oss 150 kroner!
Slik jeg ser det er samfunnsutviklingen ofte lettere å forstå dersom den ses i lys av mennesket som et produkt av evolusjon over millioner av år og det gjelder også den medisinske utviklingen. Jeg har jobbet som lege i over førti år og sett på skolemedisinen som sannhetssøkende og forankret i vitenskapelige metoder så langt det er mulig. Håndteringen av koronapandemien vekket meg fra denne villfarelsen. Her vil jeg diskutere dette og begynner med språket sett i et evolusjonsperspektiv.
Evolusjonen av språk
Mye taler for at våre forfedre utviklet et fullverdig språk for mindre enn 100.000 år siden. Språk oppsto for å kunne påvirke andre mennesker. Til dette trengtes en felles forståelse og respekt for sannhet. Ellers ville språk være umulig pga gratispassasjerproblemet hvor enkeltindivider kan utnytte løgn til egen fordel. Det er dessuten mer krevende å lyve enn å fortelle sannheten da en løgner må forholde seg til både sannheten og løgnen. Synet var en åpenbar dommer for sannhet og åpnet for at språket kunne benyttes for fellesinformasjon om virkeligheten hvilket økte sjansen for overlevelse og reproduksjon. Sannheten var derfor konkret og preget av nærhet i tid og sted mellom menneskene. Abstrakte sannheter kom senere og mangler den konkrete sannhetens mellommenneskelige nærhet gjennom våre sanser. Abstrakte ideer kan manipuleres og som enkeltmennesker er vi sårbare for dette da dommeren for konkrete sannheter gjennom synet ikke lenger kan benyttes.
Skolemedisin og koronapandemien
Vitenskapen søker objektiv kunnskap om virkeligheten. Den tester hypoteser eksperimentelt og synet er viktig for å registrere resultatene. Selv om det brukes avanserte instrumenter, er det i prinsippet ikke noen forskjell mellom vitenskapens sannhetssøken ved hjelp av eksperimentelle data og våre forfedres bruk av synet som dommer for sannhet. Skolemedisinen er også basert på de samme vitenskapelige metodene. Hvis det ikke var slik, ville jeg aldri ha blitt lege.
Koronapandemien ble en vekker. Det ble åpenbart for meg at skolemedisinen var kapret av grupperinger som ikke hadde den vitenskapelige metode som rettesnor. Det ble raskt klart vinteren 2020 at dødeligheten var lav, men ble fremstilt som høy. Asymptomatiske personer kunne angivelig smitte andre. Retningslinjer for håndtering av influensaepidemier ble lagt til side og isteden ble det innført tiltak som de gamle anbefalingene advarte mot. Munnbind ble gjort obligatorisk i mange land selv om det fantes mange studier som viste at munnbind ikke hindrer smitte. Jeg forsto ikke hvorfor denne feilinformasjonen fikk dominere og begrense folks frihet. Få fagfolk tok til motmæle. Visste de noe jeg ikke visste?
Så kom vaksinene. Jeg trodde at disse var testet ut etter sunne vitenskapelige prinsipper, men det var mye som var uforståelig likevel. Hvordan kunne man for eksempel tilsynelatende være sikre på at vaksinene ga bedre beskyttelse enn gjennomgått koronainfeksjon? Etter hvert ble det klart av vaksinene ikke hindret smitte. For meg var det ikke overraskende da vaksinene produserer IgG antistoff som finnes i blod, lymfe og indre organer, men i begrenset grad i slimhinnene i øvre luftveier hvor smitten kommer fra. Men fagfolk var i hovedsak tause og jeg er hverken immunolog eller virolog.
I ettertid har brikkene falt på plass. Tiltakene og de uforståelige påstandene om koronaviruset samt vaksinene var i hovedsak feil. Dersom opprinnelige skolemedisinske prinsipper var blitt fulgt, så hadde håndteringen blitt en helt annen og hele pandemien ville gått under radaren for de fleste.
