oss 150 kroner!
Ifølge Europower får norske strømkunder dekket om lag 4,5 milliarder kroner i strømstøtte i januar 2026 alene. I perioden fra november 2025 til utgangen av november 2026 anslår regjeringen at det samlede beløpet til strømstøtte vil beløpe seg til rundt 11 milliarder kroner.
Disse midlene er skattepenger, hentet direkte fra statsbudsjettet. I praksis overføres pengene til kraftselskapene, som deretter trekker strømstøtten fra den enkelte kundes faktura, direkte til aksjeutbytte og for (privat) utbytter.
Konsekvensen for fellesskapet
Problemet er at disse milliardene tas fra samme statsbudsjett som finansierer velferdstjenester som helse, eldreomsorg og utdanning. Når store beløp brukes til å kompensere for høye strømpriser, reduseres handlingsrommet til andre samfunnsoppgaver tilsvarende beløpet som går til strømstøtte.
Til sammenligning kunne 11 milliarder kroner finansiert tannhelse inn i egenandelsordningen, noe mange har etterlyst i årevis.
Hvorfor har strømmen blitt så dyr?
Årsaken ligger i Norges tilknytning til EUs energimarked og prisdannelsen som skjer via kraftbørsen Nord Pool – som i dag er nederlandsk-eid, men tidligere var statseid.
På Nord Pool fastsettes strømprisen etter et såkalt marginalprinsipp:
Den dyreste kraften som trengs for å dekke etterspørselen, bestemmer prisen for all strøm – også den billigste. Det er den prisen «du og jeg» får strømregning etter
Dette betyr at:
Norsk vannkraft, som i snitt koster 12–15 øre per kWh å produsere, og va 30 øre før den går i i kraftmarkedet, kan ende opp med å bli solgt til samme pris som:
– Kullkraft (som koster ca. 1,50 kr per kWh inkludert CO₂-avgift å produsere), eller som:
– Gasskraft (som koster om lag 2,00 kr per kWh å produsere)
Dermed betaler norske strømkunder i praksis europeiske fossilpriser, til tross for at Norge har betydelig overskudd av fornybar vannkraft. Og ikke skulle betalt noe.
Resultat: Kunstig høye priser
Forskjellen mellom faktisk produksjonskostnad og markedspris gir enorme overskudd i kraftmarkedet. Denne gevinsten tilfaller i stor grad aktører på kraftbørsen – ofte omtalt som finansielle kraftspekulanter – mens regningen sendes til norske husholdninger.
Denne situasjonen har oppstått etter Norges tilknytning til EUs energiunion og energibyrået ACER, som begrenser nasjonal kontroll over strømpriser og kraftflyt. Tidligere statsminister Erna Solberg (Høyre) og tidligere olje- og energiminister Terje Søviknes (Fremskrittspartiet) har kostet landet dyrt. De forsøkte ikke engang å stoppe galskapen med det såkalte «handlingsrommet i EØS-avtalen heller)
CO₂-kostnader for strøm vi ikke bruker
Et særlig paradoks er at norske strømkunder indirekte betaler for CO₂-avgifter knyttet til europeisk fossil kraft, selv om:
– Norge har overskudd av ren vannkraft
– Norsk kraftproduksjon i seg selv ikke gir slike utslipp
– Likevel prises strømmen som om den var produsert med kull og gass.
Strømstøtte som driver prisene opp
Strømstøtten trekkes fra fakturaen, men går i realiteten til kraftselskapene. Samtidig er det rimelig å anta at lavere regning med strømstøtte fører til noe høyere forbruk.
Økt etterspørsel bidrar igjen til høyere markedspris — noe som innebærer at statsbudsjettet indirekte bidrar til å presse strømprisene ytterligere opp.
Flere kostnader veltes over på kundene
I tillegg betaler norske strømkunder for:
- Utenlandskablene.
- Driften av Reguleringsmyndigheten for energi (RME).
- Økt byråkrati knyttet til markedsregulering og rapportering
Alt dette inngår i strømregningen.
Et system som svekker tilliten
For mange fremstår helheten som et system der:
- Fellesskapets ressurser privatiseres.
- Risikoen sosialiseres.
- Og regningen sendes til vanlige husholdninger.
Ikke uten grunn stiller stadig flere spørsmål ved påstanden om at EØS-avtalen har tjent Norge godt l slik profitørene gjør, men konsekvensen for befolkningen er em omfattende økonomisk belastning.
