oss 150 kroner!
Da statsminister Gunnar Knutsen og hans kolleger sikret Norge kontroll over vannkrafta gjennom hjemfallsretten la det grunnlaget for en nasjonal industri basert på vannkraft med Hydro som det første eksemplet. Masseproduksjonen av kunstgjødsel basert på Birkeland–Eyde-prosessen brukte en elektrisk lysbue for å framstille nitrogenbasert kalksalpeter som ble brukt til gjødsel. Dette ble også epokegjørende for internasjonalt landbruk.
Dette var det materielle grunnlaget for det som seinere skulle bli den norske velferdsstaten.
Jens Evensen hadde en avgjørende rolle i å sikre Norge kontroll over oljeutvinning på norsk kontinentalsokkel på 1960-tallet. Som ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet ledet han Kontinentalsokkelutvalget (1963–1965) som utarbeidet det juridiske grunnlaget og de første reglene for petroleumsvirksomhet på norsk sokkel. Han var sentral i å utforme kongelig resolusjon av 9. april 1965, som etablerte det norske konsesjonsregimet – med statlig kontroll, krav til grundig leting, royalty og skatter til staten – og sikret at ressursene tilhørte den norske stat.
Dette var grunnlaget for det norske oljeeventyret.
Dagens anti-norske «ledere» har langt på vei klart å søle bort det første grunnlaget ved å sørge for (gjennom EØS-avtalen) at det er EU som styrer norsk kraftpolitikk.
Vi ser nå også at EU vil bringe den norske sokkelen inn under EØS-reglene og forræderiet ville da bli komplett.
Vi har ledere som når de sitter med straight flush på handa vil klare å tape mot en motstander som sitter med par i kløver.
Thorium-revolusjonen
Vi står nå overfor en sannsynlig teknologisk revolusjon som kanskje vil kunne ha like stor betydning som de to førstnevnte til sammen, nemlig overgangen til smeltet salt thorium-reaktorer (ofte kalt LFTR – Liquid Fluoride Thorium Reactor eller thorium-MSR) er en type avansert kjernekraftreaktor.
Kina er kommet langt innen utviklinga av slike reaktorer.
I november 2025 annonserte de et historisk gjennombrudd: Verdens første thorium-til-uran-konvertering i en operativ reaktor, med gyldige eksperimentelle data. Dette bekrefter teknisk gjennomførbarhet for thorium-syklusen i smeltet salt-system.
De tar sikte på å bygge 10 MW småmodulær demonstrasjonsreaktor innen 2029 for å verifisere kommersiell levedyktighet og bygge forsyningskjede. 100 MW demonstrasjonsprosjekt innen 2035, med mål om kommersialisering mot 2040.
Hva har dette med Norge å gjøre?
Svært mye, viser det seg.
Norge sitter på en gullgruve – bokstavelig talt – i form av enorme thorium-reserver i Fensfeltet i Telemark. Med Kinas banebrytende teknologi for thorium-reaktorer kunne vi innlede et nytt nasjonalt industrieventyr, fri fra vestlig hegemoni og fossilavhengighet.
Forestill deg ei regjering med formatet til Gunnar Knudsen og Jens Evensen: De ville ikke ha nølt med å gripe muligheten for et strategisk partnerskap med Beijing, sette Norges behov først og sikre energisuverenitet for generasjoner.
Historiske paralleller: Fra vannkraft til olje – og nå thorium?
Gunnar Knudsen, den liberale statsministeren som på begynnelsen av 1900-tallet sikret nasjonal kontroll over vannkrafta, la grunnlaget for Norges industrielle oppblomstring. Han forsto at naturressurser må tjene folket, ikke utenlandske monopoler. Jens Evensen, den legendariske forhandleren bak oljeavtalene på 1970-tallet, sikret statlig eierskap og maksimal verdiskapning fra Nordsjøen, til tross for press fra stormaktene.
I dag mangler vi slike ledere. Den sittende regjeringa, som er slavebundet av Brussel og Washington, lar oljefondet spekulere i våpen og miljøødeleggelse mens vi importerer energi og ignorerer thorium-potensialet. Et samarbeid med Kina kunne endre dette – en «thorium-allianse» som kombinerer norske ressurser med kinesisk innovasjon for bærekraftig energi.
Norges skjulte skatt: Thorium i Fensfeltet
Fensfeltet-depotet i Telemark rommer anslagsvis 87.000 tonn thorium, et biprodukt fra utvinning av sjeldne jordarter – Europas største kjente forekomst.
Dette tilsvarer potensielt 100 ganger energien fra Norges oljereserver, ifølge regjeringas egen thorium-komité.
