oss 150 kroner!
Burkina Faso opprettet i mai 2026 et nytt suverent mineralfond kalt «Siniyan-Sigui» (Fonds souverain minier d’investissements du Burkina Faso – FSMIB). Dette skjedde gjennom et dekret vedtatt av Ministerrådet 21. mai 2026. Fondet er ment å være et uavhengig verktøy for å omgjøre inntekter fra mineraler (spesielt gull) til langsiktig økonomisk utvikling og større finansiell suverenitet.
Fondet, som finansieres av overskudd som genereres når internasjonale mineralpriser stiger over den statlig fastsatte referanseindeksen, vil ikke bli brukt til kortsiktige budsjettutgifter, men øremerket langsiktige, strategiske infrastruktur- og industriprosjekter. Dette skriver Peoples Dispatch.
For å omdanne «gruveinntekter til en brekkstang for bærekraftig utvikling og økonomisk suverenitet til fordel for folket i Burkina Faso», vedtok ministerrådet opprettelsen av Burkina Faso Sovereign Mining Investment Fund (FSMIB) 21. mai.
Den, også kalt Siniyan-Sigui, vil bli finansiert av overskudd som genereres når internasjonale mineralpriser – spesielt gull, som står for over 80% av landets eksportinntekter – stiger over referansepunktet som er satt av staten.
Fondet, som dermed genereres ved å utnytte den sykliske utviklingen i mineralpriser, vil ikke bli brukt til kortsiktige utgifter eller til å lette budsjettpresset. Det vil i stedet bli tildelt til bygging av langsiktig infrastruktur og industri, samtidig som avhengigheten av ekstern finansiering for store, strategiske prosjekter reduseres.
Mot økonomisk suverenitet
Opprettelsen av dette fondet er det siste i en rekke tiltak iverksatt av den populære suverenistiske regjeringen for å kanalisere gruveinntekter – som tidligere ble trukket ut av landet – til nasjonal utvikling.
Historisk sett var gruveindustrien i Burkina Faso utenlandsk eid. Bare én industrigruve i landet var innenlands eid – av en tidligere minister, som hans private selskap – da Roch Kaborés regime, støttet av sin tidligere kolonisator Frankrike, ble avsatt i et folkelig støttet militærkupp i 2022, midt i masseprotester mot Frankrike.
Ledet av kaptein Ibrahim Traoré konsoliderte den nåværende militærregjeringa, som utviste franske tropper fra landet, makten senere samme år med støtte fra protestbevegelsen, fagforeninger og andre progressive sivilsamfunnsgrupper.
Burkinas andel i gruvedriften har vokst mangedoblet. Ved utgangen av 2025 var seks av landets 15 industrigruver majoritetseid av Burkina Faso. Disse seks utgjør 40% av gruvedriften i landet, og tre av disse seks kontrolleres direkte av det statlige gruveselskapet. Dette skiftet fulgte nasjonaliseringen av fem utenlandskeide gruver tidligere i 2025.
Fondet mates primært av overskuddsinntekter når internasjonale mineralpriser (hovedsakelig gull) overstiger referansepriser fastsatt av staten. Disse overskuddene går ikke til vanlig budsjettbruk eller kortsiktig forbruk, men holdes adskilt.
Pengene skal brukes til strategiske, langsiktige investeringer i infrastruktur (veier, energi osv.), industrialisering og andre nasjonale prosjekter. Første investeringer er planlagt fra 2027. Målet er å styrke økonomisk uavhengighet, redusere avhengighet av ekstern finansiering og la fremtidige generasjoner nyte godt av dagens ressurser.
Dette er del av en større trend i Afrika der land søker større kontroll over naturressurser midt i høy global etterspørsel etter mineraler. Lignende fond finnes andre steder (f.eks. Ghana har et Minerals Income Investment Fund).
Les også: Africa’s resource nationalism: Trend or transformation?
Legg merke til at mens det norske Oljefondet ikke skal gå til investeringer i strategisk infrastruktur i hjemlandet skal fondet i Burkina Faso eksplisitt gå til nettopp investeringer i strategisk infrastruktur.
