Hun ofret sommeren for rettssaken, men den ble brått utsatt

22. august 2026

marianne og mann — Denne sommeren får jeg ikke igjen, sier Marianne Torp Foss. Her med mannen Erik.

Sommeren med Erik ble ikke slik Marianne ønsket

I sommer har Marianne spart på kreftene for å stå i retten i tre dager. I fjor vant hun saken mot staten etter at hun fikk ME av koronavaksinen. Staten anket, og ny sak var berammet til 19. august. I ni måneder har hun forberedt og «spart» seg, men i siste liten ble saken utsatt.

– Jeg skulle så gjerne vært med mannen min Erik og våre to barn på aktiviteter i sommer, sier Marianne Torp Foss.

I stedet holdt hun seg hjemme for å spare krefter, men ni dager før ankesaken fikk Marianne beskjed om at den er utsatt til 23. november. Da er det et år siden hun vant i Trøndelag tingrett etter en rekke avslag om erstatning.

Denne sommeren får jeg ikke igjen.

– Jeg var så forberedt, sukker Marianne på telefon fra Trondheim der hun bor.

– Etter at jeg ble skadet av vaksinen i 2021, har helsen min vært svært begrenset. I sommer har jeg levd enda mer isolert for å spare krefter til rettsaken. Når Erik og barna dro på ferieturer, holdt jeg meg hjemme. Da en av mine beste venninner giftet seg, var jeg ikke i kirken. Jeg vet hva tre dager i retten koster. Alt jeg gjør utover min skjøre tålegrense, straffer seg med forverring av symptomene. Og denne sommeren får jeg ikke igjen.

– Jeg var så forberedt, sukker Marianne på telefon fra Trondheim der hun bor.

Frykter kollektiv blindhet fra dommer

Denne høsten skal tre andre ankesaker om koronavaksinen avgjøres i ulike lagmannsretter, men til forskjell fra Mariannes sak, gjelder det saksøkere som har tapt i tingretten. Marianne var helt frisk inntil vaksinasjon, og symptomene på utmattelse startet samme dag som andre dose.
– Nå blir saken min den siste av fire. Om de andre ikke får medhold, frykter jeg at det vil skape en dominoeffekt som knuser saken min. Når de tre «svakere» sakene går først, kan dommerne utvikle en kollektiv blindhet for at koronavaksinen kan gi ME. Hvorfor splitter de sakene på en måte som kan ødelegge for en uavhengig, individuell vurdering av min sak?

I e-post til Helsemagasinet svarer Frostating at «vi ikke ønsker utsettelser eller omberamminger. Det er lite tilfredsstillende både for dem saken gjelder og for oss.» Videre at utsettelsen av saken ble avgjort etter en «totalvurdering.»

Ingenting forundrer meg lenger, jeg har mistet tillit til både helsevesen og rettssystem.

Staten skal bevise at vaksinen er trygg

Da Marianne vant i fjor, var hennes advokat Hasse Benberg særlig fornøyd med at retten diskuterte hensikten med loven om pasientskadeerstatning: omvendt bevisbyrde. Det er staten som skal bevise at vaksinen er trygg, ikke den skadede som skal bevise at den ikke er det. Dommen sier at det er en praktisk mulighet for at Pfizer-vaksinasjonen utløste langtidsbivirkninger som har medført CFS/ME.

Marianne har hatt utlegg på nærmere 250 000 kroner, men får verken erstatning eller utgiftene dekket før saken er rettskraftig. Det blir den først når ankesaken er avgjort. Altså en hun kan tape.
– Fortsatt skylder jeg flere hundre tusen, vi har hatt ny takst på huset og kan låne 1,7 millioner for en ny runde i retten. Det er trist å sette seg i mye mer gjeld når man allerede er fratatt helsen.
Marianne var i full jobb som aktivatør i Trondheim kommune før vaksineskaden.
– Jeg tok en «for laget», men er nå 100 prosent ufør, sa Marianne i et tidligere intervju med Helsemagasinet.

Advokat Hasse Benberg har advart henne om at det kanskje ikke vil være noen vits i å føre ankesaken hennes i det hele tatt. For dommene i de forutgående sakene kan konkludere at det ikke finnes noen medisinsk mulighet for at vaksinen kan gi ME.

– Jeg har vært så naiv, men ingenting forundrer meg lenger, jeg har mistet tillit til både helsevesen og rettssystem, sier Marianne og føyer til:

– Men de har møtt sin motstander.