Selskaper som Rare Earths Norway leder an i utviklinga, og har nylig inngått avtaler med danske Copenhagen Atomics for å utnytte thorium som drivstoff i smeltet salt-reaktorer.
Vi har vært kritisk avventende til utnytting av dette feltet fordi det har vært en fare for at man ville legge opp til svære miljøskadelige dagbrudd.
Nå bør den faren være over. Moderne metoder tillater miljøvennlig utvinning under jorda. Dette minimerer avfall og radioaktivitet, i kontrast til den miljøfiendtlige uran-driften som vestlige atomkraftverk baserer seg på.
Kinas lederskap: TMSR-reaktoren viser veien
Mens Vesten klamrer seg til utdatert teknologi, har Kina tatt føringa. Deres Thorium Molten Salt Reactor (TMSR-LF1) i Gansu-provinsen oppnådde thorium-uranium-konvertering i 2025, det første i verden.
Dette flytende salt-reaktoren er sikrere enn tradisjonell design – ingen risiko for nedsmelting, minimalt langvarig avfall – og planlegges kommersiell utrulling innen 2030.
Programmet, som ble lansert i 2011 av Chinese Academy of Sciences, har gått fra lab til engineering-verifisering, og demonstrerer thoriums potensial for storskala bruk.
Kina viser at multipolart samarbeid fungerer: De utnytter thorium for energisikkerhet, mens Norge kunne bidra med råvarer og motta teknologi i retur.
Et hypotetisk initiativ: Norsk-kinesisk thorium-allianse
Tenk deg en regjering inspirert av Knudsen og Evensen: De ville initiere en bilateral avtale med Kina, kanskje gjennom et «Thorium Energy Partnership». Norge tilbyr tilgang til Fensfeltet-thorium og Kina deler sin TMSR-teknologi.
Et joint venture kunne bygge en pilotreaktor i Norge, f.eks. i Telemark, med 70% av verdikjeden lokalt – et nytt «Thoriumfond» for å reinvestere i grønn industri. Investeringer på 50-100 milliarder kroner over ti år ville skape jobber, redusere CO2-utslipp, hvis nå det skulle være et mål, og posisjonere Norge som Europas thorium-hub.
Dette står i kontrast til dagens avhengighet av importert uran og fossile kilder, og ville styrke geopolitiske bånd med Kina uten å selge ut nasjonale interesser.
Det finnes allerede spirer. Norske aktører som Ocean-Power og Norsk Kjernekraft utforsker flytende thorium-reaktorer med Copenhagen Atomics, med fokus på lavkost energi til industri.
Et djupere samarbeid med Kina kunne akselerere dette, spesielt siden Norge og Kina allerede har energi-dialoger.
Miljø- og sikkerhetsgevinster
Mens vindkraft er miljøskadelig og aldri vil kunne sikre stabil basiskraft er thorium-reaktorer er et miljøvennlig alternativ: Lavere risiko, mindre avfall, og utvinning uten overflateødeleggelse via hydrometallurgiske metoder.
Kinas TMSR reduserer radioaktivt avfall dramatisk sammenlignet med uran-baserte systemer.
Dette passer perfekt med Norges grønne image, men krever at vi bryter fri fra vestlige sanksjoner og anti-Kina-hysteri. I stedet for å subsidiere vindmøller som ødelegger naturen, kunne thorium gi stabil, billig kraft – og gjøre Norge til en multipolar aktør.
Tid for handling!
Norge har alt: Ressurser, kompetanse og historiske forbilder. Et partnerskap med Kina ville ikke bare sikre energisikkerhet, men også diversifisere økonomien bort fra olje og mot en multipolar verden. Dagens elite prioriterer NATO og EU over folket – det er på tide med ledere som setter Norge først. Thorium-eventyret venter; la oss ikke la det glippe til fordel for utenlandske interesser.
Norge og Kina: Thorium som drivkraft for en maritim renessanse
Mens Norge drukner i oljeavhengighet og EU-dikterte klimakvoter som kveler nasjonal industri, ligger muligheten for en ekte renessanse rett foran oss. Vårt hypotetiske thorium-samarbeid med Kina kunne utvides til å gjenopplive verftsindustrien og sjøfarten – to stolte norske tradisjoner som har blitt ofre for globalistisk utflagging og grønnvasking.
Da jeg møtte Mao Zedong på Tienanmen i 1970 var noe av det første han gjorde å rose Norge og norsk skipsfart. «Dere er jo den ledende skipsfartsnasjonen i verden», sa han. Vi kunne minne hans etterfølger Xi Jinping om dette i dag.
