
Vestlige media har den siste tiden rapportert om Tysklands opprustning.
NRK Dagsrevyen med et innslag 20.09, Le Monde diplomatique (septemberutgaven) med ikke mindre enn fem artikler om emnet, for å nevne noen.

I de fem artiklene i Le Monde diplomatique kan en lese om den politiske viljen til opprustning, om militarisering av det sivile samfunnet, om våpenproduksjon som redningsplanke for tysk industri og om USA som pådriver av den tyske opprustningen. Her er utdrag fra Le Monde diplomatique:
Sitat fra Friedrich Merz (innsettelsestalen i Bundestag, 14 mai 2025).
Din støtte holder oss gående!
Steigan.no er en av de svært få norske nettavisene med daglig publisering som drives 100 % av frivillige leserbidrag, uten pressestøtte, uten annonser og uten betalingsmur. Takk for at du gjør det mulig.
Støtt oss herTysklands mål er »å bygge det kraftigste konvensjonelle militærapparatet i Europa».
For den tyske forsvarsministeren Boris Pistorius har den tyske opprustningen tre mål, økonomisk, militært og strategisk.
Det første er å revitalisere en skakkjørt industri, det andre er å forsvare NATOs nordflanke mot Russland, det tredje er å sikre Tyskland den fremtidige ledelsen av den europeiske delen av NATO.
Det siste målet er i tråd med USAs langsiktige strategien for Europa. Allerede i 1997 uttalte Zbigniew Brzezinski at «Tyskland er nå i stand til å få frem sin mening og Europas fremtid» og at »USAs interesser ligger i å utnytte Tysklands dominans i NATO«.
(Min merknad: som sikkerhetspolitisk rådgiver for Jimmy Carter og rådgiver ved Center for Strategic and Internasjonal Studies spilte Zbigniew Brzezinski en viktig rolle i utforming av USAs utenrikspolitikken.)
På sikkerhetskonferansen i München (2025) langet USAs visepresidenten Vance ut mot den »europeiske modellen», mot FN og FNs traktaten.
På besøk i München ett år senere, gjentok USAs utenriksminister Marco Rubio angrepene mot FN. Han roste Trump for hans »fredsrådet» og hans planer om å gjøre Gaza stripen til en koloni. Rubios tale fikk stående applaus fra de fremmøte, blant dem Tysklands forsvar- og utenriksministre.
Bergen som arena for den tyske opprustningen
»Tysk mannskap vil kunne seile på Norges nye ubåter» er overskriften på en artikkel i Forsvarets forum 20.09.26.
Artikkelen viser til forsvarsminister Tore Sandviks uttalelse under hans besøk på ubåtanlegget på Håkonsvern utenfor Bergen:
Tysk og norsk mannskap «skal ha kompetanse til å seile sammen. En tysker vil kunne være med på seile en norsk ubåt«.
«Håkonsvern blir hovedvedlikeholdsanlegget av ubåter for både Tyskland og Norge«, skrev Forsvarets forum. Derfor er kapasiteten ved anlegget utvidet fra seks til ni ubåter. Den totale rammen er foreløpig på 9,63 milliarder kroner.
Tysklands opprustning ser ikke ut til å bekymre norske styresmakter som tvert i mot søker tettere samarbeid med den tyske militærmakten.
Uten å dyrke revansjisme, må en ta lærdom av historien. Det finnes ingen empirisk grunn til å ønske et militært sterkt Tyskland velkommen.
Ingen begeistring for opprustning i det tyske folk
For at Tyskland kan bli krigsdyktig trenger Tyskland 80.000 nye soldater i følge den tyske forsvarsministeren. Men landet «sliter med å finne nok soldater» skrev NRK 20 september 2026.
https://www.nrk.no/urix/tyskland-trenger-80.000-nye-soldater-for-a-bli-krigsdyktige-1.18026481
Også Le Monde diplomatique understreker den folkelige motstanden mot opprustning: «Mellom 80 og 90% av tyske elever er mot obligatoriske militære tjenester«. Dette skjer på tross av en massiv militarisering av det sivile samfunnet. Avisen nevner reklamer for Rheinmetall på fotballarenaer, meldinger fra Bundeswehr på pizzaesker, Forsvarets dag på TV med 10 år gamle barn som poserer med våpen, innførsel av militær vitenskap som fag på skoler (Bayern).
Den folkelige motstanden mot opprustning og militarisering har kommet godt til uttrykk ved de siste lokalvalgene i Tyskland. AfD, Die Linke og BSW (Sahra Wagenknecht) omtales i vestlige media som »ekstreme», AfD velgere som nostalgikere av de tredje riket. Slik demoniseres de tyske partiene som kan danne et parlamentarisk grunnlag for nedrustning og avspenning.
På det norske Stortinget har vi dessverre ikke et eneste parti som opponerer mot den opprustningsspiralen, slik vi ser i Tyskland.
Daniel Ducrocq
oss 150 kroner!


