Rødt vil «avskrekke» USA på Grønland – hodeløs populisme

– Nå handler det om å avskrekke konkrete trusler fra USA og hindre en videre eskalering. Da må Norge stille opp med det som trengs, sier utenrikspolitisk talsperson i Rødt Bjørnar Moxnes til Klassekampen.

Blant annet mener han at det bør være aktuelt å sende norske fregatter til Grønland.

Igjen skal Rødt være enda mer militant enn de andre NATO-politikerne. Tyskland vil sende 13 mann, da må Norge sende Marinen. Slik tenker man i Rødt.

Denne politikken er feil på mange plan.

For det første er den ikke basert på det grønlandske folkets ønsker. Det finnes ingen partier på Grønland som har bedt om militær eskalering. Det er solid opinion på Grønland mot Trumps trusler, men det betyr ikke at man har bedt europeiske NATO-land om å «avskrekke USA».

Før i tida var Rødt opptatt av å lytte til hva undertrykte folk sjøl ønsker og legge vekt på det. Nå handler det om hva slags populisme som kan gi oppslag i Dagsrevyen.

For det andre er en militær eskalering av den typen Danmark, Tyskland, Norge og Rødt går inn for både uhensiktsmessig og skadelig. Folk på Grønland har ingen nytte eller glede av at NATO-land tar ut sin frustrasjon over Trump i form av meningsløse militærøvelser på Grønland.

Folk på Grønland ønsker fred og de ønsker å styre seg sjøl. De vil verken lystre Washington, København, Berlin eller Oslo.

For det tredje er denne politikken løsrevet fra virkeligheten.

USA har ifølge Forsvarsaftalen for Grønland fra 27. april 1951 (også kalt Grønlandstraktaten eller Defense of Greenland Agreement) så mange militære fullmakter og rettigheter de måtte ønske seg på Grønland. Dette var en avtale Danmark inngikk uten å ha spurt en eneste grønlender.

Avtalen gir USA betydelige militære rettigheter på Grønland, men understreker samtidig at Danmarks suverenitet over øya ikke blir krenket. Her er de viktigste rettighetene USA får:

• Rett til å opprette og drive forsvarsområder (defense areas): USA kan etablere, forbedre, vedlikeholde og operere militære installasjoner, baser, flyplasser, havner og utstyr i utpekte områder – uten å betale leie eller kompensasjon til Danmark. Dette inkluderer rett til å bygge, installere og operere fasiliteter for militært bruk.
• Fri adgang og bevegelse: USA har fri adgang til og ferdsel mellom forsvarsområdene over hele Grønland, inkludert territorialfarvann, til lands, til sjøs og i luften. Dette gjelder skip, fly og andre farkoster uten vesentlige restriksjoner (med mindre det er gjensidig avtalt noe annet). Fly kan fly over og lande hvor som helst i Grønland uten begrensninger utover det som er avtalt.
• Jurisdiksjon og immunitet i forsvarsområdene: USA har utvidet kontroll innenfor disse områdene, inkludert rett til å håndheve lover og regler der, og amerikanske borgere og selskaper er fritatt for dansk inntektsskatt på inntekter knyttet til avtalen.
• Varighet: Avtalen gjelder så lenge NATO-traktaten (North Atlantic Treaty) er i kraft, og den har ingen fast utløpsdato. Den kan ikke sies opp ensidig uten enighet mellom partene.

Avtalen understreker at USA skal bistå Danmark i forsvaret av Grønland og det nordatlantiske området basert på NATOs forsvarsplaner. Danmark beholder formell suverenitet, og danske myndigheter har rett til fri bevegelse overalt i Grønland.

Først i 2004 ble Grønland part i denne avtalen.

Det skjedde i form av Igaliku-avtalen (2004): Grønland ble med som part for første gang. USA forpliktet seg til å informere og konsultere Danmark og Grønland før vesentlige endringer i militær tilstedeværelse eller operasjoner. Nye forsvarsområder eller større utvidelser krever enighet mellom USA, Danmark og Grønland.

USA fikk også tillatelse til å oppgradere radaren på Thule (nå Pituffik) til bruk i missilforsvar, mot økonomisk og teknisk støtte til Grønland (f.eks. forskning, miljø, utdanning og lufttrafikk).

Pituffik Space Base (tidligere Thule Air Base) er i dag det eneste aktive amerikanske forsvarsområdet i Grønland. Tidligere baser (som Sondrestrom/Kangerlussuaq og Narsarsuaq) er overdratt tilbake.

Avtalen gir altså USA en svært vid militær tilstedeværelse og operasjonell frihet i praksis, men med krav om samarbeid og respekt for dansk (og nå også grønlandsk) suverenitet og medbestemmelse ved større endringer. Den er fortsatt det sentrale juridiske grunnlaget for USAs militære rolle i Grønland i 2026.

