oss 150 kroner!
EU-debatten tar seg opp i disse dager. Her kommer noen poenger som jeg knapt har sett gjennom et langt liv som NEI-debattant.
Når det gjelder EU-rettsaktene (direktiver, forordninger) som ble tatt opp til behandling i regjering i 2025 og som sprengte samarbeidet mellom Ap og Sp, kommenterte Rødts leder temaet på denne måten:
– Vi må si tydelig ifra til EU om at vi ikke godtar reglene som formaliserer ordningen med opprinnelsesgarantier eller gir korte tidsfrister for behandling av vindkraftsaker. Resten må det la seg gjøre å innføre, sier Martinussen.
(min utheving, fra et intervju med NRK)
Dette er oppsiktsvekkende. Rødt, SV og Sp har også tidligere stemt for rettsakter de mener er lite problematiske.Men da glemmer de at håndhevelsen av sjøl en «uproblematisk» rettsakt vil ligge i Brussel, hos ESA og EFTA-domstolen.
EU-rettsakter som innlemmes blir lov i Norge. Disse partiene burde da insistere på at norske lover skal håndheves av våre egne myndigheter. Derfor bør man stemme mot å innlemme et hvert EU-direktiv!
Er det fornuftig, så stemmer man uansett imot, men foreslår å innføre en tilsvarende lov i Norge. Da vil nyttig grensekryssende standardisering og samarbeid fortsatt kunne skje, men på en slik måte at håndhevelsen av slike lover tilligger norske myndigheter, og ESA og EFTA-domstolen har ingen myndighet over disse.
Videre er en egen-innført lov på samme felt også reversérbar, den kan endres av Stortinget. Mens en innlemmet EU-rettsakt er uhyre vanskelig å oppheve eller endre.
Disse svært vesentlige poengene er åpenbart ikke oppdaget i Nei-partiene Rødt, SV og Sp.
Det er knapt oppdaget av noen til nå, og er et veldig tungt argument for Norge ut av EØS, og inntil da: alltid benytte den til nå (nesten) ubrukte reservasjonsretten.
Her er hva Gro Harlem Brundtland sa om reservasjonsretten da hun skulle overbevise Stortinget i 1994:
«Regjeringen, norske parlamentarikere og representanter for organisasjonene, skal ivareta norske interesser i EØS-sammenheng. Det skal vi gjøre sammen med våre nordiske naboer, våre EFTA-partnere og i samarbeid med EF-landene. Regjeringen vil aktivt bruke de nye muligheter som EØS-avtalen gir oss til å forme morgendagens regelverk i Europa.
Og vi vil være rede til å bruke den retten avtalen gir oss til å motsette oss at forslaget blir til felles EØS-regel, dersom vi finner det nødvendig.»
– Fra hennes innlegg i Stortinget under behandlinga der av EØS-avtalen. Se spesielt siste setning.
I debatten la hun til at «vi har ikke fremforhandlet vetoretten uten å skulle ville bruke den».
Jeg er blant mange EU-motstandere som trodde og har skrevet at reservasjonsretten mot EU-direktiver aldri har vært brukt av noen norsk regjering. Når det gjaldt Postdirektivet som AP-landsmøtet i april 2011 krevde reservasjon mot, har min oppfatning vært at Stoltenberg.regjeringa bare trenerte saken til valget i 2013, slik at Erna kunne banke Postdirektivet gjennom etterpå. Men her er oppdatert informasjon fra Morten Harper, Nei til EU: Regjeringa la faktisk ned veto mot Postdirektivet (de reserverte seg formelt) i EFTA- og EØS-komiteen. Han skriver til meg på e-post:
«Regjeringen meddelte EU og de andre EFTA-landene at man avviste direktivet. Så vetoretten ble brukt. Det som uteble var noe mottrekk fra EU-siden, som jo er interessant nok. Se f eks denne saken der Solberg-regjeringen sier den skal oppheve reservasjonen. Om dette ikke var meddelt, ville det ikke være noe å oppheve, se her»
Så langt MH. Dette demonstrerer noe bra: Det er faktisk mulig å benytte reservasjonsretten mot et direktiv. Stoltenberg-regjeringa gjorde det. Motvillig, men de har vist ettertida at det går an.
Vi som hele tida har sagt: Reservasjonsretten er aldri blitt brukt, må endre det til:
Reservasjonsretten er blitt brukt en gang, sjøl om neste regjering meldte at de trakk den tilbake. Men dette viser at den kan brukes!
Her er en grundig forklaring av reservasjonsretten i EØS-avtalen (også kalt vetoretten).
Trondheim