Forestill deg ledere som Gunnar Knudsen og Jens Evensen: De ville sett potensialet i thorium ikke bare som landbasert energi, men som drivstoff for flytende reaktorer og atomdrevne skip. Dette ville skape tusenvis av jobber, sikre energisuverenitet på havet og gjøre Norge til en multipolar maritim stormakt, fri fra NATO-avhengighet og vestlig hegemoni.
Fra olje til thorium: En maritim revolusjon
Norsk sjøfart og verftsindustri har lenge vært nasjonens ryggrad, men de siste tiåra har utflagging til lavkostland og EU-regler svekket dem. Ifølge Norges Rederiforbunds konjunkturrapport er norsk maritim sektor verdens femte største flåte målt i verdi, med stort potensial for grønn omstilling – men det krever nasjonal vilje.
Thorium-samarbeidet med Kina kunne katalysere en renessanse ved å integrere smeltet salt-reaktorer (MSR) i skipsdesign. Kina leder an med sitt TMSR-program, og har allerede avduket planer for verdens største thorium-drevne cargoskip – et 14.000 TEU-fartøy som kan seile i tiår uten drivstoffpåfylling.
Dette skipet, drevet av en 200 MW thorium-reaktor, viser hvordan teknologien kan revolusjonere kommersiell skipsfart, redusere utslipp og kutte drivstoffkostnader dramatisk.
Norge, med sin maritime ekspertise, kunne adoptere og tilpasse dette gjennom joint ventures, og bygge thorium-drevne skip ved norske verft som Ulstein eller Vard.
Flytende thorium-reaktorer: Nøkkelen til verftsrenessanse
Initiativet kunne starte med bygging av flytende thorium-kraftverk, som Ocean-Power og Copenhagen Atomics allerede utforsker i Norge.
Samarbeidet mellom norske Norsk Kjernekraft og Ocean-Power fokuserer på flytende konsepter som minimerer landbruk og utnytter Norges maritime styrke.
Med kinesisk TMSR-teknologi kunne vi skalere dette til fullskala produksjon ved norske verft, som Vard, som har vist gjennom NuProShip II-prosjektet at små Gen IV-reaktorer er gjennomførbare for skip.
Dette ville gjenopplive verftsindustrien, som i dag sliter med konkurranse fra Asia, ved å skape høyteknologiske jobber i skipsbygging og reaktormontering – en ekte nasjonal industrioppblomstring.
Ulsteins «Thor»-konsept illustrerer potensialet: Et 149 meter langt skip med thorium MSR som fungerer som mobilt ladestasjon for batteridrevne fartøy, perfekt for cruise- og fergetrafikk.
Eksperter fra Institutt for Energiteknikk (IFE) ser thorium som det mest lovende maritime drivstoffet, med lav risiko og minimalt avfall.
Et norsk-kinesisk partnerskap kunne produsere slike skip i Norge, med thorium fra Fensfeltet og teknologi fra Beijing, og sikre at 80% av verdikjeden forblir nasjonal – inspirert av Evensens oljeavtaler.
Geopolitiske gevinster: Uavhengig sjøfart i en multipolar verden
Dagens «elite» prioriterer NATO-flåter og EU-subsidierte vindmøller som ødelegger kysten, mens thorium kunne gi Norge suverenitet på havet. Kinas thorium-cargoskip, som matcher USAs ubåt-reaktorer i kraft, viser veien mot utslippsfri skipsfart uten fossilavhengighet.
Norge kunne eksportere thorium-drevne skip til verden, revitalisere sjøfarten som står for nesten halvparten av nasjonale utslipp, og bidra til global grønn omstilling på norske vilkår.
Dette ville styrke båndene til Kina, motvekt til vestlig sanksjonspolitikk, og gjøre norske verft til hub for neste generasjons maritim teknologi.
Oppfordring: Sett Norge først – gjenreis verft og sjøfart!
Med thorium-alliansen kunne vi bryte oljefella, skape en maritim renessanse og sikre framtida. Det er tid for ledere som prioriterer folket over Brussel og Washington. La thorium drive Norge mot ei sjølstendig, bærekraftig framtid på havet!
Tragedien: De kommer til å gi det bort
Dette er Norges enorme muligheter. Men med de inkompetente klovene som befolker den norske regjeringa og omkringliggende herligheter, komme regjeringa til å gi bort disse ressursene også til EU.
De har forrådt oss når det gjelder vannkrafta.
De er i ferd med å forråde oss når det gjelder sokkelen.
Det er ingen grunn til å tro at de ikke kommer til å forråde oss også når det gjelder thorium.
De er vår tids omvendte kong Midas: Alt de tar på blir til gråstein.
