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herHan sa at amerikanske styrker ikke tør å nærme seg Hormuzstredet til tross for president Donald Trumps påstander om at han kontrollerer den strategiske vannveien.
«Amerikanske militærfartøy har blitt tvunget til å forbli mer enn 500 kilometer fra Irans kyster», sa han, og la til at det ikke var noen amerikanske krigsskip til stede i Omanhavet for øyeblikket.
«Amerikanske styrker har blitt tvunget til å trekke seg tilbake til avstander på mer enn 500 kilometer på grunn av evnene, etterretningen og den operative overlegenheten til Den islamske republikken Irans væpnede styrker», understreket Akraminia.
Han avviste også den amerikanske presidentens påstander om at Irans forsvar var blitt svekket, og sa at det var iverksatt omfattende tiltak for å styrke og oppgradere landets forsvarssystemer.
Talsmannen sa at hærens luftforsvarsstyrke hadde utviklet og implementert nye operative planer og utstyrsoppgraderinger under tilsyn av luftforsvarets hovedkvarter.
Han bemerket at implementeringen av slike planer har spilt en viktig rolle i å øke de væpnede styrkenes kampevner.
Akraminia gjentok at innovative og kombinerte luftforsvarsoperasjoner også hadde blitt designet og øvd inn for å forbedre den operative evnen og evnen til å motvirke trusler.
Ifølge hærens talsmann hadde Irans luftforsvarskapasiteter gjennomgått betydelige endringer sammenlignet med både perioden før den amerikansk-israelske angrepskrigen og til og med selve konflikten.
Han bemerket videre at en «betydelig» del av landets luftforsvarsutstyr som ble skadet under den amerikansk-israelske krigen, hadde blitt reparert og tatt i bruk igjen, samtidig som nye systemer også hadde blitt lagt til, noe som økte luftforsvarsdekningen.
«Samlet sett har disse tiltakene – inkludert reparasjon av skadet utstyr, sammenkobling av nytt utstyr, utforming av innovative operasjoner og implementering av operative planer – forbedret Den islamske republikken Irans luftforsvarskapasitet betydelig sammenlignet med tidligere», påpekte Akraminia.
USA og det israelske regimet lanserte i fellesskap en uprovosert aggresjon mot Iran 28. februar ved å målrette Irans toppledere og også en barneskole i Minab, sør i landet, og drepte 168 barn, lærere og foreldre.
Som svar satte de iranske væpnede styrkene i gang kraftige gjengjeldelsesangrep mot amerikanske og israelske eiendeler i regionen, og ga den invaderende koalisjonen et hardt slag.
Krigen stoppet etter 40 dager med en våpenhvile, som deretter ble formalisert i midten av juni ved å signere Islamabad-memorandumet of Understanding av presidentene i Iran og USA.
