oss 150 kroner!
Den europeiske union er for tiden den mest alvorlige eksterne begrensningen på Italias politiske, demokratiske og økonomiske levedyktighet.
Uten politisk enhet fremstiller den seg selv som en gigantisk, selvrefererende juridisk enhet.
Dens ideologiske visjon er basert på noen få enkle antagelser: pan-legalisme, økonomisme, globalistisk pseudo-progressivisme, teknokratisk nihilisme.
EU spiller rollen med å undergrave folkelig suverenitet, svekke parlamenter og regjeringer, gjøre penger til et tvangsinstrument og gjøre oss mer geopolitisk underdanige.
Innenfor dette euroselvmordet er det ingen mulighet for å løse noen av krisene vi opplever: industri, energi, migrasjon, demografi, gjeld, moral.
For å flytte en vase i et departement, må du be om tillatelse fra Kommisjonen, som består av teknokrater eller mislykkede politikere fra de mest forskjellige landene, uten behov for demokratisk verifisering.
For ikke å nevne ECB: Den absolutte, hellige, ubestridelige makten til gamle orakler som dukker opp igjen under dekke av eksperters og teknologisk dominans. (ECB = Den europeiske sentralbanken, red.)
Den italienske politiske klassen har tilpasset seg denne tvungne infantiliseringen av sin offentlige samvittighet, og tilpasset seg logikken bak den kokte frosken. I dag fremstår det italienske folket som fryktsomme, manipulerbare, konformistiske og reaksjonære, spesielt hvis de hevder å være progressive.
- Vi trenger et dyptgående kulturskifte.
- Vi må bevege oss forbi en overfladisk europeisering.
- Vi må kjenne EUs virkelige historie.
- Vi må ha en ny, bred visjon.
Gabriele Guzzi skriver om seg sjøl på nettsida si:
Jeg ble født i 1993 i Roma, hvor jeg bor for tiden. Jeg ble uteksaminert med utmerkelse i politisk økonomi fra Luiss og Bocconi.
Jeg var økonomisk rådgiver ved Palazzo Chigi (regjeringsbygget, o.a.) og ved avdelingen for økonomisk planlegging i Ministerrådets presidentskap mellom 2018 og 2022.
Jeg jobbet for lavoce.info, grunnla Rethinking Economics Bocconi, var stipendiat ved Luigi Einaudi-stiftelsen i Torino og er president for Movimento l’Indispensabile.
Jeg tok en doktorgrad i politisk økonomi fra Roma Tre-universitetet med en avhandling om forholdet mellom Heidegger og Marx i den metafysiske genealogien til verditeori. Jeg underviser i økonomisk historie og økonomien bak europeisk integrasjon ved Universitetet i Cassino.
Jeg bidrar til Il Fatto Quotidiano, Limes, La Fionda og Radio Rai.
I dialog med Geminello Preterossi publiserte jeg «Mot Goliat. Manifest for demokratisk suverenitet» (Rogas, 2020), og min første diktsamling, «Et ansikt fra et tomrom» (Pequod, 2023), som vant meg Pegasus d’Oro-prisen i 2024 ved Ennio Flaiano-poesiprisen under 30 og Laurentum-SIAE-poesiprisen for unge talenter.
Jeg redigerte nyutgaven av Claudio Napoleonis «Forelesninger om det upubliserte sjette kapittelet i Marx» (Rogas, 2024).
I november 2025 ble boken “Eurosuicidio. Come l’Unione Europea ha soffocato l’Italia e come possiamo salvarci” («Eurosuicid. Hvordan EU kvalte Italia og hvordan vi kan redde oss selv») utgitt av Fazi med et forord av Lucio Caracciolo.