Vil Rødt «avskrekke» USA fra å bruke denne avtalen? I så fall hvordan?

– I fjor sendte regjeringen én fregatt, seks kampfly og vårt største forsyningsskip til Stillehavet. Vi stilte med store bidrag til okkupasjonen av Afghanistan og bombingen av Libya. Nå må viljen til å støtte våre nabolands selvforsvar være enda større enn viljen til å delta i amerikanske angrep på den andre siden av kloden, sier Bjørnar Moxnes.

Dette er en militant og hodeløs politikk. Trygve Slagsvold Vedum i Senterpartiet advarer mot det han mener er farlig tenkning. Han mener avskrekking kan føre til det motsatte av det man ønsker, og at det er uklokt å forsøke å “skremme” USA.

Den norske marinen har ingen rettigheter på Grønland, i motsetning til USA. En norsk militærstyrke måtte bli en del av en dansk kontingent. Og de vil ikke kunne foreta seg noe som helst dersom USA velger å fly inn flere soldater, slik avtalen gir dem rett til.

Militær opptrapping

Den grønlandske avisa Sermitsiaq skriver:

Fredag har to danske F-35-kampfly og et fransk tankfly gennemført en planlagt træningsøvelse i det sydøstlige Grønland.

Det oplyser Forsvaret i en pressemeddelelse.

Øvelsen gik ud på at træne lufttankning, langdistanceflyvning og sikkerhed under de barske forhold i Arktis-området, lyder det.

Ruten for de danske kampfly gik fra Flyvestation Skrydstrup i Sønderjylland og direkte til området omkring Kulusuk på den grønlandske østkyst.

Det franske fly kom fra en base i Sydfrankrig, hvor det fløj tilbage til efter endt træning.

Undervejs i øvelsen passerede flyene også Færøerne, skriver Forsvaret.

Sidste år gennemførte Danmark og Frankrig lignende øvelser, men det var med danske F-16-fly og på vestkysten.

Øvelserne skal ses som en del af den generelle styrkelse af luftoperationer i Arktis-området.

De bidrager ifølge Forsvaret til at opbygge fælles erfaringer i operationer under kolde, udfordrende forhold.

Forsvaret vil fortsætte med at lave øvelser i Arktis til lands, til vands og i luften. 

Derfor vil flyvninger med F-35-kampfly og tankfly fortsætte, lyder det.

Fredagens øvelse fandt sted, mens Danmark og en række Nato-lande er i gang med at øge den militære tilstedeværelse i og omkring Grønland.

Ifølge DR er transportfly fra Danmark, Frankrig og Tyskland i gang med at fragte danske og europæiske tropper til Grønland.

– Operationen er meget omfattende og sprænger rammerne for, hvad Forsvaret hidtil har prøvet, siger en unavngiven kilde til DR.

Mediet skriver, at dele af Jægerkorpset er landet i Grønland fredag. 

To F-35-kampfly er også blevet sendt til Grønland, mens et passagerfly fra Boeing er landet i Nuuk med et «større» antal soldater, lyder det videre.

Forsvarsministeriet og Grønlands regering fortalte onsdag om den større tilstedeværelse på et pressemøde.

Styrker fra en række Nato-lande skal deltage i den danske øvelse «Operation Arctic Endurance».

Dette er kolonimakta Danmark som tar seg til rette på Grønland uten å ha blitt bedt om det. Og det er dette Norge ifølge Rødt skal være en del av.

Demonstrasjoner i flere grønlandske byer

Sermitsiaq skriver:

Lørdag kl. 13 er der indkaldt til demonstration mod USA’s planer om at overtage Grønland, og det samme sker nu også i to andre byer.

I Aasiaat er der ligeledes demonstration kl. 13. Demonstrationen skal  starter ved hallen efterfulgt af et optog mod kommunekontoret:

– Vi opfordrer deltagere til at udvise sammenhold, tage et grønlandsk flag med, at passe godt på hinanden og behandle hinanden med respekt. Racisme, vold og hærværk accepteres ikke, skriver arrangørerne i et opslag på Facebook.

Også i Qaqortoq er der nu indkaldt til en demonstration med overskriften ‘Grønland ejes af grønlændere’, og arrangørerne ønsker at vise opbakning til de øvrige demonstrationer.

Vil den europeiske militansen ramme dem sjøl?

De europeiske styrkene kan naturligvis ikke foreta seg noe mot USA på Grønland. Ikke en eneste kommandant med vettet i behold ville gi ordre til ild mot USAs soldater. Det blir altså en militær demonstrasjonspolitikk uten hode og hale. I den grad den fører til noe, kunne det være å overbevise Donald Trump om at han nå definitivt vil la europeerne sitte med skjegget i postkassa i Ukraina. Slik sett kan demonstrasjonspolitikken bidra til et raskere nederlag for Vesten i Ukraina. Vi får se.