Kapring av skolemedisinen
Skolemedisinen var åpenbart kapret av ulike grupperinger under koronapandemien. Skolemedisinens prestisje som vitenskapelig og objektiv bærer av sannhet, ble brukt som et skjold for særinteresser. Det fikk meg til å stusse på om kapring av skolemedisinen hadde skjedd lenge før koronapandemien. Jeg tror nå at dette har gått over lang tid, men gradvis og derfor ikke så lett ble lagt merke til og kanskje er leger og andre høyt utdannede lette ofre for slik kapring.
Jeg begynte først å sette meg inn i historien bak barnevaksiner og ble overrasket over hvor mangelfull forskningen synes å være for mange av disse. Det mest overraskende var at nesten ingen barnevaksiner er testet ut i randomiserte placebokontrollerte studier som er gullstandarden for vanlige medisiner. Ofte brukes en helt annen vaksine i kontrollgruppen. Dette skjedde under testing av koronavaksiner på barn.
Det er også grunn til å være kritisk når medisiner testes i store legemiddelindustridrevne studier. Dette har jeg skrevet mer om her. Studier kan manipuleres og vitenskapelige metoder settes til side eller brukes som et skjold mot kritikk.
Hvorfor kunne kapring av skolemedisinen skje?
Hvordan har særinteresser kunnet kapre skolemedisinen som i utgangspunktet er basert på vitenskapelig sannhetssøken? Hvorfor har ikke leger og forskere som skal søke sannheten, avslørt dette for lengst? Jeg tror dette i hvert fall delvis har med vår evolusjonære arv å gjøre. Vi er disponert for sannhet som konkret og direkte sansbar. Men vi vet også at det finnes sannheter som ikke er direkte sansbare. Skolemedisinen har gjennom tidene gjort mange viktige oppdagelser som er basert på avansert teknologi. Oppdratt i den vitenskapelige metode har vi tillitt til disse oppdagelsene og tror de representerer sannheten. At det kan ligge bedrageri bak noen av disse antatte oppdagelsene, har vært fremmed for oss.
Skolemedisinen er avhengig av statistikk og statistikk er komplisert. Metodene blir mer og mer avanserte. De færreste leger forstår disse metodene og må stole på at de brukes riktig. Det betyr at mye av den behandlingen leger anbefaler i dag bygger på tro og tillitt til at behandlingen er basert på sunne vitenskapelige prinsipper. Men det gjør legene sårbare for bedrageri.
Mange var skeptiske til vaksinene under koronapandemien, men leger var sjelden det. Jeg har en mistanke om at skeptikerne ofte hadde arbeid som var mer knyttet til det konkret sansbare enn det tilfelle er for leger i dag. Bønder, arbeidere og andre forholder seg til abstrakte sannheter i mindre grad enn leger og andre høyt utdannede og er derfor trolig mer skeptiske til påstander som ikke kan verifiseres lett med sansene. Det paradoksale er at leger tidligere stort sett forholdt seg til det konkret sansbare i form av sykdom og død. Behandling var ment for sykdom i nuet. Forebyggende medisin har fått en økende plass de siste tiårene og gjør at leger må forholde seg til abstrakt kunnskap i økende grad.
Konklusjon
Vår evolusjonære arv har disponert oss for å se sannhet som konkret og sansbar. Abstrakte sannheter er ikke direkte sansbare og blir ofte akseptert basert på tillitt. Legeyrket som i utgangspunktet var konkret, er med tiden basert på stadig mer abstrakt kunnskap. Denne abstrakte kunnskapen kan være vanskelig å forstå og legers anbefalinger er derfor ofte basert mer på tro og tillitt enn sann forståelse. Det gjør skolemedisinen sårbar for utnytting av særinteresser. Det har trolig pågått over lang tid og ble særlig tydelig under koronapandemien.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Halvor Næss.
