oss 150 kroner!
Det europeiske og kinesiske byråkrati har historisk ulike utgangspunkt. Dette forklarer mye av de kulturelle og politiske forskjellene mellom Europa og Kina i dag.
Jeg har tidligere argumentert for at byråkratiet er konstanten i de europeiske staters historie. Da kruttrevolusjonen kom til Europa fra Kina i senmiddelalderen, ble krigene mellom alle småstatene mye dyrere. Kongene trengte byråkratiet for å beskatte befolkningen og for å administrere krigføringen. Boktrykkerkunsten var et effektivt verktøy for dette og førte til byråkratiets enorme vekst under eneveldet. På 1800 tallet var byråkratiene blitt så mektige at kongene ble detronisert og erstattet med demokrati som legitimerte byråkratienes videre eksistens og vekst.
Det europeiske byråkratiet ble formet i senmiddelalderen og tidlig moderne tid av ett spesifikt behov. Det var å organisere, finansiere og logistikksikre storskala krigføring. Som en følge av historisk stiavhengighet (path dependency) preger denne krigskulturen byråkratiet den dag i dag med en strengt vertikal, militærlignende kommandostruktur der regler trumfer individuelt skjønn. Mennesker reduseres fra unike individer til kontrollerbare saksnumre og statistiske enheter. Befolkningen betraktes dypest sett som et ressursreservoar som må overvåkes, registreres og skattlegges for å holde maskineriet i gang. Demokrati har ikke endret på dette, men tvert imot økt byråkratiets makt og innflytelse.
Det er interessant å sammenligne det europeiske byråkratiet med det kinesiske byråkratiet. Begge har fulgt stiavhengige, historiske utviklinger, men med forskjellige utgangspunkt. Der det europeiske byråkratiet ble skapt av krig og for krig, ble det kinesiske byråkratiet skapt for intern sosial orden, storskala naturkontroll og ideologisk ensretting. Mens europeiske stater vokste frem ved å kjempe mot eksterne fiender, vokste den kinesiske staten frem for å kjempe mot naturen. Det gjaldt spesielt de katastrofale oversvømmelsene fra Den gule flod.
Kinas byråkrati ble formet for å mobilisere millioner av bønder til konstruksjon og ikke primært destruksjon (krig). Dette skapte et teknokratisk byråkrati som målte sin suksess i fysisk kontroll, infrastruktur og økonomisk styring ovenfra og ned. Det første profesjonelle embetsverket ble etablert for over 2000 år siden og for å bli byråkrat måtte kandidatene bestå ekstremt harde eksamener. Det handlet ikke om militær strategi, men om moralsk oppdragelse og rituell orden (Konfuciansk filosofi). Men den underliggende politiske filosofien var legalismen som hevdet at mennesket var grunnleggende egoistisk og uregjerlig og at samfunnet måtte styres gjennom ufravikelige lover, strenge straffer og total statlig kontroll. Denne tankegangen lever i beste velgående under Det kinesiske kommunistpartiet i dag. Partibyråkratene ser på seg selv som de eneste kapable til å oppdra og lede befolkningen og krever absolutt ideologisk konformitet. Systemer som sosial kreditt, ansiktsgjenkjenning og total digital overvåking er ikke fremmede elementer i Kina. De er den logiske, høyteknologiske fullbyrdelsen av det 2000 år gamle legalistiske behovet for total samfunnskontroll og harmonisering.
Det kinesiske byråkratiets viktigste oppgave gjennom historien har vært og er stabilitet og kontroll. Den dypeste drivkraften i kinesisk historie er frykten for indre splittelse, borgerkrig og kaos. Hver gang et dynasti har falt, har det ført til millioner av dødsfall og utenlandsk invasjon.
Mens det kinesiske byråkratis oppmerksomhet i hovedsak har vært rettet innad, har det europeiske byråkratis oppmerksomhet vært rettet mot ytre fiender. At Europa i senmiddelalderen og moderne tid besto av mange småstater er årsaken til dette. Frykten for krig avtok etter den andre verdenskrig og byråkratiet har siden rettet sitt søkelys mot nye fiender som fattigdom, terror, narkotika, klimakrise med mer. Arbeidsmetodene er de samme og er basert på krigslogistikken som veiviser.
Forskjellen på det kinesiske og det europeiske byråkrati forklarer hvorfor den industrielle revolusjon startet i Europa. Gjennom tidene har kineserne vært først ute med mange nye oppfinnelser. Papir, krutt, kompass og boktrykkerkunst er eksempler på det. Men det var først i Europa at disse oppfinnelsene ble kommersialisert og masseprodusert. Det frie marked er nødvendig for at oppfinnelser skal masseproduseres og de mange småstatene i Europa tvang fyrster, konger og byråkrati til å akseptere handel og industri som kilde for beskatning. I Kina som var et stort rike, ble marked motarbeidet av frykt for at det skulle føre til indre instabilitet og kaos. Byråkratiet i Europa har derfor vært mer åpent for innovasjoner og kapitalisme enn byråkratiet i Kina.
De europeiske byråkratiene måtte fra starten lære av byråkratiene i andre land. Ellers risikerte et land å tape krigen. Byråkratiene kopierte derfor andre lands strategier som syntes effektive for krigføring. Et eksempel er at da Sverige under Gustav II Adolf på 1600-tallet revolusjonerte krigslogistikken og skatteinnkrevingen, kopierte resten av Europa raskt den svenske modellen. Nasjonale byråkratier er fortsatt opptatt av hva andre lands byråkratier gjør. Dette kan forklare at dagens byråkratier kopierer ideer som unnfanges globalt i tankesmier, universiteter eller overnasjonale byråkratier. Eksempler på dette er det grønne skiftet, masseinnvandring, identitetspolitikk med mer. Disse ideene bearbeides i nasjonale byråkratier og presenteres for politikerne som tekniske og økonomiske nødvendigheter. Politikerne har deretter ikke andre valg enn å stemme for byråkratienes løsninger. Det er vanskelig for politikere å overprøve ekspertene i byråkratiene. Da krigene herjet i Europa, ble dårlige byråkratiske strategier konfrontert med virkeligheten gjennom tap på slagmarken. I dag møter nye byråkratiske tiltak mye svakere konfrontasjon med virkeligheten med den risiko det innebærer for et lands frihet og velstand.
At det kinesiske byråkratiet historisk har vært orientert innad i mye større grad enn de europeiske, forklarer at identitetsideologi, masseinnvandring, grønt skifte med mer ikke har fotfeste der.
Konklusjon
Både det europeiske og det kinesiske byråkrati er produkt av historiske, stiavhengige prosesser, men utgangspunktene var ulike. Byråkratiet i Europa hadde som oppgave å sikre ressurser og utøve logistikkstyring for kongens kriger som følge av at Europa besto av mange småstater. Fienden var ekstern, og kapitalisme ble akseptert som kilde for ressurser og beskatning. Kina var et stort rike og byråkratiets oppgave var å hindre indre instabilitet, borgerkrig og kaos samt forebygge naturkatastrofer. Handel og industri ble sett på som potensielt destruktive og motarbeidet. Den historiske forskjellen mellom Europa og Kina forklarer hvorfor europeiske land eller land med europeisk kultur har vært mer krigerske mot andre land enn Kina. Som følge av ulike historiske opphav er de europeiske byråkratiene mye mer påvirkbare av eksterne forhold som ideologiske strømninger og overnasjonale byråkratier enn det kinesiske byråkratiet.
Denne artikkelen ble publisert på bloggen til Halvor Næss.
Les også:
