oss 150 kroner!
Europas stater mobiliserer politisk til krig mot Russland — i Europa. For det er vedtatt av alle «ansvarlige» politiske ledere i EU-Europa, at Russland nå forbereder et angrep på EU-Europa. Men ikke bare politisk mobilisering, men også militær. Ikke bare med våpen. Fortsatt blir seier og tap avgjort av de soldatene som skal erbobre motstanders hovedkvarter.
I Tyskland må de nå satse på soldater da de ikke har atomvåpen. De vil igjen få vest-Europas sterkeste hær. Melder ikke nok frivillige seg, det er kanskje ikke mange nok fattige tyskere som må bli soldat for sikre økonomien, så må enhver mannlig tysker rundt 20 år innkalles til militærtjeneste. For å læres opp i å drepe og å dø for andre. Ikke for Tyskland, men for USAs NATO-kommando. Derfor har Tyskland nå vedtatt en vernepliktslov, reelt for NATO-tjeneste da Tyskland neppe kommer til å opptre for egne nasjonale interesser.
I 1949 ble det konstatert at Nazi-Tyskland hadde henretta mellom 15.000 og 20.000 tyske soldater som desertører. Derfor blei det innført en lov om fritak for militærtjeneste. Som tilsvarende lov i Norge var det uakseptabelt med en (formell) politisk fritaksgrunn. Dagens tyske regjering har problemer med å håndtere loven og den krigsforberedende mobiliseringa.
Wolfgang Streeck drøfter i en artikkel fra magasinet Jacobin om en stat kan pålegge sine innbyggere å ofre livet sitt, ikke for en regjering i denne staten som den innkalte har innflytelse over, men for en USA-styrt NATO-kommando. Streeck legger også til et annet moment. En regjering som etter FN-paktens § 33 (1) ikke har gjort det den kan for å løse konflikten gjennom forhandlinger for å få fred.
Politikus har laget et sammendrag av Streecks artikkel i Jacobin.
Wolfgang Streeck stiller et grunnleggende spørsmål om legitimiteten til den planlagte gjeninnføringa av verneplikten i Tyskland:
Kan en stat kreve at borgerne gjør krigstjeneste – og risikerer livet – når den ikke gjør alt for freden, og ikke engang har den øverste kommandoen over sine egne væpnede styrker?
Streeck minner om krigens natur: «I kriger handler det om å drepe og å dø».
I desember 2025 vedtok regjeringa Merz/Klingbeil, under ledelse av den populære sosialdemokratiske forsvarsministeren Boris Pistorius lov om modernisering av verneplikten. Loven gjør det mulig å gjeninnføre verneplikten hvis det ikke melder seg nok frivillige. Begrunnelsen var Putins «krigerske hensikter». Som Streeck bemerker tørt: «så veldig annerledes enn de fredelige hensiktene til Bush, Obama, Biden og Trump».
Noen måneder seinere oppsto det en skarp offentlig debatt om en bestemmelse i loven som krevde at menn over 17 år måtte søke tillatelse fra Bundeswehr for å oppholde seg utenlands i mer enn tre måneder. Ingen i Forbundsdagen, heller ikke opposisjonen, hadde latt merke til denne bestemmelsen under behandlinga i Forbundsdagen. Etter massiv protest satte forsvarsminister Pistorius bestemmelsen ut av kraft gjennom en administrativ forskrift i april 2026.
Streecks hovedpoeng er at dette ikke bare handler om praktiske detaljer. Tyskland har ikke full suverenitet over sine egne styrker. Operativ kommando ligger hos SACEUR (Supreme Allied Commander Europe), som alltid er en amerikansk general. Dermed kan tyske soldater i praksis bli sendt i krig under amerikansk ledelse uten at den tyske staten har den endelige beslutningsmakten. Det tyske militærapparatet bygges heller ikke opp for forsvar av Tyskland, men for å hjelpe USA til å utvide sin politiske, økonomiske og militære kontroll verden over.
Streeck mener at staten først må ha gjort alt mulig for å sikre fred før den kan kreve ofre av borgerne. Den nåværende politikken, som bygger på en «Zeitenwende» mot Russland og stadig nærmere integrasjon i NATO under amerikansk dominans, oppfyller ikke dette kravet, skriver Streeck.
Artikkel 33 (1) i FN-pakten:
«Partene i tvister som kan antas å sette den internasjonale fred og sikkerhet i fare dersom de vedvarer, skal først av alt søke en løsning ved forhandling, undersøkelse, mekling, forlik, voldgift, rettsavgjørelse, ved benyttelse av regionale organer eller ordninger eller ved andre fredelige midler etter deres eget valg.»
[Den offisielle norske oversettinga, fra fn.no. Red.]
Det finnes ingen reine, teknokratiske kriger som føres kjølig etter Haag-konvensjonene. Derfor er spørsmålet om legitimitet avgjørende: «Kan en stat kreve krigstjeneste av sine borgere når den ikke gjør alt for freden – og ikke engang har den øverste kommandoen over sine egne væpnede styrker?»
Streeck argumenterer for at den planlagte verneplikten mangler moralsk og politisk grunnlag så lenge Tyskland forblir underlagt amerikansk NATO-kommando og ikke prioriterer reelle fredsinitiativer. Artikkelen er en kritikk av den tyske elitens villighet til å sende unge menn i krig uten full nasjonal kontroll eller en seriøs fredspolitikk.
Denne artikkelen ble publisert av Politikus.
